Politiske opprør er sjelden kost her i landet. Men nå har Jens Stoltenbergs regjering utløst raseri, etter forslaget om ny sykelønnsordning. Et samstemmig arbeidsliv med LO og NHO i front fant hverandre raskt og dannet en hard og uvanlig allianse. I partiene spredde opprøret seg som ild i tørt gress. Og kvinnene reagerer sterkest.
Kvinner flest sier blankt nei til forslaget som ble lagt fram av Stoltenberg-regjeringen. I en meningsmåling for KK, sier åtte av ti kvinner i alderen 18-50 år at forslaget er dårlig. Nesten like mange sier at kvinner vil tape ytterligere i lønnskampen, at flere utestenges fra arbeidslivet, at det blir vanskeligere å få fast jobb – og at mange vil lyve overfor mulige arbeidsgivere for å slippe å bli stemplet. Tallene KK har hentet inn i samarbeide med INFACT er en veldig alvorlig beskjed. Jeg har studert og gjennomført meningsmålinger i mange år og det er helt uvanlig med så entydige svar.
Min holdning som sjefredaktør for Norges største kvinneblad er også klar: Regjeringens første forslag rammer kvinner, særlig i den fasen av livet der vi er gravide eller har små barn. Å velte kostnadene over på arbeidslivet vil føre til at mange bedrifter, særlig de små og sårbare, vegrer seg for å ansette kvinner. Sykemeld dette forslaget og finn fram til mer konstruktive metoder for å få ned sykefraværet, var min umiddelbare kommentar.
Men det er selvsagt ikke bare hensynet til kvinnelige arbeidstagere som gjør at Regjeringen mister tillit og troverdighet i saken. Stoltenberg straffes også for klønete politisk håndverk. Det er egentlig ikke til å tro at så erfarne politiske ledere som Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen kaster en slik bombe, uten forvarsel. Avtalen om inkluderende arbeidsliv har en så sterk historie at den ikke kan brytes uten videre. Dette handler også om politisk moral og tillit.
I debatten på kk.no merker vi at dere som leser KK er engasjerte, først og fremst i bekymring for hvilke konsekvenser nye regler kan få for kvinnene. Men mange er også svært opptatt av at vi faktisk har et altfor høyt sykefravær i Norge. Jeg mener også at økende sykefravær er blitt et stort samfunnsøkonomisk problem. Vi har ikke lykkes med det såkalt inkluderende arbeidsliv heller. Det er minst like mange sykemeldte som før, 10 000 flere på attføring og 40 000 flere på uføretrygd.
En grunn til at sykefraværet går opp er at det er lettere å være borte fra jobben i et rikt land med generøse ordninger. Men en annen forklaring er også at det er tøffere i arbeidsmarkedet enn før, mer store krav til effektivitet og evne til å snu seg raskt. Jobbene vår endrer seg hele tiden, ikke minst i kjølvannet av den teknologiske revolusjonen og hardere konkurranse.
Derfor må vi også jobbe for å bedre arbeidsmiljøet og sørge for at flere får etterutdanning, slik at de ikke støtes ut av arbeidsmarkedet. Store spørsmål, dette, som Regjeringen tok for lett på. For å gå løs på utfordringene er det viktig at både arbeidsgivere og arbeidsgivere har mulighet til å være med på lag. Personlig tror jeg at alt som bedrer folkehelsen også påvirker vår glede og evne til å jobbe.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
LES OGSÅ:
