De fleste småjenter har prinsessedrømmer. Noen tar dem mer ut enn andre, slike som Heidi Gjermundsen Broch. Hun var bare sju da hun først opptrådte som ballerina på det lokale teatret og sang seg til en plass i mannskoret. Veien fram til rollen som «Piaf» har selvsagt kostet, og hun forteller også om dette i ukens portrett.
Hun er ingen eventyrprinsesse, men hun tok sjansen på å velge sin egen vei. Det er utrolig fascinerende å møte mennesker som våger – og som heller ikke gir opp etter nederlagene. For veien til seier går oftest, om ikke alltid, gjennom motgang.
En av de store filmene som går nå, Kay Pollaks «Så som i himmelen», er en slik beretning. Den handler om en berømte dirigent som får kollaps, bryter med sitt verdensvante liv og reiser hjem til barndomsbygda. Minnene fra oppveksten er vonde, likevel trekkes han hit for å få ro. Men så oppsøker det lokale kirkekoret verdensberømtheten. Om han ikke bare kan lytte litt, hjelpe til litt, lære dem en strofe? Så viser det seg at det er i den snåle lille bygda at dirigenten får leve ut sin visjon: Å røre menneskenes hjerter gjennom musikken.
Filmen er sterkest nettopp i fortellingen om den kraften som bor i alle mennesker. Mange fimkritikere har harsellert over overoptimisme og overspill. Men «Så som i himmelen» er en enorm publikumsuksess, og det er lett å forstå. Kanskje blir vi provosert, men også grepet av ideen om at vi har ansvar for vår egen lykke. Pollak får oss iallfall til å gråte og le om hverandre gjennom hele filmen, slik regissøren selv gjorde under innspillingen.
Kay Pollak sier det slik: «Det er du selv som velger ditt liv. Du kan velge å være et offer eller en skapende kraft. Du kan velge å se ting som en forferdelig ulykke eller lære noe av det du opplever.»
Å være 'lykkelig' er også en beslutning, vi kan ikke alltid skylde på andre eller på skjebnen. Pollak opplevde store nederlag og mye smerte for å komme til dette. Det er gått 18 år siden hans siste film «Elsk meg», som gikk elendig. Da var han sint, søvnløs og følte at alt var ute.
Men han kom tilbake - og «Så som i himmelen» ble nominert til Oscar for beste utenlandske film.
Noen mennesker har fantastiske visjoner og kan skape kunst. Det er deilig for oss andre å drømme oss litt bort på teateret, i filmen, i musikken.
Men kanskje kan vi ta noen små grep i eget liv også. Forfatter og rådgiver Lisa Wade gir kloke hverdagsråd i ukens KK. Se deg selv som 80-åring, sier hun: Hva skulle jeg gjort mer av? De fleste av oss vil vel svare som så mange mennesker før oss: Vi ville gjerne levd ut drømmene.
Kanskje er det ikke så farlig om vi av og til mister litt fotfeste heller.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
