Spørsmål: For vel fire år siden ble jeg kjent med en mann på internett. Jeg var den gang forlovet, hadde nettopp fått en sønn og bryllupet var allerede planlagt. Vi sendte meldinger på mail og mobiltelefon. Etter en stund møttes vi, og det sa vel bare klikk med en gang. På den tiden hadde han samboer, og det har han fortsatt. Vi hadde daglig kontakt i nesten ett år før jeg ble avslørt av min mann. Perioden som fulgte var et helvete. Jeg bestemte meg for å satse på ekteskapet og kutte ut vennen, men uten hell. Etter ett år flyttet jeg fra mannen min, som jeg da hadde vært gift med i to år. Jeg treffer fortsatt vennen min, og jeg prøver å få ham til å snakke om framtiden. Han sier bare at han ikke vet, og lar det bli med det. Uansett hva jeg prøver, vil han ikke si noe. Han blir trist når jeg sier at jeg begynner å bli lei. Jeg har ikke lyst til å være singel lenger, og jeg ønsker meg flere barn. Han svarer meg ikke, blir bare taus. Forholdet til samboeren er dårlig, og de har ikke sex. De krangler ofte fordi hun ønsker sex, mens han ikke gjør det. Når vi to er sammen, har vi sex. En annen ting, han er veldig sjalu. Han blir sur hvis jeg ikke svarer på meldinger når jeg er på jobb, på fest og når det er sent på kvelden. Jeg har fortalt ham at jeg en gang har vært utro mot ham. Jeg hadde jo ingen grunn til å si det, men føler liksom at vi er i et slags forhold. Nå er det to år siden, og han kommer fremdeles med bemerkninger som at «jeg vet ikke hvem du har ligget med i natt siden du ikke svarer meg på meldinger». Alle mine venner og familien min sier at jeg må komme meg ut av dette og prøve å glemme ham. De mener at han aldri kommer til å forlate sin samboer. Jeg har ikke lyst til å gi ham et ultimatum, som å velge meg eller henne. Denne situasjonen sliter veldig på meg, og jeg trenger sårt råd fra en utenforstående. Så kommer mitt egentlige spørsmål: Hvordan skal jeg få i gang en samtale når han bare trekker seg unna og ikke vil snakke? Jeg venter ikke at han skal gå fra henne på dagen, men jeg vil gjerne vite om han har tenkt på det. Hvis ikke, må jeg bare glemme ham. Jeg er bare 28 år, han er 36.MatildeSvar: For å være ærlig, Matilde, denne karen tror jeg ikke det er verdt å satse på. Jeg er helt enig med familien og vennene dine. Han holder deg på gress og er kanskje svært så fornøyd med å ha to kvinner som ønsker ham. Hvem vet om han ikke chatter med flere? Han tillater seg å plage deg med sjalusi og beskyldninger om utroskap, selv om han ikke har noe krav på deg. Har du tenkt over hvordan det er å leve sammen med en mann med disse egenskapene? Du blir kanskje smigret nå, men jeg kan fortelle deg at vedvarende sjalusi er meget vanskelig å leve med. Hva med hans ubesluttsomhet?Han er 36 år, og han greier ikke å bestemme seg. Hva får deg til å tro at han ikke kan komme til å være like utro mot deg som mot samboeren hvis du en dag får ham? Jeg tror imidlertid sjansen for at han blir din er meget liten. Han har hatt et forhold til deg i to år uten at han har vist tegn til å forlate det han har. Det er slett ikke umulig at han svartmaler det han har med samboeren for å rettferdiggjøre forholdet til deg. Hvis samboerskapet er så dårlig som han sier, hvorfor i alle dager går han ikke? Nå har ikke du bedt om min mening om forholdet, men om råd for hvordan du kan få til en alvorlig samtale om framtiden. Alt tyder på at han kommer til å unngå emnet så lenge du ikke ber ham velge mellom henne og deg. Kan grunnen til at du ikke gjør det, være at du er redd for at han velger henne? Tenk alvorlig over om dette er mannen du virkelig ønsker å leve sammen med i årene som kommer. Har du vurdert om du også elsker hans svake sider og kan greie å forholde deg til dem i hverdagen? Er svaret ja, tror jeg du nå må si til ham at du er kommet til veis ende, og at han må velge. Du får ham aldri med på en samtale tror jeg, det er du som må stille kravet. Du må vite at du er i stand til å ta følgene hvis du setter kniven på strupen hans. Gi ham en ukes tenketid. Velger han henne, eller greier han fremdeles ikke å bestemme seg, må du avslutte forholdet. Blir du svak og sier at du ikke mente det så bokstavelig, har du vist ham at han bare kan fortsette som før. Jeg håper du bestemmer deg for å ikke å bruke mer av livet på å være elskerinne. Og at dufinner deg en mann som ikke er engasjert på annet hold.Åsa Rytter Evensensamlivsrådgiverasa@kk.no