Mannen min og jeg har et fantastisk forhold. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom dagene uten ham ved min side. Han betyr alt for meg. For to år siden fikk jeg en kronisk psykisk sykdom som gjør at jeg i perioder ikke er helt lett å leve sammen med. Dette gjorde at vi fikk et noe anstrengt forhold. Han støttet meg og var svært tålmodig i begynnelsen, men i det siste har han virket noe mer fraværende.
Dette har vært vanskelig for meg, for jeg har følt et stort behov for å ha ham i nærheten i mine vanskelige perioder. Jeg har prøvd å forklare dette for ham, men han virker mindre interessert i å forstå meg nå. Han har alltid hatt et greit forhold til sin ekskone, noe jeg har støttet ham i, i og med at de har felles barn.
Han forteller at de har hatt mer kontakt etter at jeg ble syk, særlig i den tiden jeg var innlagt på sykehus. Jeg lurte på om det var fordi han trengte noen som kanskje forsto ham, men ifølge ham, har de ikke diskutert meg. De har vært på kino og kafé, gått turer og vært ute og spist bedre middager.
Det er dette som bekymrer meg. Jeg frykter at sykdommen skal ødelegge kjærligheten i mitt liv, at han forlater meg til fordel for henne. Hva kan jeg gjøre for å beholde ham? Jeg orker ikke tanken på en skilsmisse og et liv uten ham! Hva skjedde med løftet i gode og onde dager?
Solveig
Svar: Foreløpig har det ikke hendt annet enn at din mann har vært ute med sin tidligere kone, og det behøver slett ikke bety at han har tenkt å forlate deg. Han har vært åpen og fortalt deg det som har hendt. I denne situasjonen, som jeg forstår er svært vanskelig for deg, er det viktig at du ikke maler en viss mann på veggen og tar sorgene på forskudd.
Det mest ukloke du kan gjøre, er å bli sjalu, utsette ham for forhør og tydelig gi til kjenne at du føler deg usikker på hans kjærlighet. Fortell ham heller på en rolig og ikke anklagende måte at det er vanskelig for deg at han er så mye sammen med eksen. Det gjør deg utrygg og redd, og det du mest av alt trenger nå, er trygghet.
Spør om han kan vende tilbake til den typen kontakt han hadde med ekskona før du ble syk. Det lar seg ikke skjule at det kan være utfordrende å leve sammen med et menneske med en kronisk psykisk lidelse. Du har antakelig perioder hvor du ikke er i stand til å gi ham det samme som du kunne gi ham før du ble syk. Han på sin side må antakelig ta mer ansvar for hus, hjem og barn enn tidligere. Alt dette kan slite på forholdet.
Jeg tror det klokeste du kan gjøre for å beholde ham, er å forsøke å være like selvstendig som du var tidligere, og ikke klamre deg til ham, selv om det ikke er lett. Det er også viktig at ikke alt hjemme hos dere handler om sykdom, at du viser interesse for hvordan han har det, at dere også snakker om ting som opptar ham.
Jo mer livet deres ligner det dere hadde før sykdommen rammet, desto bedre vil jeg tro det er for forholdet deres. Jeg håper du har regelmessig kontakt med en psykolog eller psykiater som følger deg opp.
Bruk behandleren din som klagemur, ikke mannen din. Det er dessuten kjempeviktig at du sier fra hvis du kjenner forandringer i sykdomsbildet, slik at du eventuelt får justert medisinene dine og kanskje får tettere kontakt med behandleren din hvis du skulle bli verre.
Kanskje er det fornuftig at din mann innimellom er med deg til behandlingstimer slik at han får god informasjon om det som foregår. Jeg skrev tidligere at det er utfordrende å leve med et menneske som har en psykisk lidelse. Enda mer utfordrende er det for deg å få livet ditt og hverdagen til å fungere.
Jeg håper inderlig at dere sammen greier de onde dagene og fortsetter livet sammen.
Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no
