Den store pensjonsfella

La oss forklare med et eksempel: Dette er Ane. Vi møter henne på café med venninnen Martine. Ane er 29 år, og har gjort alt som «forventet»: Hun har en god jobb, jobber fullt, betaler regningene sine og eier bolig. Ane har også akkurat funnet ut hva hun kan forvente seg å få i pensjon. Det var litt av et sjokk:

– Dette er jo enda mindre enn det jeg har nå, og da er jeg jo ordentlig voksen! sier hun.

 – Jeg har sikkert vent meg til å ha dyrere vaner, har flere lån, og da er det litt sjukt at jeg skal klare meg på MINDRE enn det jeg har når jeg er under 30– og kun har leilighetslån!

Pssst! Visste du at pensjonen din er tredelt? Du får én del av NAV (folketrygden), én del av arbeidsgivere, mens siste del må du rett og slett spare til selv!

Summen det er snakk om for Anes del er sannsynligvis rundt 33.300 kroner i måneden før skatt, og her bør det presiseres at hun er en av de «heldige»: Hun jobber offentlig, og vil få utbetalt pensjon fra jobben livet ut. Dette i motsetning til de som jobber privat, og som normalt kun får utbetalt pensjon fra arbeidsgiver i 10-15 år. For Ane kan likevel pensjonistdrømmen ryke. 

– Først tenker man at 33.300 kroner er en ok sum, men så begynner du å regne på alle utgiftene du har. Med denne summen får jeg ikke råd til å leve det livet jeg skulle unne meg etter en lang karriere! sier hun og peker på håpet om hytte, reising, og ikke minst å kunne spandere på eventuelle barnebarn. 

– Dette blir jo rett tilbake til studenttilværelsen, hvor man må sjekke priser på alt, og det er ikke noe gøy!

Martine er ikke overrasket. Hun fikk selv en «reality check» da hun begynte å jobbe med pensjon.

– Man får mye mindre enn man tror – og man ønsker jo å opprettholde den levestandarden man har jobbet så hardt for hele livet, sier hun og røper sin viktigste lærdom til nå:

– Vi må ta mye større ansvar for egen pensjon enn våre foreldre og besteforeldre. Vi kan ikke bare tro at noen andre skal fikse det for oss.

Psst! Visste du at en relativt liten sparing i ung alder kan sikre både deg og Ane en bedre økonomi som pensjonist. Sjekk ut hvor mye Ane får litt lengere nede i saken!

Kvinner: 86 % av minstepensjonistene

Endringer i pensjonen vi får fra NAV gjør at vi får utbetalt mindre pensjon enn de som er pensjonister i dag. Men ikke bare det, det faktum at Martine og Ane er kvinner gjør også at de statistisk sett får dårligere pensjon enn menn. For til tross for at kvinner jobber 1,2 år lengre, utgjør de hele 86 % av minstepensjonistene, og får i gjennomsnitt hele 90.000 kroner mindre i pensjon årlig. Årsakene er mange: Menn velger yrker med høyere lønn og høyere pensjonssparing, men de er også sjeldnere i ulønnet permisjon eller redusert stilling. Dette forklarer Liven Sandell, som er pensjonsekspert i Nordea Liv. Hennes budskap er klart: 

– Nå må kvinner ta tak, de må sette seg inn i egen økonomi, og slutte å lene seg på gutta! 

Pssst! Visste du at det er flere fordeler ved å spare til pensjon? Det er høyere terskel for å bruke penger øremerket pensjon, sammenlignet med de du har på vanlig bankkonto når du står der å vurderer å kjøpe et par sko.

– Start så tidlig du kan!

– Mange synes pensjon virker vanskelig, stemmer dette?

– Nei, det trenger ikke være så komplisert. Derfor har vi laget Nordea Boost, hvor du enkelt kan få oversikt over pensjonen din.

– Hvorfor er det viktig å tenke på pensjon? 

– Fordi pensjon er den lønnen, eller de «feriepengene» du skal leve av når du tar livets lengste ferie.

– Blir de fleste av oss fornøyde med pensjonen? Og hva bør vi gjøre hvis vi ikke blir det?

– De færreste blir fornøyde. Egen sparing er eneste mulige redning for de aller, aller fleste.

– Hvis man ønsker å ha litt ekstra som pensjonist, når burde man begynne å spare? 

– Så snart du har fylt opp BSU.  

– Hva er farene ved å IKKE tenke på pensjon?

– Da kan du stå der da, kanskje har du også lagt opp til å være to, men ender alene. Så er det regninger og julegaver, og da kan det bli tøffe tak! Sannsynligvis er du også frisk og rask når du er 70 år, og har masse du har lyst til å gjøre, og da er det veldig kjedelig å ikke ha råd.

Kom i gang med 500 kr i måneden

– Hvor mye må man spare i måneden for å kunne ha råd til det man har lyst til?

– Klarer du å spare 500 kroner i IPS og/eller Fondskonto Pensjon fra du er 25, kan det bli ganske mye penger.

– Finnes det noe quick fix? Det vil si, hvis man ikke har startet tidlig, hva bør man gjøre da? 

– Det er aldri for sent å spare, så begynn å spare i IPS og/eller Fondskonto Pensjon. 

– Kvinner er pensjonstapere. Hva burde flere av oss tenke på når det kommer til pensjon? 

– Det stemmer. I snitt får menn under halvparten av hva de tjener i dag i pensjon, mens kvinner får enda mindre. Jeg skulle ønske kvinner ble bevisste på at pensjon faktisk er din fremtidige lønn, og det du skal leve av som pensjonist. Tenk på hvordan du ønsker å tilbringe livets lengste ferie!

Èn kvinne, én lønn: to skjebner

Men la oss si at både vi og Ane blir bevisste, og begynner å spare til pensjonen vår. Hvor mye vil det egentlig være snakk om i kroner og ører i fremtiden?

Hvis Ane sparer 500 kroner i måneden i IPS*, blir det totalt ca 645.000 kroner når hun er 67 år. Dette vil gi henne rundt 5.300 kroner utbetalt per måned fra 67 til 77 år.

Skulle Ane istedenfor spart 1250 kroner i måneden i IPS, vil dette bli omtrent 1.615.000 kroner når hun er 67 år og gi henne ca 13.400 kroner utbetalt per måned over 10 år fra 67 til 77 år.

Før skatt vil hun da ende på rundt 46.700 kroner i måneden i stedet for 33.300 kroner (før skatt). 

Dersom hun isteden velger å spare 1250 kroner i måneden på vanlig sparekonto** vil det utgjøre omtrent 754.000 kroner når hun er 67 år. Sparingen i IPS, sammenlignet med på vanlig sparekonto, utgjør dermed en forskjell på ca 860.000 kr. Hun vil med andre ord få utbetalt dobbelt så mye hvis hun sparer i IPS fremfor på vanlig sparekonto.

Lurer du på hvor mye du får som pensjonist? Det kan du enkelt sjekke her!

* Beregningen har tatt utgangspunkt i historisk avkastning for investeringsprofilen Aktiva Bedrift 80 (uten nedtrapping av aksjeandel) i en IPS målt i dagens pengeverdi.

** Utgangspunkt i 10 års statsobligasjon målt i dagens pengeverdi.

Lurer du på hvor mye du får som pensjonist? Det kan du enkelt sjekke her!

Hva tenker du om det? 

– Med 13.400 ekstra ser jeg for meg at jeg mye enklere kan leve det livet jeg har lyst til, som en raus bestemor med hytte! Det tror jeg ikke ville gått med 33.300 kroner i måneden.  

– Hva tenker dere om at kvinner kommer dårligere ut av det med pensjon enn menn?

– Jeg er ikke overrasket, men litt flau. Jeg anser meg selv som feminist, likevel går jeg rett i fella når det kommer til pensjon. Fokuset i oppveksten har alltid vært en god jobb, så jeg har tenkt at dette med pensjon ordner seg, sier Ane.

– Og så har jeg kanskje lent meg litt på samboeren min, men man vet jo aldri hva som skjer, og jeg vet jo at det er jeg som kommer dårligst ut av det om vi går fra hverandre. 

Martine tror ikke Ane er alene. 

– Det er jo litt rart, for om man skilles er man mye flinkere til å tenke på de små ubetydelige tingene, som hvem som får sofaen, enn de viktige tingene som sparekontoer og pensjon. Kvinner tar jo ofte de «mykere» utgiftene i hverdagen, som mat og klær, men det er ikke så lett å slå i bordet med 10 år gamle regninger fra Kiwi dersom sparingen står i hans navn. Derfor er det viktig å ta eierskap for egen sparing!

Finn pensjonssparingen som er best for deg

* Historisk og forventet avkastning gir ikke garanti for fremtiden. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Penger som plasseres i fond kan gå både opp og ned i verdi, og det er ikke sikkert at du får tilbake hele beløpet du satte inn.