Spørsmål: Jeg har kommet i en vanskelig valgsituasjon i livet mitt og skriver til deg både for å rydde i mine egne tanker, og kanskje å få et råd fra deg. Ved flere anledninger har jeg erfart at det kan hjelpe å skrive ned sin tvil. Da åpenbarer ofte løsningen seg. Jeg håper det vil skje nå også. Kort fortalt: For fire år siden, kort etter at vi hadde feiret sølvbryllupet vårt i stor stil med familie og venner, fortalte min mann meg at han var i tvil om han ville fortsette å leve med meg. Han trengte å bo for seg selv en tid for å finne ut av hva han ville gjøre. Denne nyheten kom som et fullstendig sjokk på meg. Riktignok hadde jeg en tid følt at han var litt fjern, og vi hadde sex mye sjeldnere enn før.
Den flotte sølvbryllupsfesten, som han insisterte på at vi skulle holde, hadde imidlertid beroliget meg. Vel, han flyttet til en bra leilighet, som jeg senere fikk vite at han hadde kjøpt en tid før sølvbryllupet, og der klarte han seg tilsynelatende fint, ifølge våre barn. Ikke bare klarte han seg, han var i godt humør og full av arbeidslyst. Med jevne mellomrom tok han seg korte avstikkere til København, en by han alltid har likt å besøke. Så kom det for en dag, da, det som ante meg ville komme. I flere år hadde han hatt en elskerinne i København. Dette fortalte han meg en ettermiddag vi hadde avtalt å møtes for å diskutere framtiden. Nå ville elskerinnen, som selvsagt var 15 år yngre enn meg, flytte sammen med ham i København, dit han høyst beleilig var blitt forflyttet. Jeg kan ikke beskrive den sorgen og skuffelsen jeg følte ved å ha blitt ført bak lyset i flere år. Inntil dette hadde jeg hatt et håp om å få ham tilbake, for jeg elsket ham fremdeles. Nå grep også sinnet meg, og jeg bestemte meg der og da for at jeg ikke ville la meg knekke. Til tross for at han hadde behandlet meg på en tarvelig måte, døde ikke følelsene for ham helt. Skilsmissen ble ordnet i siviliserte former. Jeg satt igjen med en god økonomi, barnas lojalitet og jobben min, som betrodd og godt avlønnet sekretær på et advokatkontor. Etter et par år begynte en av klientene å vise sin interesse for meg. Det var deilig å føle seg verdsatt igjen. Han er enkemann, er snill, hensynsfull, fem år eldre enn meg, med god økonomi. Foreløpig bor vi hver for oss. Jeg blir mer og mer glad i denne mannen, selv om jeg ikke elsker ham slik jeg elsket min eksmann. Men så kommer et nytt sjokk. Jeg får telefon fra København, det er min eksmann som ber om å få møte meg. Han forteller at det er slutt mellom ham og den nye kvinnen. Han innser at han har gjort sitt livs feilgrep og ber om å få en ny sjanse hos meg. Han ber om at vi kan ta opp kontakten framover for å se om det kan nytte å flytte sammen igjen. Det han ikke forteller meg da, men som jeg
senere får vite, er at han er operert for prostatakreft. Kreften har spredd seg, men ser ut til å holdes i sjakk. Han går på mange medisiner, men er fremdeles arbeidsfør og regner med å gå av med pensjon om et par år. Hva vil han med meg? Er det virkelig slik at han fremdeles er glad i meg, eller trenger han en støtte og en sykepleier i årene framover? Jeg tror helst det siste. Samtidig har jeg ennå varme følelser for ham, og synes synd på ham. Skylder jeg denne mannen noe som helst? Det er vondt å tenke på at han skal tilbringe resten av livet syk og alene. Hva gjør jeg?
Kvinne i villrede
Svar: Jeg kan ikke la være å lure på om det i virkeligheten var din manns nye kvinne som gjorde det slutt, fordi han nå er syk, betraktelig eldre enn henne og antakelig langt fra den elskeren han en gang var. Operasjon for prostatakreft skader potensen hos mange. Kommer han krypende tilbake til deg i mangel av annet alternativ, eller er han virkelig en mann som angrer og savner det han en gang forlot? Uansett, det må være klokt av deg å se situasjonen an en god stund etter at han har flyttet hjem.
Det er ikke sikkert han nå er den mannen du en gang elsket. Hvis han har endret seg til å bli en nedstemt, pessimistisk person som bare er opptatt av seg selv og sykdommen sin, er det ingen tvil om at det blir litt av et offer for deg å ta deg av ham. Tar han sin endrede livssituasjon med mot og optimisme, og makter han å gi deg en følelse av å være verdsatt og elsket, kan det bli en god opplevelse for deg å gi ham omsorg og støtte framover.
Du blir nødt til å fortelle din nye venn om det som har skjedd. Hvordan vil han stille seg hvis du sier at du ønsker å treffe din eksmann med jevne mellomrom? Gjør han det slutt, eller tåler han å leve i usikkerhet om hva du vil velge inntil du har bestemt deg? Muligheten for at du kaster vrak på en trygg og hyggelig framtid til
fordel for en trist framtid som sykepleier for en svekket mann som du ikke skylder noe, er der. Det første du bør gjøre, er faktisk å snakke med din nye venn slik at du kjenner hans reaksjon og vet hvor du står i forhold til ham. Jeg synes du har lov til å tenke på din egen velferd nå etter alt du har vært gjennom. Det er ikke hjerteløst av deg å la ham ta konsekvensene av valget han gjorde for fire år siden. På den andre siden, hvis du fremdeles elsker ham, er det antakelig verre for deg å slå hånden av ham enn på nytt å bli den støtten han ønsker seg, uansett hvordan det går med ham framover.
Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no
