Året i Oslo startet dystert, med fire voldtekter/voldtekstforsøk. Dette er, som Hilde Haugsgjerd skriver, ubehagelig for byens kvinner. Dette er byen min, gatene mine. Jeg bor her. Min kropp er ikke fritt vilt selv om jeg går gjennom en folketom gate. Du kan trekke det ut i ytterste konsekvens og si at jeg skulle kunne spasere naken hjem - det er fortsatt ikke lov til å røre meg mot min vilje. Bot for blotting skulle vært den verste reaksjonen.
Meninger som de Haugsgjerd forfekter, legger stein til byrden for voldtekstofre. En skam- og skyldfølelse som jeg ser for meg at mange allerede sliter med, blir neppe mindre av at Haugsgjerd holder opp pekefingeren og sier at «Hadde du gått tidligere hjem, hadde det kanskje ikke skjedd.» Implisitt: heng ikke rundt på bar til stengetid - slik utsvevende livsførsel setter deg i fare.
Hvorfor i all verden skal ikke jeg få lov til å være ute så lenge jeg vil? Hvem pokker er du som krever at jeg skal betale 200 kroner i taxiregning for å slippe en 20 minutters spasertur? Haugsgjerds uttalelser viser dessuten meget tydelig at hun lever i en annen verden enn unge kvinner som liker å benytte seg av urbane tilbud - enhver som har stått alene i drosjekø natt til søndag, vet hvor morsomt det er. Takke meg til å rusle hjem, framfor grafsing og øltåkete sjekkeforsøk i drosjekøen.
Og når Haugsgjerd skriver at vi må sørge for å få følge hjem, undrer jeg meg: er det venninnene mine som skal følge meg hjem? Skal vi gå hjem i flokk, og sove hos hverandre slik at ingen skal ta oss? For dersom vi får en mann til å følge oss hjem, og han skulle vise seg å ha urent mel i posen, vil han etter det avisene har fortalt den siste tiden, bli frikjent for voldtekten som skjer inne i min egen stue. Fordi vi da har oppført oss løsaktig og invitert til det, ifølge en rekke kvinnelige jurymedlemmer.
«Det største ansvaret for å unngå å bli voldtatt på gaten må dessverre kvinner selv ta,» skriver Haugsgjerd. Er det også offerets ansvar å unngå å bli drept? Er det fotgjengernes ansvar å ikke bli påkjørt i fotgjengerfeltet? Er det huseierens ansvar å ha selvskudd ved døren så tyven ikke kommer seg inn?
Et effektivt vern mot voldtekt er å aldri forlate huset. Aldri lukke opp døren. Aldri snakke med fremmede. Aldri leve.
Ansvaret for en voldtekt ligger alltid hos overgriperen. Aldri - ikke under noen omstendigheter - hos offeret.
Til sammenlikning kunne NTB nylig fortelle om Australias fremste imam, som har fått voldsomme reaksjoner etter at han uttalte at lettkledde kvinner ber om å bli voldtatt.
- Hvis hun var på rommet sitt, i sitt hjem, med hijaben på, ville det ikke ha skjedd noe, sa imam Taj Aldin al-Hilali. Er det slike tilstander Haugsgjerd ønsker seg?
Jeg bor i Oslo. Disse gatene er hjemme, jeg går ut når jeg vil, og hjem når jeg vil. Alene eller sammen med venner. Ingen har rett til å begrense min bevegelsesfrihet. Ikke voldtektsmenn. Ikke avisredaktører. Heldigvis viser Oslos byrådsleder Erling Lae at det fortsatt finnes noen som skjønner hvor ansvaret ligger.
- Å kunne bevege seg fritt er en grunnleggende frihet, sier Lae. Han vil ha bedre belysning og en egen handlingsplan mot kriminalitet. Vi får håpe det hjelper, mer enn Haugsgjerds mørke holdninger.
Lillian Vatnøy
Journalist i KK
lv@kk.no
