Det gir meg en helt spesiell følelse av tilfredsstillelse å spise blått godteri. Det føles forbudt på en spennende måte. E-133, stoffet som gir den blå fargen, var forbudt i Norge helt frem til 1999. Stoffet kan gi allergiske reaksjoner, og det anbefales for eksempel ikke at hyperaktive barn får spise matvarer som inneholder E-133. Noen hevder også at det er kreftfremkallende. Likevel spiser jeg, fra tid til annen, blått godteri med stor tilfredsstillelse. Det føles som rene ekstremsporten. Jeg lever på kanten når jeg tar et blått drops.

I det siste har det blitt ekstremsport å spise vanlig, norsk mat også. Kjøttdeigen har e.coli, kyllingene har kanskje influensa, og laksen føler seg visst ikke helt bra den heller, full av giftstoffer som den er. Dakars laksen. Derimot skal katten få leve, ifølge Stein Ivar Ormsettrød i Mattilsynet. Og i Sverige er kuene gale. Hva med oss mennesker? Kommer vi til å dø av mat snart?

Nesten hver gang du spiser noe som helst, får du i deg stoffer som kan gjøre deg syk. Det florerer av skumle stoffer i nesten all mat, men norske myndigheter legger lista for hvor skummel maten får lov til å være. Det er ikke meningen at vi skal bli syke av å spise - men det er heller ikke meningen at vi skal være hysteriske og uvitende. Å leve er i seg selv en risiko. Å trekke pusten, krysse gata eller bare det å oppholde seg i hjemmet er statistisk sett farlig. Jeg har ikke spesielt lyst til å bli innlagt på sykehus fordi jeg spiste kjøttdeig til middag, men jeg har heller ikke lyst til å bli låst fast i en tilværelse styrt av frykt.

Vi velger farlig hver eneste dag. Sjansen er større for at du skal bli syk fordi du velger et usunt kosthold enn for at du skal bli syk av gårsdagens tacomiddag. Det er lurt å være kritisk. Det er lurt å sette spørsmålstegn ved slakterienes kontrollrutiner når Gilde må trekke 65 tonn kjøttdeig fra markedet. Det er lurt å stille krav og forvente at norskproduserte næringsmidler skal holde en viss kvalitet. Men det er også lurt å vite hva man driver med, og det er lurt å beholde roen. Ja, du kan kreve kvalitet på råvarene, men du må også ta ansvar for å vite hvordan du selv skal behandle råvarene for å unngå å bli syk. Selv en kylling som vant VM i fjærfe-sunnhet kan gjøre deg dårlig hvis du ikke behandler kjøttet riktig.

Tusen takk til heimkunnskap-læreren min på barneskolen, som lærte meg riktig behandling av matvarer. I den fine, grønne permen min lå det ark på ark om mattrygghet og riktig kjøttsteking og håndvasking og rengjøring. Jeg husker alt frøken Berit lærte meg, og det er sannsynligvis den kunnskapen som gjør at jeg ikke er det minste redd for å spise hverken kylling eller kjøttdeig. Jeg velger å ikke være redd, fordi det ikke hjelper å være redd. Og de blå dropsene mine får dere aldri.

P.S: Kjære laksen. Håper du føler deg bedre snart.

Lill Kristin Syversen
Helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no