Økonomene kom med værvarslet allerede i sommer: Norsk økonomi må kjøles ned og renten bør opp fort! Så kom de første lekkasjene om at Regjeringen presenterer et svært stramt statsbudsjett i oktober.
Nå er det også rett før høststormene skal gi oss historisk høye strømpriser. Dette kan vi vel kalle rask nedkjøling. En ting er at «folk flest» trolig tåler en justering av boligrenten, noe helt annet er store hopp. Og hvis strømprisen og andre priser stiger på samme tid, går garantert mange på en privat økonomisk smell.
Det kan komme til å svi politisk også. Det er noe som ikke stemmer i dette rike landet. Vi har grenseløse inntekter fra olje og gass men vet ikke helt hvordan vi skal styre den enorme rikdommen. I det ene øyeblikket er vi vitne til at den hundre år gamle kjempen Haakon Lie raser over «eldreomsorg med stoppeklokke».
I det neste ser vi bilder i avisene av norske næringslivsledere som bokstavelig talt bader i champagne på sine helgeturer til St. Tropez. Om enn banalt, er det også slike betraktninger utenlandske observatører gjør seg om det norske paradokset.
I en analyse nylig skrev for eksempel The Sunday Times; «Nordens Saudi-Arabia sliter hardt med å finne ut hva man skal gjøre med de en milliard dollarene de tjener hver uke. Skal nye oljeog gassreserver forbli urørte, eller skal nordmenn få bli stadig rikere?» Avisen harselerer med at statsminister Jens Stoltenberg ser ut som om han kom rett ut av en James Bond-film — men at den politiske fansen likevel svikter.
For selv i rike Norge har man ikke råd til bedre skoler eller omsorg for de gamle. Rikdommens paradoks er at bremsene settes på velferdsgodene til folk flest, mens det hersker Klondyke i deler av næringslivet og landets rikeste ikke kan få kjøpt nok hyttepalasser, raske biler og båter.
Bare hytteplanene er beregnet til rundt 100 milliarder kroner de nærmeste årene. I et slikt marked er det lett å forstå politikkens begrensninger. Men det er også nettopp nå politikk blir viktig. Statsbudsjettet som legges fram om noen få uker markerer om Stoltenberg-regjeringen vil innfri sine ambisiøse løfter — eller om vi må skyte en hvit pil etter gratis skolebøker og full barnehagedekning.
Senterpartiets provokatør, Per Olaf Lundteigen, fikk beskjed om å holde kjeft etter sine utspill om skatteøkninger og rentetak. Men det er klart at han pirket borti noe den rød-grønne regjeringen kjenner som et stort ubehag. Senterpartiet og SV har selvsagt trøbbel med å se på at private velter seg i luksus, mens det kjempes om hver krone til offentlig velferd. Det var lettere å bråke om slikt i opposisjon.
Men standarden for debatten og velgernes forventninger har de rødgrønne satt selv. Denne høsten blir den første store prøven på om Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga leverer politiske resultater. Nå blir de målt på Soria Moria-erklæringen.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
