Men at hun kunne ligge med en annen mens vi var sammen, fordi hun trodde hun var forelsket, det var et stort sjokk, og jeg har ennå ikke kommet over det. Vi var periodevis sammen fra ungdommen av, og hun vendte alltid tilbake til meg. Jeg fikk brev da hun hadde kjærlighetssorg, og det var alltid meg hun snudde seg mot for hjelp og trøst.
Hele tiden har jeg vært involvert i hennes liv. Det ødela mye for meg, for jeg hadde mitt eget liv å ta vare på. Hun har hatt tre seksualpartnere i sitt liv, men vi var begge den første for hverandre. Jeg fikk et mentalt sammenbrudd da utroskapen ble oppdaget. Dermed var problemene i gang, med utspørring fra min side, ønsker om detaljer og beskyldninger.
Det hendte jeg måtte gi opp midt under seksualakten fordi bildene ble for sterke og hatet for sterkt over at hun hadde kunnet gjøre dette mot meg. Hvorfor måtte hun si det? Det var tåpelig, og det har ødelagt mye for vårt samliv i etterkant. Dette burde hun ha holdt for seg selv. Jeg har vært på jakt etter å gjøre gjengjeld.
Men vi har barn sammen, og jeg elsker henne, og jeg vet at hun alltid har elsket meg. Jeg har aldri tvilt på at det er meg hun vil ha. Det er vel hovedårsaken til at jeg ikke har forlatt henne. Det som gjør at jeg tidvis sliter sånn den dag i dag, er måten hun behandlet meg på i den fortvilte situasjonen jeg var i.
Hun var ikke ydmyk, hun sa aldri unnskyld, aldri viste hun anger. Jeg hadde en sorgreaksjon, sjokket var stort, det var utrolig sterke følelser i meg, og de er der tidvis fortsatt. Jeg har aldri fått bearbeidet situasjonen med den jeg trengte mest hjelp av. En gang ba hun meg om å gå til psykolog.
En annen gang tvang jeg fram en unnskyldning ved hjelp av sexnekt. Med alkohol innabords har jeg også slått henne et par ganger i fortvilelse og ønske om respons. Raseriet plager meg ikke hele tiden, men det har laget utrolig mye ugreie mellom oss uten at hun nødvendigvis vet at det er derfor jeg er sur, gretten, oppfarende og avvisende.
Hvordan gå det an å komme over dette? Skal jeg ta kontakt med psykolog? Ta det opp igjen med min kone? Jeg føler meg utrolig barnslig over ikke å kunne legge dette bak meg etter så mange år.
Bedratt mann
Svar: Jeg synes det er ganske utrolig at du kan holde denne gamle saken ved like og plage deg selv med den etter så mange år. Jeg blir nesten fristet til å tro at du underbevisst liker selvplaging.
Her har din kone valgt deg og ikke den andre. Kanskje hun ikke har sagt at hun angret fordi hun ikke gjør det, og fordi hun ikke vil lyve for deg. Jeg vil tro hun er lei seg for at hun har gjort deg vondt. Kanskje hun syntes det var fint å ha litt seksuell erfaring før hun bandt seg for livet til en partner.
Jeg synes du nå bør snakke fornuft med deg selv hver eneste gang du er fristet til å rippe opp i dette. Gå inn på et rom for deg selv, si til deg selv at du nå må kunne legge denne gamle historien bak deg, og si til deg selv at du hadde vært særdeles dum hvis du hadde forlatt kvinnen du elsker på grunn av et eneste feiltrinn.
For all del, slutt å plage henne. Gå ikke ut av rommet før du har roet deg og fornuften har seiret. Og synk ikke så dypt at du legger en hånd på kona di igjen. Hun har gjort en feil, det er jeg enig med deg i. Men det virker som du har straffet henne og deg selv mer enn lenge nok. Du risikerer at din kone mister respekten for deg hvis du fortsetter med å minne henne på hennes synd.
Vel var det svært uheldig at hun røpet sitt feiltrinn overfor deg, men du må ta ansvaret for dine egne reaksjoner etterpå. Du kan ikke bare legge skylden på henne. Hvis du ikke kan greie å ta deg selv i nakken når hevntankene melder seg, er jeg enig med din kone i at du bør få hjelp av psykolog.
Du skal da ikke ødelegge for deg selv resten av livet på grunn av et så gammelt feiltrinn. Din kone skal ikke hjelpe deg med dette, det skal en utenforstående gjøre. Jeg tror du kan ha god nytte av en psykolog. Du har altfor lenge strevd med tanker som ikke har vært særlig konstruktive i livet ditt. En psykolog kan hjelpe deg til å tenke annerledes på dette.
Tilgi din kone, og tenk over hvor heldig du er som har en kvinne som elsker deg, og som kan gi deg mye glede i livet framover. Du har egentlig svært mye å takke for, slik jeg ser det. Du kan si til deg selv at det nå skal bli slutt på å la en gammel historie få påvirke livet ditt.
Åsa Rytter Evensen
Samlivsrådgiver
asa@kk.no
