Jeg går på østrogen. Om ikke hadde jeg ligget hjemme i mørket, sier Linda Johansen og ser på oss med øyne like blå som sommerkjolen.
Det luftige plagget er sannsynligvis ikke tilfeldig valgt, gitt at Linda nettopp har innviet oss i hvordan de første symptomene på overgangsalderen meldte da hun var 42–43 år. Varmen kunne komme i kast, og hun som tidligere hadde kvittet seg med de ekstra julekiloene gjennom et par velrettede treningsøkter, plutselig var det som om kroppen hadde skrudd seg på lavgir, for å sikre seg mot dårligere tider. Og dårligere tider skulle komme. De mentale endringene ble snart mer utfordrende enn de fysiske:
– Jeg er sterkt overgangsgalderplaget. Det er lett å tulle med overgangsalderen: «Det blir vel varmt for deg! Haha!». Men det skrives lite om hvordan overgangsalderen kan være mentalt, og man lærer ingenting om usikkerhet ved de mentale endringene man plutselig går gjennom.
Naken ungdom
La oss dvele litt ved hvordan Linda Johansen, 21-åringen fra Ski som slo seg opp som glamourmodell i USA og er avbildet i flere hyllemeter av blader som Lek, Playboy, Penthouse og Cocktail, ganske nøyaktig 25 år senere plutselig begynte å føle seg usynlig.
Hun hadde levd godt av det mannlige blikket, og målt sin kroneverdi opp mot fysisk tiltrekning, men nå, i en alder av 46, kunne hun pynte seg til trengsel og gå ut på byen, uten å få et eneste blikk.
– Jeg tror det er en modenhet i ansiktet som gjør det. Om jeg er ute med en venninne er det ingen som kikker etter oss lenger, og vi ser på hverandre og sier: «Å ja, vi er havnet i den kategorien!». Samtidig er vi heller ikke gamle nok til at folk begynner å holde dørene åpne for oss. Som voksen kvinne eksisterer man ikke lenger.
«Gjennomsnittleg kjem kvinner i overgangsalderen når dei er 52 år. Eg var 48»
Indre stress
Om du ikke husker Linda Johansen fra glamourmodelltiden på 90 tallet, kjenner du henne garantert fra TV-reklamene for Linda Johansen hudpleie. Reklamesnuttene, med Linda som sannhetsvitne for pen, voksen hud, har hun og ektemannen Timm Wold laget selv. Etter at de to møttes på en datingapp for seks år siden, jobber Timm nå i selskapet på full tid, med ti ansatte.
Det kan synes som litt av en snuoperasjon, å reise seg fra mykporno-asken, til å i dag sitte med et firma som etter Lindas utsagn omsetter for 50 millioner. Spesielt siden hun i tillegg trynet med hudpleiesalong-satsingen på 20-tallet, ja så kraftig at hun flyttet lutfattig inn på pikerommet hos foreldrene på Ski, med skammen og et restlager på halvannet tonn hudkremer i garasjen. Har Linda Johansen rett og slett mer oppdrift enn folk flest?
– Når tidene blir tøffe, blir jeg kreativ. Da tar jeg på meg skylapper og ser bare rett frem, aldri til siden. Men jeg er veldig dårlig på å stoppe opp og sutte på karamellen. Jeg er ikke flink nok å gi meg selv ros.
– Det høres stressende ut?
– Ja, jeg har mye indre stress. Jeg senker aldri skuldrene og er alltid på vei. Jeg håper å bli flinkere gjennom den hormonelle reisen jeg er på nå. At jeg med alderen blir flinkere til å ta pauser.
Forakter kroppen
Hun var alle menns Linda Johansen, og kunne egge opp alt fra gråstein i Gudbrandsdalen til playere på Playboy Mansion. Selv mener Linda hun er to personer. Linda fra Ski og Linda Johansen. Mens sistnevnte er velpleid og selvsikker og vet å føre seg, er Linda fra Ski den mer tvilende tvillingen. Og spriket mellom de to har økt med alderen:
– Fra rundt 45 skjedd det noe. Jeg begynte å tenke på dødeligheten, og begynte å slåss med meg selv. Hvorfor presterte jeg ikke like godt lenger? Etter 50 fikk jeg kroppslige plager og tenkte: Ingen er interessert i meg og kroppen min er blitt til bolledeig. Jeg elsker jo at andre damer pynter seg og stråler når de blir eldre, men selv kan jeg stå foran speilet og hate meg selv.
– Ja?
Hun nikker.
– Linda fra Ski kan stå foran speilet og klemme foraktelig på kroppen: «Nå har du forfalt så mye at mannen din kanskje ikke vil være sammen med deg mer». Hun sier til seg selv: «Så stygg du er. Så ekkel kropp du har». Fornuften sier at det ikke har rot i virkeligheten, men jeg er nok mer brutal mot meg selv enn mange andre, siden jeg har levd av utseendet.
Hun utdyper:
– Jeg har levd alene som gründer de siste 15 år, og ikke hatt kollegaer. Om jeg hadde hatt et annet liv kunne jeg luftet sånne ting med venninner. Det ville gjort det lettere. Jeg er på en måte blitt min egen verste fiende.
- At store jenter ikke har sex, er noe av det tristeste jeg vet
Vil gi aldring et ansikt
Linda er dermed kanskje ikke den opplagte ambassadør for boken hun kommer med i høst: «Fantastisk etter 40». Men samtidig er det noe med å stå på kvinners side, og gi følelser rundt aldring et ansikt. Inspirasjonen fikk hun etter at hun laget en facebookgruppe, der voksne kvinner kunne be om skjønnhetsråd. Responsen overrasket. Var det virkelig så mange kvinner over 40 som ikke lenger visste hvordan de skulle gjøre seg fine?
– Det er tøft for mange damer å bli eldre, og de gir litt opp. De vet ikke hvordan man sminker seg for sin alder, og på parfymeriene jobber jo bare 18 år gamle sneller. Etter at jeg fylte 40 så jeg meg i speilet og tenkte: «Hva skjedde? Kunne jeg ha tatt bedre vare på meg selv?». Det er dette jeg nå ønsker å dele. Selv om du har passert 50, skal du ikke slutte å jåle deg. Det er jo den alderen man endelig er trygg på seg selv og skal ha det bra, og likevel opplever man så sterkt at samfunnet er laget for de unge.
Hun lener seg frem og smiler fandenivoldsk:
– På boklanseringen har jeg tenkt å invitere masse flotte voksne kvinner, og ingen under 40 år får lov til å komme!
Penger for puppebilder
Hva får en 21-åring til å ville bli nakenmodell? Linda forteller om toppløskonkurransen hun så i et blad.
– De betalte penger, er Lindas enkle forklaring hvorfor hun sendte inn bilder.
– Premien var en tur til USA, og jeg vant. Jeg bodde hos slektning i Los Angeles og gjorde alle magasinene jeg ville gjøre. Jeg har alltid kastet meg på toget som går, og liker den svingete veien.
Ifølge Linda var foreldrene hennes fornøyd, så lenge hun selv var fornøyd. Snart var Linda på photoshoots, tok strippeoppdrag for kvarte årslønner i uka i Las Vegas, og var gjest på Playboy Mansion:
– Hugh Hefner var faktisk særdeles hyggelig. Han visste mye om Norge og interesserte seg veldig for Norge, sier Linda.
Her hjemme hevet vi våre tynne 90-tallsbryn over jenta som ikke syntes å ha et puritansk ben i kroppen, og ble like overrasket da Linda Johansen etter tre år over dammen ble hentet hjem av Steen Thure Jensen, som ansatte henne som redaktør av mykpornobladet Lek.
– Han trengte en gallionsfigur, og jeg var vel mer det enn en redaktør, mener Linda.
– Og bildene mine var gjenganger i alle numrene.
Disse brynene var på moten tiåret du ble født
Redd for ensomheten
Egentlig trodde Linda Johansen at hun alltid kom til å bli alene. Hun er ikke den selskapelige typen, og har prioritert jobb foran venner. Firma foran fest. Men hjemme hos mamma og pappa for seks år siden skjedde det noe. Linda så på foreldrene og tenke: «Når mamma og pappa er borte, hvem har jeg da? Skal jeg bli alene?». Veien derfra var ikke lang til å lage seg en datingprofil, og snart skulle hun på date, med en mann som visste at hun var Linda Johansen, og som grudde seg.
– Da jeg skulle møte ham tenkte jeg at han skulle få fri fra gründer-Linda. Jeg sto foran speilet og tenkte: «Håper han synes jeg er pen nok». Han trodde jo han skulle møte Linda Johansen, som var mest opptatt av å prate om seg selv. Men så møtte han istedenfor Linda fra Ski som ville høre alt om ham, og lo av alle de dårlige vitsen hans.
Seks år senere er paret gift. Linda viser bilde fra rådhuset i Oslo 2018. Hun i rosa drakt, og med en bukett svarte cala. Selv hadde hun aldri ønsket seg barn, men nå var hun med ett blitt «stemor» til Timms tre voksne sønner.
– Da Timm sa han hadde tre gutter, sa jeg bare JA! Han eldste er flyttet ut, men tvillingene på 18 bor fortsatt hjemme. Det blir jo klær og rot deretter og jeg føler meg som hushjelpen til tre voksne menn. Haha. Men jeg har fått Timm og gutta, og det er som å vinne i Lotto.
Linda smiler.
– Når man har vært så langt nede som meg, uten sikkerhetsnett, var det så godt å høre Timm si: «Ja, jeg vil være ved dine side og hjelpe deg». Det å vite at han ikke skal noe sted. Og at jeg skal heller ikke skal noe sted.
Timm er i dag kosmetikksjef i firmaet hennes.
– Vi elsker å være sammen, og da vi begynte med TV-reklamene var det takket være at Timm lånte meg penger. Det var en stor avgjørelse, men han er en viktig faktor for at jeg klarte det. Det var han som ga meg mulighet til å få det til.
– Etter bare to uker begynte vi å snakke om å gifte oss
Deprimert
Linda Johansens liv har på mange måter også vært en reise i hormoner, og nylig fikk hun påvist lav stoffskifte, som følge av lavere østrogen. Tungsinnet har til tider vært vanskelig:
– Jeg har hatt en ganske tøff PMS, og de dagene har jeg regnet meg som deprimert. Ja, faktisk ikke fungerende. Når hormonene spiller på lag er jeg en skikkelig energibunt, men pendelen kan slår tilsvarende andre vei.
Knepet hennes for å komme seg over kneiker er unne seg selv stilletid:
– Da ligger jeg bare helt i ro, enten på gulvet eller å sofaen. Uten musikk og med øynene igjen. Før hadde jeg mark i rumpa hele tiden, nå kan jeg ligge sånn. Og om hormoner er med meg har jeg gode tanker. Om ikke kan det bli lange samtale med meg selv.
Sørger over styrken
Hun innrømmer at hun sørger litt over det hun ikke lenger har, slik som like mye energi, ork og styrke. Og så den nye usynligheten, da:
– Jeg har jo blitt synlig gjennom business i finansverdenen, så det går ikke på hvorvidt man har vært flink eller ikke. Men jeg synes det er vanskelig at jeg som voksen kvinne plutselig er blitt usynlig.
Hun forsikrer at ektemannen ikke deler synet på hennes voksne jeg:
– Timm synes jeg er den mest fantastiske i to sko, og han ser på meg som et stort spørsmålstegn. Men det handler om å ikke lenger føle seg betydningsfull, og jeg tror mange voksne damer føler litt på det samme. Om du har suksess, har du liksom ikke lov til å tenke sånn: «Slutt å sutre. Det er barn i verden som ikke har mat». Men jeg er jo vant til å leve med meg. Dette er mine endringer. Å ikke elske seg selv er en vond følelse, og jeg vil være en stemme som blir tatt seriøst.
Hun legger til:
– Det er sikkert noen som mener at vi ikke trenger denne boken, og da sikkert damer som er ekstremt fornøyde med seg selv. Eller menn. Men tanken min er at jeg som kjent person kan bli lyttet til.
Eg må berre innrømme det: Overgangsalderkiloane har bite seg fast
Tenker på bildene iblant
Nettbutikken hun startet i 2015 har blitt kåret til Årets nettbutikk. Linda har aldri hatt investorer, men puttet alle sine egne penger inn i firmaet, mye av foreldrenes – og litt av Timms. Hun er hands on, håndplukker leverandører og produsenter, og går i møte med forretningsforbindelse. Vi spør, hvordan forholder forretningskvinnen Linda Johansen seg til fortidens nakenbilder? Er hun redd forretningspartnere ser gjennom businessdrakten og sender hete tanker til fordums tider?
– Det opptok meg mer før, innrømmer Linda.
– Mange syntes at gamle Linda ikke var ok, og når jeg møtte voksne menn lurte jeg ofte på om de kanskje hadde sett bildene mine. Det hender jeg tenker det i dag også. Men i dag tenker jeg at jeg har fått til mer enn de fleste menn kan drømme om.
– Bildene hang ved lenge
Hun er glad for tiden i USA, og dro hjem med en helt ny innstilling: Selvsagt kunne hun klare det! Just do it!
– Jeg hadde aldri kunnet gjøre alt jeg gjør i dag uten bildene. Det var en jobb jeg måtte gjøre for å bli Linda Johansen. Men om man hadde spurt de som har fulgt meg, om de trodde jeg ville få det til som forretningskvinne, ville de sagt nei, for bildene hang ved meg så lenge.
– Om du fikk mulighet til å leve om igjen, ville du gjort noe annerledes?
Linda rister på hodet:
– Om jeg var ung i dag hadde jeg sikkert vært blogger og realitydeltaker. Jeg ville nok gjort det samme om igjen, bare i en annen form. Det ligger i min natur. Jeg kunne ikke blitt lærer.
Hun slår ut med hendene:
– Men takk gud for at internett ikke fantes da jeg var ung. Med alle bildene folk legger og ut som aldri blir borte.
– Dine bilder blir vel heller ikke borte?
– Nei, sier Linda, hever et øyebryn og ler:
– Men det er jo nesten ikke mulig å kjenne meg igjen!
