Lys, luft og nærhet til naturen. Slik lød funksjonalismens ideal. Og dette er godt synlig i et av Europas best bevarte funkisområder, hagebyen Södra Ängby vest i Stockholm.
– Vi hadde noen bekjente som flyttet hit, og det var slik vi oppdaget dette området, sier Cecilia von Mentzer og legger til:
– Jeg vokste opp i et boligområde fra 1970-tallet i Halmstad og mannen min på en gård i Östgötaland, så vi var lite kjent i forstedene til Stockholm.
Skap blikkfang hjemme med dette enkle grepet
I 2007 gikk flyttelasset fra en leilighet sentralt i den svenske hovedstaden til funkishuset med utsikt mot innsjøen Mälaren.
– Det er en sann glede og se sjøen og øya Lovön på den andre siden. Og selv etter å ha bodd her i 15 år får jeg en «klype meg i armen»-følelse hver gang jeg kommer hjem, sier Cecilia.
Huset er på 200 kvadratmeter, fordelt på tre plan. Det sto ferdig i 1939 og har flatt tak. De første husene i området ble bygd med saltak, og det ble på den tiden ansett som kontroversielt med flate tak, men nå er de flate takene blitt et kjennetegn (selv om det i mange tilfeller er flate pyramidetak) i Södra Ängby på lik linje med de lyse og glatte murfasadene.
Noe annet som er spesielt for dette området, er at husene ligger fritt i naturen, og at det ikke er noen gjerder eller hekker som avgrenser tomtene. Her beveger rådyr, rever og mennesker seg fritt.
– Jeg liker hvordan husene nærmest klatrer på åsene her. Det blir så harmonisk med alle de hvite fasadene mot furutrærne. Og det er like vakkert her hele året, sier Cecilia.
Mye av funksjonalismens kjennetegn er også synlig innvendig. Rette linjer, lyse samlingsrom, en åpen planløsning med stue og spisestue i tilknytning til det mindre kjøkkenet, som riktignok ikke lenger er originalt. For her er det nå kommet et hvitt, stilrent kjøkken fra Marbodal.
Andre etasje inneholder en gang, bad og tre soverom – hvor det største har peis og doble glassdører. Opprinnelig ble det antakelig brukt som «bibliotek og herrerom». I kjelleren er det garasje, vaskerom, et rom som i gamle dager ble kalt pikerom, samt en utleiedel, som nå disponeres av Alice, som er det eneste barnet som fortsatt bor hjemme.
– Ti år etter at huset sto ferdig, må familien som bodde her da, ha følt at de trengte mer plass, for da ble det bygd ut med en stue og kontor/utleiedel i kjelleren. Barna liker å ha et privat område der nede, og det gjør vi også, sier Cecilia.
Fra gangen kommer du til kjøkkenet og stuen. Doble dører med blyglass leder inn til den store, lyse stuen der sofagruppen er plassert foran peisen. «Super-Ellipse»-bordet og Wegners «Y-stoler» bidrar sammen med de grågrønne veggene og et teakskap fra 1950-tallet til at man her får en følelse av en moderne skandinavisk stil. Parkettgulvet er beiset med en mørkere olje.
– Siden det er så bra lysinnfall her, våget vi å satse på noe som var litt mørkere, sier Cecilia og fortsetter:
– Vi er begge interessert i interiør og er glad i dansk design, belysning, farger og mønster. Jeg er opptatt av farger og former, men må ærlig innrømme at stilen vår har endret seg med ulike trender. Men etter hvert er vi blitt tryggere på hvordan vi vil ha det.
Den første felles leiligheten de hadde, var innredet med terrakottafargede vegger i ett rom, knallgule vegger og blå sofaer i et annet, noe som ikke er så lett å se for seg når man nå ser dette mer sobre hjemmet.
– I 1995 skulle det se ut på den måten, og vi var unge og ble påvirket av trendene. Heldigvis finnes fortsatt sofaene hos noen venner av oss, og det er ikke så store jobben og male om noen vegger, for det gjør vi av og til. Når det vokser opp tre barn i et hus, blir det mildt sagt slitt.
Karakteristisk for hjemmet er all den vakre belysningen, litografier av kunstnerne Stig Claesson, Madeleine Pyk og Linn Fernström, samt mange vaser og lysestaker.
– Vi har satset på bra belysning og mange lyskilder, dels fordi designerlamper er vakre å se på, og dels fordi lyssettingen er så viktig når man skaper et hjem.
Den ene veggen i trappen opp til andre etasje er dekorert med tapetet «Krysantemum» av Josef Frank for Svenskt Tenn.
– Jeg er veldig forutsigbar på det der, jeg er en svensk kvinne som liker interiør fra Svenskt Tenn. Men det er noe med deres mønstre, høye kvalitet og evne til hele tiden å være relevante som tiltaler meg. Se bare på deres samarbeid med kunstneren Karin Mamma Andersson.
Et av soverommene brukes nå som gjesterom og Cecilias kontor.
– Da pandemien kom, ble vi sendt hjem umiddelbart, men nå er vi på arbeidsplassen et par dager i uken. Jeg stortrives med å jobbe hjemmefra, sier Cecilie, som forteller at hun fant skrivebordet brukt på nettet for 1000 kroner.
Det store soverommet har utsikt mot Mälaren, og fra rommets balkongdør har man tilgang til en av husets to langsgående balkonger.
– På varme, solrike dager bruker vi dem mye. Jeg elsker å spise frokost og middag utendørs.
Jonas er ansvarlig for planleggingen av hagen. Siden tomten ikke er mer enn 700 kvadratmeter, er den relativt lettstelt der den klatrer i høyden. På baksiden av huset er det en liten flekk med gress, mens resten er i terrasseplatåer. Og når det blir sommer, vil lavendelen igjen blomstre. Dens lilla blomster gjør seg godt mot den hvite fasaden. Og nettopp duften av lavendel samt den tradisjonsrike svenske hagesteinen ölandsstein er familiens favoritter.
Slik forvandlet de den nedslitte herskapsleiligheten til en storbyoase
Få stilen
En feminin og fargerik stil, kombinert klassiske elementer, skaper et personlig og eklektisk hjem.
Av: Jeanette Hoff
