Spørsmål: Jeg er en mann i slutten av 20-årene og har en jevnaldrende kjæreste. Forholdet startet raskt etter bruddet med min forrige kjæreste. Bruddet var vondt. Det var et sjokk å oppdage at hun kunne gå, etter vårt langvarige forhold. Det var som om bunnen falt ut av livet mitt. Likevel ville jeg gå videre, og jeg grep sjansen til å få tankene over på noe annet. I begynnelsen av det nye forholdet var jeg sint og bitter på eksen min, og jeg sørget mye, men etter hvert ble jeg oppriktig forelsket i min nye partner. Etter ett år tviler jeg fortsatt på kjærligheten, men føler meg sjeldnere bitter og tenker ikke lenger fullt så ofte at min nåværende kjæreste kommer til å gå fort lei av meg. Vi har det fint sammen, tonen er god og harmonisk, men det er også en spenning i forholdet. Jeg får kjærtegn, sex, komplimenter og bekreftelser, og jeg gir en del tilbake, tror jeg. Jeg tror vi kan ha en framtid sammen. Likevel sliter jeg med at jeg føler meg så kald. Jeg vet at jeg er distansert fordi jeg ikke vil bli såret igjen. Det hjelper heller ikke at kjæresten min ikke takler de få gangene jeg virkelig åpner meg og gjør meg sårbar. Hun oppfatter meg da som for overstrømmende. Jeg har en teori om at eksen min gikk fordi jeg gjorde meg for tilgjengelig. Vi har fortsatt en del kontakt på telefon og Internett. Jeg føler jeg nå må ta et bevisst valg i forhold til om jeg ønsker kontakt med henne videre. Jeg kjenner eksen min som dramatisk, emosjonell, kreativ og drømmende, egenskaper min nåværende kjæreste mangler. På sett og vis er jeg fortsatt litt forelsket i den hun var tidligere. Jeg tror hun ønsker kontakt, og hun er også sjalu på min nye kjæreste. Det synes jeg er rart, siden det var hun som tok initiativet til å gjøre det slutt. Jeg føler at jeg ikke lenger kjenner henne godt, og vet ikke om et vennskap mellom oss er realistisk. Samtidig har jeg en liten drøm om at vi skal finne tilbake til hverandre igjen. Dette gjør at jeg innimellom får dårlig samvittighet overfor min nåværende kjæreste. Alle disse ambivalente følelsene er et problem for meg. Hvordan kan jeg leve med tvilen jeg har overfor kjæresten min, og bør jeg kutte kontakten med eksen?
Tvilende mann
Svar: Kutt forbindelsen med eksen og finn ut hva du virkelig føler for din nåværende partner. Du gjorde det som mange gjør etter et brudd, kastet deg ut i et nytt forhold, lenge før du var følelsesmessig ferdig med henne som gikk. Du tok deg ikke tid til å finne en ny plattform som singel og til å forsone deg med at et kjærlighetsforhold var ugjenkallelig slutt. Jeg spør meg på hvilket grunnlag du valgte din nåværende kjæreste. Var det fordi du brydde deg om henne, eller var det fordi du fryktet å være singel? Forelskelsen går over en dag. Er du så glad i henne at forholdet kan utvikle seg til kjærlighet? Eller er du tilbakeholden med å vise følelsene dine fordi du egentlig ikke har så dype følelser for henne? Det må du finne ut. Jeg tror det blir svært vanskelig så lenge du nærer håpet og drømmen om en forsoning med eksen ved å holde kontakten med henne. Heller ikke kan forholdet til din nåværende kjæreste utvikle seg til noe mer og dypere så
lenge du spiller på to hester. Du kommer til å være ambivalent så lenge du utsetter å kutte forbindelsen med eksen. Du skriver at du er distansert og noe kjølig i ditt nye forhold fordi du ikke vil risikere å bli såret igjen. Det er fullt forståelig. Det er inderlig vondt å miste et menneske man elsker, det er sårende å bli forkastet som kjæreste. Man kan bli redd for at man aldri vil møte kjærligheten igjen og at man aldri vil bli i stand til å elske på nytt
etter et slikt sjokk som du har opplevd. Dermed kan man bli påholden med å vise følelser dersom man møter et menneske som vekker interesse. Man orker ikke tanken på å bli sviktet igjen. Likevel er det slik at hvis du ønsker å utvikle et virkelig dypt og givende
kjærlighetsforhold på nytt, må du ta den risikoen det alltid er i kjærligheten at du kan bli sviktet. Du må gi det beste du har av deg selv helt uforbeholdent. Hvis du er heldig, ønsker også partneren å gi det beste av seg selv. Kan ikke partneren godta deg slik du er, har du neppe funnet den rette. At kjæresten din synes du blir for overstrømmende når du en sjelden gang åpner deg, kan bero på at kontrasten til den mer reserverte personen du vanligvis er blir noe overraskende og uforberedt. Kanskje hun trenger tid til å lære deg
ordentlig å kjenne. Dessuten er det ikke usannsynlig at hun kan lure på hva hun egentlig
betyr for deg. Uansett om din nye kjæreste er en person å satse på for framtiden eller
ei, kommer du neppe videre i livet ditt ved å degge for et urealistisk håp om å få din
ekskjæreste tilbake.
Åsa Rytter Evensen
samlivsrådgiver
asa@kk.no
