Jeg gikk ikke fordi jeg ikke var glad i ham, men fordi jeg følte at uansett hva jeg gjorde, så var det ikke godt nok. Det var som om det bare var fra min side at kjærligheten kom. Av og til kjentes det nesten som om jeg måtte tigge om en klem, og det var ikke noen god følelse. Jeg har forandret meg mye de siste par årene.
Helsa har ikke vært helt god, det har vært slitsomt for meg. Kanskje har det sammenheng med at det ble brudd, jeg vet jammen ikke. Uansett, i det siste har jeg begynt å tvile. Gjorde jeg det rette? Ungene synes heller ikke at dette er noe bra. Det jeg lurer på, er om disse følelsene bare kommer fordi jeg kjenner ham så godt, og at det på en måte føles så trygt å leve sammen med ham.
Jeg vet jo innerst inne at jeg egentlig ikke er klar for å flytte tilbake, men samtidig er det så fristende. Hjelp meg, jeg trenger råd for å sortere følelsene mine. Hva skal jeg gjøre? Jeg vet jo at jeg ikke kan få i pose og sekk.
Lisbeth
Svar: Noen spørsmål kan kanskje hjelpe deg når du skal sortere følelsene dine. Du skriver at det er fristende å flytte tilbake. Da må du vel ha fått signaler fra mannen om at han ønsker det? Hvorfor gjør han det? Er det fordi han savner barna, er det fordi han fortsatt er glad i deg, eller begge deler?
Hvis du ikke har snakket med ham om dette, er det kanskje på tide å gjøre det nå. Jeg håper dere kan ha en rolig og saklig form for kommunikasjon, selv om den siste tiden var turbulent. Ikke kom med beskyldninger mot ham. Det skaper behov for å forsvare, og da kommer man oftest ingen vei. Fortell hva du føler. Du skriver at du følte at ikke noe av det du gjorde, var godt nok mens dere levde sammen.
Følte du det slik fordi han aldri ga positive tilbakemeldinger? Eller trenger du stadige bekreftelser på at din innsats er god nok? Hvis det var slik at han aldri roste deg eller takket deg for noe, bør du fortelle ham at dette såret deg og ga deg følelsen av å ikke være elsket. Hvis han stadig kom med sur kritikk og påpekte det han mente var feil ved deg, er muligheten stor for at han vil falle tilbake i det samme mønsteret hvis du flytter tilbake.
Tenk også over om han på sin måte kan ha gitt deg ros som du ikke har oppfattet. Er du fremdeles glad i ham? Kanskje det er det du tviler på? Hva er det ved ham du eventuelt savner? Lag en liste over de gode sidene hans. Er han en ansvarsfull og kjærlig far? Gjør han sin del av jobben i hjemmet? Har han orden i økonomien? Er han en kjærlig elsker, selv om han er dårlig til å klemme? Kan du stole på ham?
Lag også en liste over sidene du har problemer med. Når du ser på punktene samlet, vil du kanskje komme mer til klarhet. Når du nå skal ta et valg, har du nok også barna i tankene. Et nytt brudd vil ikke være særlig heldig for dem. Flytter du tilbake, bør dere begge være maksimalt innstilt på å få samlivet til å fungere til glede for dere alle.
Han bør love å gjøre sitt beste for å gi deg det du med rimelighet ønsker. Hvis det virker som han ikke forstår din kritikk, tror jeg et løfte om forandring ikke er mye verdt. Han på sin side har kanskje også noen ønsker. Lytt til dem, og kjenn etter om du kan imøtekomme dem.
Og til sist: Hva sier magefølelsen din? Jeg tror det er klokt av deg å lytte til den.
Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no
