Da sommerens værdebatt herjet som verst, kunne man lure på om lynet bokstavelig talt slo ned i hodet på enkelte. En psykolog fikk seg til å advare om at barna kom til å bli triste og humørløse når de skulle på skolen igjen, fordi det hadde regnet hele sommeren. Vi voksne risikerte å starte opp utslitte og uten arbeidsglede, om jeg forsto ham rett. Djevlene høljet ned hele ferien, og svartsynet overtok for sommerdrømmer.

Men det skulle altså vise seg at vi overlevde sommeren 2007 også. Barna gledet seg til skolen, og en varm dag sent i august plantet vi roser i alle farger, kjøpt til halv pris. De blomstrer fortsatt, og vi sitter ute til langt på kveld. Det er ikke engang sikkert at høstdepresjonen avløser sommersorgen, ellerat det totale vintermørket kommer deretter, før vårtrøttheten sender oss i søvn. Eller?

Med en humoristisk (ikke psykologivitenskapelig!) undertone har vi denne uken utarbeidet en test i KK, der du kan sjekke ut din positive kraft. Har du overskudd og humør, kan du studere om det ikke er noe i at din egen tankekraft kan trigge lysere ideer.

Litt mer alvorlig er skuespilleren Dennis Storhøi inne på hvordan vi bryter bølgene når livet går oss imot. Han er mannen som elsker havet, til tross for at han for ti år siden var nær ved å drukne. Slik ser han på det: «Livet kan ikke bare være oppturer. Først når du avfinner deg med at alt er svart, kan det bli bedre. Når du gjør det, bryter du forbannelsen.»

Hvor ofte blir vi ikke også slått av at de som har mest å kjempe med, ofte er de som syter minst. Kanskje er det en måte å overleve på. Men kanskje er det også slik at møtet med smerte kan utløse en ny form for livsglede, og iallfall en større erkjennelse og respekt. Jeg er full av beundring for slike som MS-rammede Elin Gundersen og Siw Hellsten, som i ukens papirutgave av KK bidrar i beretningen om forskjellene mellom mennesker som ingen rår over, men der helsepolitiske valg bestemmer livskvaliteten.

Om deler av sommeren regnet bort, er det noe forsonende over høstens melankolske drag. Forventningene våre er ikke like skyhøye. Folk er mer seg selv om høsten, ikke så fordømt lykkelige hele tiden. Det er i grunnen helt ok. Snart kan vi se sceneversjonen av «Breaking the Waves» med Dennis Storhøi, eller pakke oss inn i pleddene og gå løs på dvdbunken av deilige triste filmer.

Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no