Midt i julebordsesongen kjører helsedirektoratet en kampanje mot drikking i svangerskapet. Ja, og meningen er å være festbremser. I riktig gamle dager fikk små babyer en liten sprit-tår mens de ble bysset i søvn… I dag vet vi at babyer tar skade av alkohol i morsmelken, og at alkohol er farlig selv for fosteret.
Vi vet også at kvinner nå drikker som menn, og at mange ikke klarer å kutte ut mens de er gravide. Derfor får vi oss en støkk akkurat nå.
«Budskapene er ærlige og tøffe,» sier statsråd Sylvia Brustad, fullt klar over at dette er sensitivt stoff. Jeg mener vi må tåle å høre det.
Før var det tabu for kvinner å drikke for mye. Nå er det tabu å si at kvinner drikker for mye. Noen mener det er likestillingens pris. Men kvinners nye drikkemønster handler om livsstil, ikke likestilling. Fra Storbritannia tikker det inn en melding om at alkoholrelaterte sykdommer dreper nesten dobbelt så mange kvinner nå som på begynnelsen av 1990-tallet. Det er et dramatisk varsel, og det er ingen grunn til å tro at vi
ikke får tilsvarende statistikker her hjemme.
Alkoholforskerne har gjort noen klare observasjoner: Det er trendy å drikke blant unge jenter. Vin er den kvinnelige drikken, som vi «koser oss» med som aldri før. Når venninner møtes, er det slutt på «syklubb» og kaffe, det går i vin. Bedre råd til å handle har vi også. Alt dette er raske veier til større forbruk.
I tillegg kommer vin-pusherne på jobben. Det er et kjent fenomen i mange næringslivsmiljøer at vinflasker brukes som premier for godt salg, sterke resultater, et bra kundemøte. Jeg har sett kontorer som er så fulle av flasker at de ser ut som velutstyrte polutsalg. Folk går ut og tar «et glass» i ett sett – med kolleger, kunder og for å pleie nettverkene. Det kalles relasjonsbygging.
Storkonsumentene er kvinner som har solide jobber, bra lønn og utdanning. Ofte er det sjefer som lever heftigst, de stresser ned etter krevende dager på jobb. Dette er de «vellykkede» drankerne, som kan alle kamuflasjeteknikkene.
Verre er det for den andre store gruppen misbrukere, de som er sosialt parkert, og som mangler jobb, eller som havnet på fylla i livskriser. Nederlag trigger trangen.
Mor Nille drikker. Men det gir stort ubehag å ta opp et så følsomt tema. Helsejournalister skriv er lite om damefylla. Kvinnelige redaktører holder kjeft. Vi liker å ta et glass vin eller to, vi også. Vi vil ikke bli sett på som pripne puritanere eller fintfølende moralister. Vi vil ikke risikere å stemple kvinners drikking som verre enn menns. Det er også mer skambelagt å være kvinnelig alkoholiker. Å søke hjelp sitter langt inne.
Kvinner tåler alkohol forferdelig mye dårligere enn menn. Kvinner blir lettere alkoholiserte
og pådrar seg raskere helseskader, slik er fysikken. Kvinner får lettere depresjoner og
angst av alkoholen. Mødre som drikker, rammer barna sine og smitter sine døtre med vanene. Det er den brutale sannheten. Fordi vi bryr oss om våre mødre, søstre, venninner, kolleger og hverandre, er det på tide å bryte tausheten.
Bente E. Engesland
sjefredaktør
bente.engesland@kk.no
