Det finnes regler som ikke står i lov eller forskrift, men som bør følges likevel. For eksempel regelen om at det en en dårlig idé å lukte vondt, eller at 40 kilo overvekt og et kraftig tilfelle av cellulitter ikke er spesielt supert å kombinere med utslitt, hvit, gjennomsiktig sykkelshorts. Du bryter ikke loven, men du kommer ikke så godt utav det som du kunne gjort hvis du bare hadde valgt litt annerledes. Jeg tror nok de fleste er ganske flinke til å vurdere en del slike ting selv, men når dømmekraften svikter, er det meningen at vennene våre skal redde oss, synes jeg.
Hver gang jeg ser på innledende runder av Idol, skjønner jeg hvor dårlige venner folk har. Det får være så sin sak at man av høflighetshensyn velger å ikke stikke bomull i ørene hvis en venninne eller kompis med elendige vokalferdigheter nynner seg gjennom en Celine Dion-låt på danskebåt-karaoke (de er de vel i godt selskap uansett), men hvis du har en venn eller kompis som overhodet ikke kan synge og som velger å melde seg på en sangkonkurranse som hele nasjonen kommer til å se på tv, da er det din jobb å være slem for å være snill.
Er du venn med noen, plikter du å påpeke det dersom noe av følgende er tilfelle:
Med andre ord: liker du noen, er det din jobb å hjelpe dem slik at andre liker dem også. På en fintfølende måte, selvsagt, men dog. Det er ikke nødvendigvis noen hyggelig jobb, men jeg skal love deg at neste gang kompisen din prøver seg på en dame, og hun rygger unna på grunn av ånden hans, eller neste gang en gjeng med onde, sylslanke fjortisjenter hånler av venninnen din fordi hun strengt tatt aldri burde tatt på seg det miniskjørtet, kommer denne tanken til å dukke opp i hodene deres så snart den verste flauheten har lagt seg: «Hvprfor er det ingen som har fortalt meg dette?!»
Jeg holder deg ansvarlig neste gang en venn av deg driter seg ut i beste sendetid. Gjør jobben din. Vær en skikkelig venn.
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
