HeiJeg har vært gift i 24 år nå og vi har hatt det kjempebra på alle måter, nå etter at ungene er voksne og vi har mer tid for oss selv, føler jeg en stor tomhet i livet, vi lever mer for oss selv, jeg går tur alene, mens han sover i stolen sin og virker som han er 95 år... dettet irriterer meg. Sist han var ute og reiste, ble det kommentert de flotte jentene der de var, vi har alltid hatt et åpent forhold. Jeg harmistet mange venninner pga av at jeg har slått meg sammen med hans omgangskrets da vi giftet oss. Vi har mye fint sammen også, men føler helger går til å se på tv. Når det gjelder sex, har han endel lyster som jeg blir kvalm av... ikke noe galt, det er mange som driver med dette rollespillet, går på bondage etc. Det er ikke noe jeg liker, men føler mye av problemene ligger der at jeg ikke kan gjennomføre dette uten videre. Han har også fått problemer med potensen de siste 2 årene. Merker at jeg er veldig deprimert i den siste tiden. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, har dere noen råd?

Hei. Jeg er ei jente på 21, og har aldri hatt en "ordentlig" kjæreste. Dette plager meg egentlig litt, og man blir jo litt sjalu når man ser turtelduer på hvert gatehjørne. Jeg har mange guttevenner, og tror ikke jeg har noe generelt stort selvtillitsproblem, men så fort det kommer et snev av følelser med i bildet er jeg rett og slett ikke meg selv. Jeg blir utrolig nervøs, og klarer ikke slappe av i det hele tatt. Det resulterer i at mye rart blir sagt og gjort. Jeg blir jo et emosjonelt vrak. Tror (nei, jeg vet) dette kan virke litt avskrekkende på gutta. What to do?

Hei!Jeg er en jente på 18 år. Jeg har verdens beste kjæreste og vi har det veldig bra sammen. det eneste problemet er meg. jeg har en tendens til å starte krangler selvom jeg egentlig ikke har noen grunn. Vi har rett og slett ingenting å krangle om. jeg vil bare høre hvor mye jeg betyr for han, men han er en person som ikke snakker så altfor mye om slikt. dessuten blir jeg veldig fort sjalu. i tiden før dette forholdet opplevde jeg å bli skuffet av mange gutter som bare ville utnytte meg. jeg lurer derfor på om det kanskje er dette som sitter igjen nå? at jeg prøver å unngå å bli såret igjen?

hei.jeg er en meget ungdommelig mann på 46 år. Har 2 barn, skilt for 12 år siden.Jeg har etter dette bruddet truffet en dame hvor det har vært en sterk seksuell tiltrekning og kjemi på alle måter men lite felles interesser.Men det har holdt i over 6 år. Nå begynner dette og dabbe av.Hvordan unngå at det dabber av?(den klarer dere ikke) :-)jeg er snill.trofast,kjøper blomster,lager mat,god jobb,ser ikke tippekamper,drikker ikke øl.osv men er høflig og snill.ER jeg for snill??

hei, jeg har et spørsmål angående kjærlighet.jeg og typen har vært sammen i to år. jeg vet at han elsker meg mye, men for en periode siden så behandlet jeg han veldig dårlig på grunn av andre problemer som jeg hadde, og jeg lot det gå ut over han. senere fikk jeg vite at han på en måte hadde vært utro, han hadde flørtet og så møtt en jente som han hadde rotet med før meg. på dette møtet hadde hun laget sugemerke på han. jeg ser på det som utroskap, og akkurat nå har jeg problemer med å takle det, han angrer og sier at han er forandret og at han ikke selv skjønte hva han drev med, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til situasjonen. dessuten så har han og hun jenta hatt kontakt i ny og ne gjennom forholdet vårt og hun har alltid vært over han, så vær så snill å hjelp meg for jeg fatter ikke hvordan jeg skal komme meg ut av situasjonen, skal jeg tilgi han og late som ingenting for jenta betydde aldri noe? eller skal jeg slå opp og gå min vei for jeg er ekstremt mot utroskap?mvh Sara

Hei:)Møtte en kjempekoselig fyr for ca 5md siden. Vi møttes over nettet!Vi spiste middag på vår første date og praten gikk livlig. 2 gang vi møttes lagde vi mat hjemme hos han og hadde det virkelig koselig.Jeg sov over og det ble selvfølgelig sex!Vi har møttes to ganger etter dette, men problemet har vært at jeg har tatt intinativet hele veien!!!Jeg likte han så godt.Til slutt ble jeg så usikker på alt..ja om han virkelig likte meg for meg, hvis du skjønner? Jeg sendte han noen tekstmeldinger fordi jeg var så usikker. Han sa han likte meg kjempegodt, men at han ble litt redd og usikker over "full pakke lystene mine" , men jeg hadde bare lyst til å holde det varmt og ikke vente 3-5 uker til nestegang jeg fikk se han! Jeg er frempå og greier ikke å holde lystene mine skjult. Jeg har gjort denne bommerten før også....og vet nå at jeg bør ikke ta fullt så mye intinativ!! Hva skal jeg gjøre med meg selv og min åpenhet.....:)Jeg er 31 år og lærer jo ikke..., men vente på han kan jeg jo ikke, men jeg har sååååå lyst å se han. Har du noen tips;)?

Dersom jeg har one night stand, ber jeg ham om å ta på kondomen selv. Er det vanlig? Burde JEG gjøre det?

Hei.. Jeg er ei jente på 20 år, tør egentlig ikke spørre, men jeg er litt for "pinglete" i senga føler jeg! tør ikke prøve noe nytt, eneste er at gutten er øverst, pluss at jeg berører han,men jeg er så redd for at det er altfor kjedelig hvis jeg evt møter noen og jeg bare kan eller tør det... noen råd??Takk på forhånd:)

Hei, jeg har nettopp slått opp med kjæresten min gjennom 2 år. Er fortsatt veldig glad i han, men mer som en venn enn en kjæreste. Men nå føles det som om jeg angrer, men jeg er redd jeg ikke klarer å skille om det fordi han ble så utrolig lei seg eller om det er fordi jeg vil ha han tilbake. Noen råd?

Hei=)Jeg har vært sammen med den samme gutten siden jeg var seksten år. Jeg er nå 20 år, og er nå samboer med denne gutten. Fra jeg var omtrent fjorten år skjønte jeg at jeg ikke kun hadde en seksuell tiltrekning til bare gutter men også til jenter. Dette vet samboeren min. Jeg har alltid lurt på hvordan det er å være sammen med en jente, men har ikke kunnet utleve dette siden jeg er sammen med en annen."Uheldigvis" endte jeg i seng med en venninne for ikke så lenge siden. Jeg har fortalt det til samboeren min. Selv om jeg var lei meg for at det skjedde, var jeg allikevel lettet, fordi jeg følte at jeg fikk bekreftet min egen legning. Desverre begynner jeg nå å lure på hvordan det vil være å være sammen med en jente. Jeg er ofte misunnelig hvis jeg ser jenter sammen. Jeg elsker samboeren min utrolig høyt, men føler noen ganger at jeg mangler den siste 1/3. Noen råd?

Har hørt mange solskinnshistorier om folk som blir par og gifter seg etter å ha funnet hvererandre på nettet. Dette har jeg aldri helt forstått, før nå, da jeg selv nylig begynte med nettdating, og allerede har falt pladask for en mann på nettet.Har ikke truffet ham ennå, og vi bor et stykke fra hverandre, men jeg er redd han bare er ute etter "den ene tingen". Jeg er veldig betatt og tiltrukket av ham, og vil jo selvsagt treffe ham for alt i verden, men hva hvis jeg blir alvorlig forelsket da? Han kaller meg søta, og sier ting som: merkelig å våkne opp og tenke på .. Er det mulig at gutter finner på å si så romantiske ting bare for å oppnå sex? Aldersmessig er vi rundt 30 år.

Jeg er en jente på 20 år, som aldri har hatt ordentlig kjæreste. Jeg har hatt sex et ti-tall ganger, men føler meg skitten og liker ikke å gjøre det. Gutter jeg blir seksuelt tiltrukket av, klarer jeg ikke å forholde meg til etter at vi har hatt sex. Mens gutter jeg blir tiltrukket av og kunne sett for meg å leve med, klarer jeg ikke å tenne på. For meg hadde jeg hatt et flott forhold om jeg hadde sluppet å tenke på sex. Det er faktisk så ille at jeg unngår å havne i situasjoner hvor jeg kan risikere å bli tent, fordi jeg rett og slett ikke ønsker å ha sex. Men såklart ønsker jeg kjærlighet og nærhet. Hva er galt? Jeg burde være yr og interessert i å utforske med en jeg liker, og ikke en jeg aldri kunne levd med?! Jeg kan sitte timevis i en gutts armkrok og prøve å bli tent på han, og selvom jeg kan bli tent, klarer jeg ikke å få meg selv til å gjenomføre samleie uten å føle meg dårlig. Jeg trenger rett og slett ikke sex! Ingen vil ha en partner som bare vil kose og ikke noe mer.. Gir jeg meg hen er det kun for å ikke skuffe partneren.. Det føles så galt..

Min samboer blir svært fort sur og er langsint. Han mener jeg bør forutse hva han kan bli sur for, og ikke kritisere eller si noe som gjør ham sur. Problemet er at han ikke tåler noenting, og det går ikke an å ta opp ting for "man bør heller ta opp positive ting." Vi er begge voksne, i 40-årene og har barn. Jeg orker ikke emr surhet, og ikke han heller. Han mener det er min feil, fordi det er jeg som gjør ham sur. Hjelp.

Etter 13 års samboerforhold med påfølgende brudd etter utroskap fra min kones side, er vi nå blitt sammen igjen. Har et felles barn på 8. Bak bruddet ligger det mye turbulens (på grunn av utroskap) og sammenslåingen har heller ikke vist seg å være enkel, på grunn av egen utroskap og kontakt med andre kvinner. Vi har nå derimot bestemt oss for å satse igjen. Hun sier hun er på null-punktet, tillitsmessig sett, og jeg er har tanker rundt at det bare blir et pes på bakgrunn av det hendte i mellom oss. Ser at det uansett vil ligge mye jobbing rundt dette. Noen gode råd for å bygge opp og komme på rett kjøl?

Hei!Møtte en helt utrolig gutt på 25 litt før jul.. Det startet med one night stand og utviklet seg til at vi hadde mer og mer kontakt. Nå er vi så og si sammen og har det utrolig fint. Men..jeg bekymrer meg litt for fortiden hans. Helt siden tenårene har han vert en rundbrenner uten like. Hans mål med en fest har stort sett vert å få noen til sengs. Han ser utrolig bra ut samtidig som han er veldig sjarmerende. Jeg er hans første kjæreste, alle de andre har bare vært en flørt som har gått fort over. Jeg ble derfor veldig overrasket da han fortalte meg at han var blitt forelska i meg og ville noe mer. Er dette for godt til å vere sant? Tror dere han faller tilbake til det "gamle mønsteret". Det er akkurt som om jeg ikke klarer å slappe av, er livredd for at han plutselig ikke vil mer. At det gamle singellivet frister mer..Samtidig sier han at det er så deilig å ha ei jente å komme hjem til, å sleppe dette jaget på byen og bare få slappe av med gutta og drikke øl. Jeg er veldig forelsket i denne gutten, og vil ikke bli mer glad i han dersom det ender med at han dumper meg/ er utro. Kan liksom ikke skjønne hva som er så spesielt med akkurat meg..Takknemlig for svar og ønsker dere en god dag.Klem Rebekka:)

Når jeg reiser bort på diverse småturer eller korte jobbreiser så vet jeg at min samboer ser på porno. Jeg føler meg rett og slett som et null når han ser på slikt. Han sier at han gjør det på grunn av spenning. Jeg føler at han ønsker å ha ekte sex med disse ekle jentene på pornofilmene. Det er det som er verst... det at jeg ikke vet helt hva han tenker. Føler meg ikke bra nok for han. Er det større fare for utroskap for folk som ser porno? For da leker en jo med tanken med å ha sex med andre. Blir grensene mer utvisket??*sukk*

Hei,Jeg er ei jente på snart 20 år, jeg er fremdeles jomfru og skammer meg litt over dette. Har jeg noen grunn til det?

Jeg elsker min mann men har ikke lyst på meg lenger. Dette fører til at eg får lyst på andre. Tørr ikke ta initativ fordi han har avist meg så lenge. Min løsning har vært å snakke om det - men han blir bare mer og mer frustrert og helt stille. Jeg blir oppfattet som en utadvent og får mye fin oppmerksomhet ute.Er redd dette kan ende med utroskap om vi ikke klarer å nå inn til hverandre igjen. Og er også redd for vårt forhold. Men elsker han. Vi har et nydelig barn sammen på 3 år. Vi ønsker begge to å klare dette og har nydelig sex når vi først er sammen. Men veldig veldig sjelden og eg trenger kos og nytelse. Håper dere kan gi noen gode råd.

Jeg er en 22 år gammel jente/kvinne, mens han er 12 år eldre. Han har tre barn fra tidligere forhold som han har 50% av tiden. Vi elsker hverandre og diskuterer nå om jeg skal flytte inn til dem. Vi har ikke kjent hverandre i mer enn 1 1/2 måned. Men ingen av oss har noen gang kunnet inbille seg at det var mulig å få slike følelser for en annen person. Er det for tidlig å flytte sammen? Kan en virkelig elske en person etter så kort tid, eller er dette kun en "fase" hvor vi er betatt av hverandre? Bør vi ta hensyn til det de utenfor sier/mener, eller er det ikke godt nok at vi vet hva vi selv føler?