Her en dag satt jeg og kjedet meg litt. Det er et ganske sjeldent foretagende for min del, så jeg ble litt overrasket over at følelsen av kjedsomhet dukket opp i det hele tatt - men det gjorde den, og min første innskytelse var å kurere den med noe. TV-programmet var nedslående, jeg var ikke i lesehumør, og det skjedde ikke noe moro på mine kanter av internett, så - hva om jeg hørte litt på radio? Det kunne jo være at det kom en viktig melding.
Det gjorde det på sitt vis også. Meldingen var:
Lill, du er blitt gammel.
Jeg prøvde meg på Petre. Jeg mente nemlig å minnes at det var den kanalen jeg hadde hørt på sist jeg hadde noe med radio å gjøre, på 90-tallet en gang. Veldig dårlig valg. Jeg ble umiddelbart irritert. Hva var denne irriterende ulyden som fylte rommet? Hadde jeg rett og slett bommet litt på kanalinnstillingen, var det skurring? Betuttet forsøkte jeg å stille inn NRJ, Radio 1 og The Voice, men med samme resultat. Det var da jeg innså at det ikke var noe galt med sendingen - det var musikken som laget ulyd.
Riktignok har jeg aldri vært verdens mest musikkinteresserte menneske, men det overrasket meg likevel å oppdage at jeg hadde blitt så gammel så fort. Ikke i min villeste fantasi kunne jeg forestille meg at 30-åringer ville være ute av stand til å forholde seg til moderne ting, men slik er det: jeg synes det er bare bråk. Men verre skulle det om mulig bli - etter å ha forsøkt meg på mer voksne kanaler som P4 og kanal 24, endte jeg til slutt opp med ( (og dette er skrevet med hviskende skrift) å høre på Klem FM.
Ikke at jeg skal si noe galt om Klem FM. Det er en helt ok radiokanal med et greit konsept - rolig musikk og lite prat. Det fortærende ved det hele er ikke konseptet deres, men at det er det eneste konseptet jeg orker å forholde meg til. Ballader og smørsang. Det er dét jeg orker. Og jeg som trodde jeg var ganske ung. Jeg innser nå at dersom mitt elskede DumDum Boys ikke hadde gitt ut ny plate i år, ville jeg ha mistet absolutt all kontakt med musikk som ungdommen i dag hører på.
På Tullinløkka i Oslo sto det i mange år en søppelcontainer som noen hadde tagget «legg ned jazzradiosølet» på. Jeg håper i stedet at noen kan fortelle meg hvilken frekvens jeg finner jazzradioen på. Det kunne jo være at de spiller Django Reinhardt, slik at jeg kan føle meg ung igjen.
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
