Det er i hovedsak to hensyn en må ta med i betraktningen når en skal velge glansgrad: Praktiske og estetiske.

Praktiske hensyn

Vi legger estetikk til side for et lite øyeblikk, og begynner med det praktiske. Som hovedregel når du skal velge glansgrad, i forhold til praktiske hensyn: Blank maling er lettere å rengjøre enn matt. Det er ofte vanlig at lister og dører males i en høyere



glansgrad enn på veggen - og at en velger høy glansgrad i rom der det lages mat, etc. Det kan også være praktisk å ikke gå for den aller matteste hvitmalingen, i hjem med barn.

Selv om blank maling er lettest å rengjøre, er den ikke mer robust. Jo blankere maling, jo sprøere blir overflaten - og sannsynlighet for sprekkdannelser øker. Det er også lettere å slå av små skall av malingen om en velger høyglans - særlig på kanter eller hjørner som stikker ut.

Matt maling egner seg best på steder med lite berøring, og brukes ofte i taket. Samme glansgrad kan variere mellom oljebasert og vannbasert maling. Som hovedregel gir oljebasert maling et blankere uttrykk.

Velger du å bruke lakk over maling for å få ekstra blanke flater lønner det seg å bruke vannbasert lakk. Denne gulner ikke like mye som den løsemiddelbaserte.

Estetiske hensyn

Når det gjelder det estetiske uttrykket er hovedregelen: Blank maling fremhever, matt demper. Dette kan lett komme i konflikt med praktiske hensyn - her må du rett og slett gjøre en avveiing av hva som er viktigst for deg.

Du kan lett endre romfølelsen ved å variere på glansgraden. For eksempel vil en matt vegg fremstå som litt lenger unna deg - mens en blank vegg gir inntrykk av å komme mot deg. Har du en lang og smal gang, kan du gjøre den litt kortere ved å velge en blank maling på kortenden og matt maling på langveggene - eller du kan forsterket rommets form ved å la endeveggen være matt og fjern, mens matte sidevegger gjør at rommet virker ennå smalere.



Ved å variere matt og blank maling kan du også markere og fremheve enkelte elementer - og gjøre rommet mer dynamisk. I stedet for å velge en vegg i kontrastfarge, kan du male en vegg i en annen glansgrad, for en diskret, men allikevel visuell kontrast.

Blank maling fremhever ikke bare en flate i forhold til resten av rommet, den avslører også ujevnheter i selve flaten. Jo bedre lysforhold, jo mer tydelig blir ujevnhetene. Du kan altså skjule ujevnheter ved å bruke matt maling - eller framheve struktur ved å velge blank maling.

Glansgraden påvirker farger slik at de kan fremstå som både dypere og mørkere enn om malingen er matt. Er en høyblank flate i direkte lys, vil den imidlertid reflektere dette - og virke lysere. I tillegg til å endre romfølelsen ved hjelp av ulik glansgrad, kan du altså også gjøre endringer ved hjelp av lyssetting - for å fremheve blanke flater. Har du en liten og mørk leilighet, kan du dessuten velge lys og blank maling for å lure deg til noen ekstra kvadratmeter, av den illusoriske sorten.

Glans: Fra 0 til 100

Glansgraden indikerer hvordan malingen er sammensatt, hvor stor andel bindemiddel som er brukt i forhold til pigmenter og fyllstoffer. Malingsbransjen deler glansgraden inn i fire hovedgrupper: Matt, silkematt, halvblank og helblank. Du kan nok støte på andre benevninger i butikken også - og da er det greit å forholde seg til glans-skalaen. For det finnes selvfølgelig en skala for glansgrad i maling.

Glansgradens plass på skalaen indikeres med følgende nummer:
Matt: 02, 03, 05
Silkematt: 07, 10, 15, 20
Halvblank: 25, 30, 35, 40
Helblank: 70, 80, 90

Glansgraden kan variere noe fra vannbasert til oljebasert maling - og mellom produsentene.



(Artikkelen er levert av DinSide.no)

Foto: Image Source/AOP