«Matpakka» - et stykke norsk matkultur

Historien om “matpakka”

Vi nordmenn er født med ski på beina, men visste du at nordmenn også er “født med matpakke i sekken”?

Ingen andre i hele verden har et nærere forhold til matpakka enn det vi nordmenn har! Men det du kanskje ikke vet er at forskere anser innføringen av matpakke i skolen som et av de mest dramatiske endringene i den norske matkulturen. Så selv om Norge har råd til å servere den beste skolematen har matpakka ikke vært så enkel å rokke ved!

Visste du at “matpakka” regnes som en oppfinnelse? Faktisk sidestilles den med oppfinnelsen av bindersen og vår legendariske ostehøvel.

Natural foods, Staple food, Ingredient, Recipe, Cuisine, Dish, Bun

Matpakka slik vi kjenner den i dag har sin opprinnelse fra Oslo i 1932. Det startet med at Carl Schiøtz, selveste sjefen for skolehelsetjenesten i Oslo og professor i hygiene, ikke var spesielt imponert over havrevellingen som ble servert på skolen. Han beskrev den som «næringsfattig og ihjelkokt mat», og jobbet hardt for mer næringsrik skolemat og havrevellingens fall. Han visste nemlig at det er en sammenheng mellom ernæring, helse, konsentrasjon og læring. Samtidig skulle selv de fattigste familiene ha råd til den nye skolematen.

Skolebarn ved Sinsen skole spiser oslofrokost, 45 min før skoledagen begynner. Arkiv-NTB / NTB

I samarbeid med husholdningslærerinne Henriette Schønberg Erken og noen leger fikk skolehelsesjefen gjennom det som skulle bli kjent som Oslofrokosten, og i 1932 ble ordningen tilbudt på alle skolene i Oslo. 

Om du lurer så besto Oslofrokosten av melk, skorper eller knekkebrød med brunost, brødskriver med ost eller pålegg, samt grønnsaker og frukt - ikke så ulik hva barna finner i matboksen sin i dag! Fra september til april var også en teskje tran en obligatorisk del av frokosten.

Babybel - selvskreven i alle matpakker

Babybel er et næringsrikt tilskudd til en hver matpakke som både små og store setter pris på. Den fungerer både som en deilig avslutning på måltidet, som en ost du spiser med annen mat eller som litt påfyll når blodsukkeret og tålmodigheten faller.

Inni den røde voksen skjuler det seg en mild og velsmakende bit av 100% ekte ost, som blant annet er rik på proteiner, kalsium, jod og vitamin B12. Dessuten har den lavere innhold av fett og salt enn vanlig gulost. 

Den røde voksen er ikke bare en morsom aktivitet for barna, men bidrar til å gjøre osten svært holdbar. Så holdbar at den kan ligge i en ransel, veske eller matboks en hel dag.




Human body, Sleeve, Sunglasses
Human body
Human body
Font, Red

Ikke så uventet så ønsket også skolene ute i distriktene den næringsrike og smakfulle Oslofrokosten. Men den økonomiske situasjonen i Norge var vanskelig, og ordningen lot seg ikke gjennomføre. Løsningen kom i 1936 da distriktslegen O. L. Lien foreslo “Oslofrokosten som medbragt skolemat” i sitt distrikt Sigdal. Elevene skulle altså ta med seg skolematen hjemmefra!

Matpakka blir til

Ordningen ble omtalt som “Skolefrokosten efter Sigdal-systemet”, og er det vi kaller “matpakka” i dag.


«Matpakka» er ikke bare forbeholdt skolebarn og barnehagebarn. Nordmenn er mye på tur i skog, mark og strand, og i sekken eller i kjølebagen har vi alltid med oss en god matpakke. Dessuten er den en selvfølge når vi drar på lange bilturer med utålmodige barn i baksetet.

En forskningsrapport fra 2018 viser at det har skjedd mer med innpakningen enn med innholdet. Bare se her:

Har matpakka forandret seg?

av dagens matpakker inneholder fortsatt 2-3 brødskiver, aller helst med kjøttpålegg og hvitost. Men innimellom liker vi å variere med middagsrester, grove pitabrød, vafler, salat, yoghurt og kornblanding.


drikker melk på skolen, aller flest på de lavere klassetrinnene.

I matboksen ligger det gjerne også litt ekstra påfyll, for eksempel litt frukt, nøtter, spekepølse, grove kjeks eller en ost.


80%

30%

Det smøres

millioner

matpakker i Norge hver dag!*

1030910

at Babybel ble lansert allerede i 1977? Siden har den vært en favoritt i familier verden over.



Visste du

Generelt anbefaler myndighetene tre porsjoner med melkeprodukter om dagen, for nok inntak av kalsium og jod. Vi anbefaler et variert og sunt kosthold der en Babybel kan inngå som et av dagens meieriprodukter. 

Elizabeth S. Lingjærde er kostholdsveileder utdannet ved Norges Idrettshøgskole og er forfatter av flere bøker om ernæring. Hun er også personlig trener.

- Barn er oppfinnere og oppdagere, og de skal utvikle et godt forhold til mat. Mat er glede og nytelse! Det er viktig for barnas smaksutvikling at de får eksperimentere og være med å lage sin egen matpakke. Da er det også større sjanse for at den blir spist opp, sier Elizabeth S. Lingjærde. 

Hvor mye ost kan jeg spise?

Hva sier så eksperten?

  •  Det er viktig at barna får i seg nok karbohydrater og proteiner. 

  • Ost er en fantastisk kilde til kalsium og proteiner, men varier for eksempel med kylling, egg, makrell i tomat og vegetariske pålegg basert på bønner, nøtter og kakao.

  • Barn skal ikke unngå sunt fett, men de skal ikke spise for mye mettet fett i løpet av en dag. Men de må veldig gjerne spise et stykke helfet ost.

40% av barna i grunnskolen smører sine egne matpakker. Disse blir nesten alltid spist opp. Mange barn starter allerede i 1. klasse med å lage matpakker, selv om de fleste “smørerne” er litt eldre.

Tidslinje

  • 1926

    Carl Schiøtz kritiserer havresuppa, og starter arbeidet for bedre skolemat.

  • 1929

    Oslofrokosten ble innført som prøveordning ved enkelte skoler.

  • 1932

    Oslofrokosten tilbys i alle skoler.

  • 1936

    Oslofrokosten etter Sigdal-systemet - elevene spiste medbrakt mat.

  • 1930-tallet

    Blikkmatbokser med tegneseriefigurer ble populært. Etter 2. verdenskrig ble de enda mer populære, nå også med filmstjerner på.

  • 1940-45

    Ingen utlevering av Oslofrokost, men i en periode fikk man utdelt melk, kålrot, tran og vitamin C.

  • 1949

    Union Papirfabrikk i Skien begynte med matpapir og mellomleggspapir for husholdning. Produktfamilien fikk navnet Matmoms. Forenede Papirfabrikker i Drammen var Europas største produsent av greaseproof papir (matpapir) allerede i 1908.

  • 1963

    Sigdalfrokosten ble innført i Oslo der skolen sto for tran, melk og råkost.

  • 1970-tallet

    Gratis melk og råkost bortfaller. De første matboksene i plast kommer. Siden har de variert i størrelse, farge og mønster.

  • 1990-tallet

    Skolefruktordningen startet som prøveprosjekt i Østfold, men ble en landsdekkende ordning.

  • 2002

    Nordmenns brødvaner fikk hard medfart av Fedon Lindberg. Resultatet ble større fokus på grovere brødtyper.

  • 2007

    En undersøkelse viser at matpakkekulturen og brødmat står sterkt. Troen på varm lunsj ble ødelagt av mindre bra varm mat på SFO og enkeltes erfaringer i utlandet

  • 2018

    93,5% av alle skolebarn har med matpakke på skolen. Aller flest på barneskolenivå.

Kilder: Melk.no, Oslo Kommune, Opplysningskontoret for Brød og Korn, Udir.no, Forskningsrådet/Faktisk.no, SIFO, Digitaltmuseum.no

*Tallet er basert på antall barnehagebarn og elever i grunnskole og videregående skole, samt snittprosenten på hvor mange som har med matpakke på skolen (89%). Høyest prosent er på småskoletrinn og lavest på videregående. Det fordi de har tilgang på kantine. I tillegg smører veldig mange studenter og voksne arbeidstakere matpakker daglig!



Dette er annonsørinnhold produsert av Aller Concept Store.Se våre annonsørretningslinjer eller kontakt oss på hallois@aller.com©2020 Aller Media AS | Personvernerklæring og informasjonskapsler

ANNONSØRINNHOLD

Font, Red
Font, Text, Logo
Font, Text, Logo