...men jeg sovner ikke. Eller, det er ikke helt sant. Jeg sovner, sånn omtrent i fem-tiden - hvilket ikke hjelper så mye når alarmen ubønnhørlig begynner å gå av kvart over seks. Du kan takle én slik natt, kanskje to. Etter tre begynner alt å bli uvirkelig. Når du kommer til natt nummer seks, begynner du å rakne i sømmene. Også begynner du å få «lure» idéer.
Det handler om å utnytte tiden, ikke sant? Utnytte tiden hvor du dessverre ikke sover, fylle den opp med aktiviteter som kanskje, hvis du er heldig, kan føre til søvn. Problemet er at man aldri lager en liste over Lure Ting™ mens man er våken og opplagt og sover normalt om natta, men at ideene begynner å strømme på når man har gått rundt som en zombie i nesten en uke.
Slik gikk det til at jeg rundt klokken tre en natt gikk ned i boden, hentet malingsskrape og varmluftspistol og begynte å skrape malingen av spisebordet.
I sannhetens navn har jeg lenge hatt planer om å gjøre noe med spisebordet. Det er et kult 60-tallsbord som jeg arvet etter farmor, og fortjener en oppussing. Årsaken til at jeg har utsatt det hele, er at jeg i våken/frisk/rask/opplagt tilstand er fullstendig klar over hvor lang tid det tar å fikse noe sånt. På sjette natten med insomnia, derimot, tror jeg at alt vil la seg løse i løpet av en times tid.
Kjære naboer; jeg beklager at brannalarmen min gikk av midt på svarte natta og sikkert vekket en haug av dere. Jeg beklager at banning og sverting sikkert kunne høres helt opp i toppetasjen, og jeg beklager at det muligens luktet smeltet maling i hele bygården etterpå. Men det var ikke min skyld. Jeg var utenfor meg selv; sinnssyk i gjerningsøyeblikket.
Spisebordet mitt mangler nå maling på omlag 2/5 av bordplaten, for etter den natten begynte jeg å sove søtt igjen. Nå venter jeg på neste søvnløse periode, slik at jeg kanskje kan få et spisebord som kan brukes til noe. Kjære naboer; jeg ber om unnskyldning på forhånd for neste gang det kommer til å klikke litt for meg.
Lill Kristin Syversen
helse- og livsstilsjournalist, kk.no
lks@kk.no
