Agronom og forfatter Anders Røynebergs ­kjærlighet for planter og hage ble etter hvert for stor for leiligheten i Oslo. Nå lever både plante­drøm og plantekarriere videre i «Livsnyterhagen» på Brandbu. På veien har han tatt med seg det ene uvurderlige hagetipset etter det andre.

Et liv med mye grønt fikk han liksom litt inn med morsmelken: Anders er nemlig vokst opp på en landbruksskole og har tatt agronom­utdanning. Etter flere år med byliv i Oslo begynte røttene å komme til syne. Bokstavelig talt.

– Jeg har alltid vært opptatt av å få ting til å spire og gro. Etter at jeg flyttet til Oslo, innså jeg jo at vi fylte leiligheten med masse grønne planter. Vi hadde opptil 100 stykker på et tidspunkt. Vi vokste litt ut av leiligheten, forteller han.

Sammen med kjæresten Erik Schjerven ble han altså godt dreven i å drive balkonghage og urban planting, men muligheten for å ta over en gård på Brandbu åpnet opp for et helt annet hageunivers.

Slik skal kongefamilien feriere i sommer

– Jeg er opptatt av hva man kan gjøre med uterommet. ­Uansett om man har terrasse, balkong eller hage, sier han og legger til:

– Jeg prøver å inspirere folk til å bli enda mer glad i planter og hjelpe folk til å lykkes med uterommene sine.

Da paret overtok gården, fikk de et gammelt kart som skjulte en hyggelig overraskelse

I tillegg til å dele frodig innhold på Instagramkontoen ­@arcticgardener og være å aktuell med boken «Livsnyterhagen: enkle og unike ideer for uterommet», er Røyneberg også terapeut. ­Derfor handler dette om hakket mer enn hobby og jobb. Han under­streker gjerne den positive helseeffekten hagen din kan ha på deg.

– Før var det litt alternativt og skrullete å si at planter er sunt, og at vi bør ha det både inne og ute. Nå er det masse forskning som viser at det er sunt.

En dansk studie viser at bare en halvtime med plantestell gjør at vi opplever mindre stress. Kroppens stresshormon kortisol reduseres, og dermed skal hagearbeid kunne ha en velgjørende effekt på både angst og depresjon.

I tillegg minner Røyneberg om at det tross alt er helt naturlig.

– Urmennesket i oss er jo skapt for å holde på med planter og være mye ute i naturen.

Dette mener han pandemien var en god påminnelse på. Skjedde det kanskje noe med deg også da samfunnet var stengt ned? Du var i alle fall ikke alene om å besøke nærmeste hagesenter og sette i gang med det ene hjemmeprosjektet etter det andre.

– Vi ble nok mer opptatt av planter. Mange brukte mer tid i hagen eller på balkongen sin og fikk øynene opp for potensialet som er der, sier Anders og fortsetter:

– Å dyrke selv kan du faktisk gjøre uansett hvordan du bor. Det er bare å dyrke i mindre potter på balkongen om du bor midt i byen eller ikke har hage. Man får en helt egen følelse av å kunne spise egenprodusert mat.

Det kan være lettere sagt enn gjort å komme i gang med egen hage, uansett om forholdene skulle ligge aldri så til rette. Anders Røyneberg understreker at du kan ta deg god tid med uteplassen, og gjerne dele den inn i prosjekter og seksjoner.

– Det er ofte vanskelig å vite hvor man skal begynne! Men start med eksempelvis ett bed, en pallekarm med jord eller et par krukker – og si til deg selv at i år skal dette bli fint. Så kan du utvide dette gradvis, tipser han.

– Når jeg underviser om hage, er jeg opptatt av at du ikke trenger å gjøre alt med en gang. Vi har nå hatt hagen i cirka fire år, og vi har brukt tid på å bygge den gradvis opp. Først åpnet vi opp og fjernet det som var gjengrodd. Da kom det opp mange gamle planter og stauder. Vi har prøvd å beholde mye av det som var og også plantet mye eget. Det er fremdeles ting jeg har lyst til å gjøre her.

– Men når du først har begynt, hvor mye stell kreves det, egentlig?

– Jeg er opptatt av det estetiske og vil ha en fin hage, men blir det for mye jobb, blir det heller ikke så lystbetont. Hvorvidt man opprettholder den, kommer også an på hvor man er i livet. Har man små barn eller kanskje er midt i studier, ville jeg gjort det helt enkelt. Finn deg små eller utvalgte prosjekter. Og er du en hagenerd som meg, er det jo ubegrenset med tid du kan bruke. Men jeg går ikke rundt og alltid småluker her og der.

For den selvutnevnte nerden er det de blå og lilla fargene som er de store favorittene.

– Klematis er en flerårig slyngplante som blir større og større og breier seg utover hvert år, jeg har dem i både blå og lilla. Så har jeg mye salvie! Du kan eventuelt ha lavendel, men salvie er et bedre alternativ i Norge, tipser han.

– En annen favoritt er georginer, som også kalles for «dhalia». Det er en knollplante som kan overvintre år etter år og blir bare større. Det er min favorittblomst! Denne kan du ha i fine potter også, om du har balkong.

Vi må jo spørre hva for slags hagetabber Anders ser at vi nordmenn gjør?

– En av de største tabbene er nok at vi kaster altfor mye, enten ting fra kjøkken og matlaging som fint kan brukes i potter og bed, eller at vi kaster løvet vi fjerner om høsten. En annen typisk oppfatning er nok tanken om at man må bruke masse penger for å få det fint.

Han mener at en fin hage åpenbart kan gjøres på budsjett.

– Et godt budsjettips er aldri å kaste løv! Skal du plante en stor potte, fyll den nederste delen med løv og kvister du finner rundt omkring – og gjerne klipt gress fra plenen. Dette er organisk materiale som etter hvert vil omdannes til jord når du dekker med god jord på toppen, forklarer han og legger til et tips han nylig fikk høre om selv:

– Dra til den lokale, kommunale gjenvinningsstasjonen din. De produserer og selger billig kompostjord! Dette tror jeg mange ikke vet.

Ikke la deg lure av den stramme fasaden på Stine og Geirs hus

Når du skal tenke økonomisk og bærekraftig rundt hagen din, er det flere åpenbare punkter fra hverdagen og vanene dine som kommer godt med.

– Rester av kaffe og te kan du blande i vannkanna di. Plantene bruker nitrogenet i te og kaffe som næring.

Sparer du på selve kaffegruten, i en krukke eller lignende som sørger for at det får stå og tørke, er dette perfekt til å spre over plantejorden om våren for ekstra næring.

– Har du kokte poteter, egg eller grønnsaker, kan du bruke ­vannet i potter og bed. Det er så mye som gir næring, og som vi kan bruke til å få friske, fine planter og god jord.

Et annet viktig punkt er selv å bidra til å «lage» nye planter: Vi kan bli flinkere til å ta stiklinger.

– Her kan jeg foreslå coleus, eller praktspragle, en fin plante som trives både inne og ute. Har du en eller to av disse om våren, kan du ta stiklinger, toppskudd, og sette i vann. Etter et par uker har disse fått røtter – og så kan du bare produsere en svær ­coleusfamilie til pottene dine i løpet av sommeren!

En annen fin måte å spare på er å være ­kreativ med potter. Store potter er tross alt sjelden billige.

– Jeg har blant annet funnet noen gamle oljetønner som jeg ­bruker som potter. Vil man ha en stor potte som bare skal bugne over av planter, kan man kjøpe en stor murtønne billig på Europris.

Når vi først er inne på tabber og misoppfatninger, har Livsnyterhage-forfatteren liten tro på at noen av oss enkelt og greit ikke er skikket til å ta vare på planter.

– Du må ha drept en plante for å vite hvordan de skal klare seg!

Som med mye annet handler dette også om trening og erfaring.

– Men man må jo synes det er gøy og interessant. Etter min ­mening bør planteseriemorderne der ute bare prøve seg fram, lese seg opp og dele erfaringer. Det finnes mange måter å lære seg mer om planter på. Finn deg en Facebook-gruppe om hage, for eksempel.

– Så handler det om hvor man er i livet. Da jeg var i starten av 20-årene, var jeg mindre opptatt av hage og mer opptatt av studier, festing og dating. Etter hvert blir man kanskje mer opptatt av å ha det fint rundt seg.

Når det er sagt, er en vellykket hage mer enn bare planteliv og farger. For å skape en oase av et uterom som du kan kose deg i, kreves det tross alt også litt møbler og pynt.

Anders bygger helst opp uteplassen sin i ulike rom. Forskjellige ­plantekasser fungerer fint som inndeling, tipser han. Og den ­perfekte stem­ningen er helst noe middelhavsaktig – noe som ikke krever så mye «stæsj».

– Et enkelt kafésett med rundt bord og to stoler, noen klassiske terrakottapotter som du kan ha sitrusplanter, fiken og eller kiwi oppi. Dette må du gjerne kombinere med sommerblomster i ­potter også. Kanskje slenger du opp en lyslenke, til og med – så har du laget en italiensk stemning på balkong, terrasse eller hage.

– Flip flops og kort shorts kan godt bli liggende igjen hjemme

– Selv har jeg en fast frokostplass. Der sitter jeg og kjæresten ofte sammen i sommerhalvåret. Det er lunt, det blir sol tidlig, og der har vi ulike krukker og en del slyngplanter. Jeg passer også på å ha diverse urteplanter i nærheten av der jeg gjerne beveger meg mest i hagen, avslutter han.

Oppdag mer mote, livsstil og historier fra virkeligheten på KK.no