Helse & Livsstil

Vi er så uenige

Ofte tenker jeg at jeg elsker ham, men når vi diskuterer, kan jeg ikke fordra ham.

Publisert
Sist oppdatert




Spørsmål: De siste seks månedene har jeg vært kjempegod venn med en mann som jeg også er sterkt tiltrukket av, men vi er av ulike grunner ikke blitt sammen. Vi sliter med kommunikasjonen oss imellom. Han har alt jeg ønsker meg av en mann, og han har mange av de samme tankene som jeg har. Han er omsorgsfull, snill, forståelsesfull, glad i å reise, veldig kunnskapsrik og engasjert, noe jeg setter høyt. Problemet er at selv om vi har like verdier på mange måter, har vi vansker med å godta at noen meninger er svært forskjellige. Jeg er med i Kvinnefronten og stemmer SV, mens han stemmer Høyre. Han synes det ville vært fint om frisører iført undertøy klippet håret til folk, og han ønsker levende modeller i undertøyforretninger som et ledd i å øke omsetningen. Han ønsker at kvinner skal barbere seg nedentil for å være mer seksuelt tiltrekkende. Jeg synes det er altfor mye fokus på kropp, sex og økonomi. Han blir provosert når jeg mener at alle de halvnakne kvinnekroppene utenpå blader burde fjernes fra butikkene av hensyn til kvinners selvbilde. Jeg beundrer ham på mange måter, han er svært reflektert. Men når vi diskuterer enkelte temaer, blir jeg så utrolig sint og oppgitt og ser nesten ned på meningene hans. Da tenker jeg at jeg ikke kan bli sammen med en med hans synspunkter. Andre ganger tenker jeg at det er jeg som har problemer fordi jeg ikke klarer å godta at en annen ikke alltid har de samme meningene som meg. Ofte tenker jeg at jeg elsker ham, men når vi diskuterer, kan jeg ikke fordra ham. Det er kanskje like mye måten han argumenterer på som meningene hans som provoserer meg. Han generaliserer, avbryter når han blir engasjert, og jeg føler at han ikke ser på det jeg sier som fornuftig. Det er irriterende at han elsker å provosere, mens jeg er følsom og hårsår. Han på sin side irriterer seg over det han kaller min kvinnelige hersketeknikk, nemlig at jeg ikke vil diskutere mer når jeg føler meg trengt opp i et hjørne. Vi diskuterer ofte uten å bli sinte også, vi kan prate om absolutt alt og ønsker at vi kan lære oss å diskutere på en bra måte. Vi håper begge at det kan bli oss. Vi utfordrer hverandre, er tiltrukket av hverandre og har mange felles interesser og grunnleggende mål i livet. Hvordan kan jeg jobbe med å godta meningene hans? Håper du har noen råd å gi oss. De heftige diskusjonene gjør at vi er usikker på om vi passer sammen. Han er litt yngre enn meg og vil kanskje vokse av seg sexliberalismen, men et håp om forandring er kanskje et dårlig utgangspunkt. Tror du vi kan forandre oss sammen?
Randi

Svar: Det skal mye raushet til for å få et forhold til å fungere når dere har så ulike oppfatninger om svært vesentlige spørsmål i livet. Jeg må si hans sexliberalisme og ønske om undertøykledde mennesker i frisørsalonger og butikker virker noe barnslig, og jeg kan tenke meg at han vet at han provoserer med disse standpunktene og derfor tviholder på dem. Det er nok et håp om at han vokser dette av
seg. Når det gjelder ønsket om sexpartner som er barbert nedentil, kan jo du overveie å gi etter. Det er ikke skadelig å barbere seg, men det kan klø en del når hårene vokser ut. Du kan jo svare med å forlange det samme av ham. Et vanskeligere punkt er de totalt
ulike politiske oppfatningene deres, og det at du ikke kan respektere meningene hans. Jeg
tror diskusjonene på et vis virker pirrende på deg, for du blir jo skikkelig engasjert i din motstand. På den andre siden blir stadig repeterende krangler en ødeleggende faktor i et langvarig forhold som skal fungere. Dere kommer til å bli lut lei av å krangle når den første forelskelsen har bleknet noe. Jeg tror den eneste måten dere kan komme videre på, er å være enig om at dere tenker forskjellig om politikk og at det må være lov. Slutt diskusjoner når dere merker at dere kommer inn på politiske emner dere er uenig om. Mer avansert blir det om dere kan klare å ha en såkalt diskurs om politikk. En diskurs er en herredømmefri meningsutveksling der poenget ikke er å vinne eller overbevise den andre, men å bli kjent med hverandres meninger. Det vil kreve av deg at du besinner deg når han hevder provoserende meninger og i stedet spør ham om hvorfor han mener akkurat dette. Det krever også at du ikke dømmer ham som håpløs selv om du er dypt uenig. Det samme kravet stilles til ham, og han må kanskje lære seg ikke å provosere bare fordi det er så
morsomt å få den andre hissig. Jeg har en mistanke om at det er det han gjør innimellom.
Hvis dere ikke på en eller annen måte greier å komme fram til en gjensidig toleranse for hverandres politiske standpunkt, bør dere tenke dere svært godt om før dere innleder et forhold. Det kan bli svært turbulent.

Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no

Åsa Rytter Evensen
Åsa Rytter Evensen Vis mer
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer