Er det noe Anna vet, så er det at det gjelder å gripe mulighetene når de dukker opp. Det har hun gjort, og sitter med eget hus og butikk i Kågeröd i Skåne til tross for at hun ikke engang har fylt 30 år. Om hun er stormannsgal? Nei, bare kjapp når det gjelder å ta viktige beslutninger i livet.

– Det var en fredag at jeg fikk vite at dette huset var til salgs. På søndag banket jeg på døren hos eierne og spurte om jeg fikk kikke, og dagen etter ringte jeg megleren og sa at jeg ville kjøpe huset, forteller Anna og fortsetter:

– Et par timer etter at jeg hadde overtatt, grep jeg brekkjernet og begynte å rive ned det innvendige taket og innerveggene. Det var på tide å lage drømmehuset mitt.

Stine har ny julepynt hvert år

Det er gått fem år siden Anna ble huseier. Da var det juni og grønt. Nå er det en grå desemberdag og snart jul. Hos Anna råder full julestemning. Granen står inntil spisebordet, appelsingirlanderne og den store kransen i stuen lagde hun for et par dager siden. Flere steder i huset står små grantrær i krukker, i taket henger misteltein, vaser er fylt med aprikos og amaryllis, og lysene er tente.

Anna har aldri drømt om storbyen. Kågeröd har alltid vært hennes hjem. Et lite og trygt sted der alle kjenner alle. Her vokste hun opp i et hus som ligger bare tre hus bortenfor hennes nåværende bolig. Der bor fortsatt hennes foreldre, mens søsteren og hennes familie bor et par kvartaler unna. Her er hun nært det meste av det som er viktig for henne.

Allerede som 20-åring begynte hun å drømme om sitt eget hus, men ikke hvilket som helst hus.

– Jeg hadde festet meg ved dette huset, som er fra 1910. Det føltes som et typisk «Anna-hus» med rød trepanel, gråstein utenfor, to verandaer og en hageflekk. Det var en koselig atmosfære omkring huset som tiltrakk meg. Hver gang jeg skulle hjem til søsteren min og gikk forbi, følte jeg at det ville være perfekt for meg.

Da Anna fikk øynene opp for huset, ble det brukt som sommerhus. Eierne, som var en dansk familie, hadde kost seg i Kågeröd om somrene i mange år, men til slutt kom de til veis ende. De mente at de hadde nok med leiligheten i København, og en dag sto plutselig «Til salgs»-plakaten utenfor huset.

– Da pappa og jeg banket på døren den søndagen, var jeg veldig spent på hvordan det så ut innvendig, sier Anna.

Det viste seg at det var en klassisk feriehus-stil med furupanel på veggene, blått linoleumsgulv på badet og korkbelegg på flere av gulvene, og flere små rom.

– Det var ikke helt min stil, men likevel perfekt. Jeg skjønte umiddelbart at dette huset måtte bli mitt.

Og heldigvis for henne mente også faren hennes det samme, og han er snekker. Han kunne konstatere at det var et «friskt» hus uten mugg og fukt.

– Det er bare å kjøre på om det er det du vil, sukket han.

– Om jeg vil?! svarte Anna.

– Pappa var nemlig ikke like lysten på å gi seg i kast med prosjektet som det jeg var. Han hadde nettopp pusset opp sitt eget hus, og før det hadde han vært med å totalrenovere huset til søsteren min.

Det er ikke et dårlig stykke arbeid far og datter har gjort med huset. Av den tidligere feriehusstilen er det ikke et spor igjen. I stedet har det røde trehuset fått et nytt indre med gamle detaljer i kombinasjon med frekk design, høy kosefaktor og råpussede vegger. De små rommene er slått sammen til ett stort og fint rom som forener spiseplass, stue og kjøkken. Slitte gulv er blitt erstattet av nye i tre og fliser, og badet er blitt en luksuriøs drøm du helst bare vil bli værende i.

– Jeg hadde håpet å finne gamle, originale tregulv under gulvbelegget, men det fantes dessverre ikke, sier Anna.

– Derimot oppdaget vi et vakkert tretak med bjelker ­under, noe vi ikke hadde regnet med. Bingo!

Mens den omfattende oppussingen foregikk, handlet Annas liv om jobb i butikken på dagtid og hardt arbeid i huset om kvelden og all ledig tid. Det elektriske og rør­leggerarbeidet fikk fagmenn ta seg av, men ellers gjorde Anna og faren alt selv.

– Vi strippet huset helt innvendig. Jeg vet ikke hvor mange millioner spiker jeg dro ut, eller hvor mange timer jeg brukte på å skrape bort tapet og børste taket med stålbørste. For ikke å snakke om alt det gamle skrapet vi fraktet bort.

– Jeg angret likevel aldri på kjøpet til tross for alt slitet. Det å være med på prosessen er jo halve moroa. Det ville ikke vært den samme gleden om jeg hadde satt ut alt til ulike håndverkere. Men uten pappas hjelp ville det ikke gått. Han var den som gjorde mest.

Anna stortrives i huset. Her finnes akkurat den koselige atmosfæren hun ønsket seg. Sjelen og historien i et gammelt hus setter et spesielt preg, mener hun. Det er derfor hun foretrekker gamle hus framfor nye. Hun har innredet det med kontraster. Som så mange andre liker hun blandingen av loppefunn og design. Og så liker hun miksen av jordnære ting og bling-bling.

– Det tar litt tid før man får det slik man ønsker seg, sier Anna.

– Basen av møbler kjøpte jeg umiddelbart. Og etter hvert som jeg har bodd meg inn, er flere detaljer blitt tilført. ­Friske snittblomster har imidlertid alltid vært en viktig innredningsdetalj i hjemmet mitt. Det er vel en yrkesskade, ­antar jeg, avslutter blomsterdekoratøren.

10 bærekraftige julepynt-ideer

Få stilen

Skap julestemning i hjemmet med mønstrete tekstiler, naturmaterialer og dype farger.

Av: Jeanette Hoff