De er bestevenner og uatskillelige. Datteren min og venninnene henger sammen hvert sekund, og legger sjelen sin i vennskapet. Da en av dem flyttet utenlands for noen år siden, ble det mange tårer, sorg og savn. Da hun kom hjem var alt som før.
Når jeg ser hvordan venninnene lever seg inn i leken, tenker jeg hvor fint det ville være om de blir venner for livet.
Jeg har et par venninner som er mine sjelevenner. Vi har ikke tid til å ses så ofte, men med over tjue års vennskap vet vi at vi aldri mister hverandre. De færreste vennskap vi møter i livet blir slik. Om vi har en, to eller tre venner som virkelig står oss nær, er vi heldige. Vi mister mange underveis. Noen svikter oss, andre svikter vi. Noen vennskap bare glir forbi.
I fjernsynserier som «Friends» og «Frustrerte Fruer» dyrkes vennskapet fremfor alt. Ideen er at kjærester kommer og går, men vennskap består. Det sies at venner er den nye familien. Men det som ikke sies er at når venner kommer så tett som familie, blir vennskapet også mer sårbart. Vennene krever mer og bruddene koster mer.
Skilsmisser og samlivsbrudd utløser dessuten ofte oppløsningstendenser også i vennekretsen. Når parene ikke lenger skal møtes, går mange vennskap opp i limingen. I slike og andre livskriser er det vi merker hvem som er de virkelige vennene. Mange stikker av når det er trøbbel, de har nok med sitt og det er ikke så rart.
Selv om vi innerst inne vet at vennskap sjelden varer evig, kan bruddene komme som sjokk. Å miste en venn er som å miste en kjæreste, ja ofte verre, skriver forfatteren Marla Paul i boken «The Friendship Crisis» om vennskap og kriser. Bruddene kan utløse voldsomme følelser. Særlig kvinner bruker sterke ord om vennskap som tar slutt, på nivå med kjærlighetssorg! Men når vi bryter ut av et samlivsforhold, ringer iallfall venner og familie for å høre hvordan det går. Ingen bryr seg hvis det er slutt med deg og vennen din, påpeker Marla Paul.
Egentlig er det litt underlig at vi holder fast ved illusjonen om vennskapets ubrytelighet, i en tid der vi er åpne om at alle andre menneskelige relasjoner utsettes for press. Ikke vet jeg, men jeg tror mange vennskap vil være lettere å holde fast ved om forventningene skrus litt ned. Om vi ikke krever at vennskapet skal risses inn med blodsbånd.
En annen måte å tenke på at er at vi trenger og har forskjellige venner i ulike faser av livet. Å dyrke den store vennegjengen midt i småbarnstiden blir umulig for de fleste, som det også kan være i faser der familien eller jobben krever all energi.
I ukens KK har vi lekt med ideen om hvilke vennetyper vi trenger eller søker i ulike faser. Livsfase-venner er gode å ha. Slike venner er på nett med deg. De er treningsvenner, cafevenner eller profesjonelle venner som du deler mye, men ikke alt med. Befriende vennskap synes jeg.
Som voksne venner kan vi også lære mye av småjentene. De krangler masse, men er «evig hengivne». Det gjelder å være raus med vennene sine.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
