Rusmidler er en pussig ting. Det kan neppe være noen tvil om at dersom alkohol og tobakk hadde vært nye rusmidler i dag, ville de fluksens blitt forbudt. I stedet har vi fått en pussig situasjon hvor man forsøker å begrense den lovligheten av å bruke lovlige rusmidler i så stor grad som mulig. Like fullt klarer vi nordmenn å både røyke som skorsteiner og drikke som svamper, så planen fra De Høie Herrer (og Quinder) kan ikke være spesielt vanntett.

Faktum er at vi drikker, de aller fleste av oss. Og at vi forventer en eller annen slags begrunnelse når vi støter på individer som ikke gjør det. Det kan være religiøst, det kan være tørrlegging etter langvarig bløtlegging, det kan være medisinsk - men en grunn skal vi ha, åkke som. (Merkelig nok er det aldri noen som spør hvorfor folk ikke røyker.)

357 mennesker døde som følge av alkohol eller alkoholskader her til lands i 2003. Det er da litt merkelig at vi ikke prompte godtar at folk sier de holder seg unna en aktivitet som dreper flere hundre nordmenn hvert år? Og om enn ikke like tragisk, men like fullt ufattelig slitsomt: en aktivitet som får oss til å finne opp ordtak som «fylla har skylda» fordi vi ikke orker tanken på å være ansvarlige for de handlingene vi har begått i den tilstanden?

Som hos mange andre, plantes ideen om at jeg ikke skal drikke mer oftest i hodet mitt dagen etter at jeg har drukket. Mens jeg stavrer til vannkrana på kjøkkenet og famler mysende etter Ibux'en jeg la på et «lurt» sted kvelden før i håp om at kombinasjonen vann og smertestillende skal få meg opp i såpass knestående at jeg orker å dusje og oppføre meg som et halvt menneske for en stund, slås jeg av det geniale i tanken om å ikke drikke mer. Helt til neste gang det er sjampis eller cocktails å få, selvsagt. Jeg må altså drikke for å bli så smart at jeg skjønner at det ikke er smart å drikke. Her er det noe som skurrer.

Jeg tenkte jeg skulle prøve en litt motsatt øvelse; liste opp grunner for å drikke. Det tok meg en dobbel latte og en del intens tankevirksomhet, og jeg kom egentlig bare opp med to grunner, sånn for min egen del:

Cocktails er godt

Det er utrolig slitsomt å være edru når andre er fulle

Dette virker ikke som noe spesielt godt grunnlag, spesielt med tanke på at alkoholinntak fra tid til annen får meg til å grunnstøte fullstendig, slik at jeg våkner opp med intens angst dagen etter og det spilles en heller uskarp film inni hodet mitt hvor jeg ser bruddstykker av hvordan jeg sånn et eller annet sted nede i den syvende gin tonic'en tryllet mobiltelefonen frem fra veska og ga meg til å knaste ned idiotiske sms-er til folk som absolutt ikke burde kontaktes. Au, au og atter au.

Den eneste gangen det har ført noe godt med seg å være full, var den gangen da jeg var skrekkelig ung og drakk meg tilstrekkelig fortumlet til at jeg fikk mot nok til å kysse fyren jeg hadde vært forelsket i i månedsvis. Nå er jeg modigere og kysser i edru tilstand, så derfor har jeg bestemt meg: ikke mer alkohol. Jeg skal bli like smart i edru tilstand som jeg er når jeg er full. Jeg skal ikke drikke mer.

Trur eg.

Lill Kristin Syversen
Helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no