EKTE KJÆRLIGHET: Det var langt ifra opplagt at Nina Banggren (43) skulle treffe Didier Descarpentries (46). I dag både lever og jobber de sammen. Foto: Yvonne Wilhelmsen
EKTE KJÆRLIGHET: Det var langt ifra opplagt at Nina Banggren (43) skulle treffe Didier Descarpentries (46). I dag både lever og jobber de sammen. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Franske Møbler

- Jeg kan takke renoveringstabben for mannen i mitt liv

Nina (43) kom hjem med både ny mann og ny familiebedrift.

Egentlig så hun ikke etter et prosjekt, en helt vanlig leilighet hadde vært nok. Men så hang det der, i vinduet hos eiendomsmegleren; et gammelt snekker­verksted i indre gård på Grünerløkka i Oslo. Og mens mange av oss kunne ha tenkt «åååh!», men tatt til fornuften ved tanke på alt arbeidet et sånt kjøp ville medbringe, hoppet Nina i det. Hun var 26 år, datteren Cana var 2. Planen var ikke stor, bare nødvendig:

– Vi måtte skynde oss å fikse huset så Cana og jeg kunne bo i en del, og jeg kunne leie ut resten, forteller Nina.

Som sagt så gjort: Hun hyret arkitekt, og en haug med andre eksperter og håndverkere. Nina og Cana bodde i en seksjon, mens håndverkere og Ninas pappa jobbet rundt dem. Den ene seksjonen ble kontor for Nina, som da var grafisk designer, og fem andre frilansere.

LES OGSÅ: Kjærlighet ved første taxitur

Etter hvert ble halve huset solgt for å finansiere renovering av resten, og underveis har familien vokst. Og det takket være en renoveringstabbe:

– Det begynte med at jeg hørte et brak. Det viste seg at fuktsperren i hele førsteetasje var lagt feil, så gulvet i heltre sprakk og kjøkkeninnredningen ble ødelagt, forteller Nina.

– Under kjøkkengulvet var det en kjellerlem, og da gulvet sprakk ble det en åpning i denne lemmen som gjorde at vi fikk rotter i kjøkkenskapet. Jeg trenger stillhet og alenetid hver kveld, men i stedet hørte jeg krafselyder. Det var som et mareritt. Skaden ble dekket av arkitektens forsikring, men Nina og Cana måtte flytte ut i to måneder.

– Da var jeg på randen av sammenbrudd, husker jeg. Og i stedet for å bruke pengene på husleie i to måneder, kjøpte jeg flybilletter til Bali til meg og datteren min. Sprekken i gulvet ble fikset og rottene var borte da Nina og Cana kom hjem fra Bali. 

Der kunne historien om fuktsperren som ble lagt feil ha stoppet, om det ikke var for en italiensk dame Cana traff på Bali, og som de bestemte seg for å besøke i Paris mange år seinere. For i Paris traff Nina franske Didier. Han var for bra til å gi slipp på sånn uten videre, så Nina begynte å pendle mellom et gammelt snekkerverksted på Grünerløkka og en mann i Paris. På denne tiden var hun lei av frilanslivet og studerte barnevernspedagogikk, så flybillettene måtte finansieres på et vis. Det var da hun fant ut at hun kunne tjene penger på å plukke med seg skatter fra parisiske bruktmarkeder og selge hjemme.

– Det var ikke så mye å tenke på egentlig, vi måtte bare gjøre det. 

– Først finansierte jeg flybillettene med å selge franske antikviteter på Finn, men etter hvert betalte jeg også studiene på denne måten. I begynnelsen var det bare en hobby, men jeg skjønte jo på responsen at det kunne bli noe mer. Jeg hadde mange ekstrajobber som student. Dette var mer fleksibelt, og mye morsommere, forteller Nina.

Didier flyttet til Oslo da de bestemte seg for å få felles barn. Da måtte også møbelimporten bli jobb for to, siden Didier sa opp jobben sin i Paris for å flytte til Norge.

– Det var ikke så mye å tenke på egentlig, vi måtte bare gjøre det. Regningene kommer og tingene må i omløp, vi kjøpte stadig flere møbler og jobbet mer.

I mai 2014 åpnet de butikk i Grünersgate. Det kan høres ut som en romantisk drøm, tenk å jobbe sammen med sin franske kjæreste med å selge lekre, franske industri­møbler! Ifølge Nina er det ikke heeeelt sånn det er.

– Hvis man drømmer om å leve av å importere og selge møbler, er det kanskje ikke lurt å starte med det, ler hun.

– Det er ikke særlig romantisk, det er hardt arbeid, mye sjauing, bæring og ordning. Jeg er alltid skitten, og vi jobber veldig, veldig mye. Men det er en morsom jobb, og som regel med positivt stress.

Didiers datter bor fortsatt i Paris, og han har beholdt leiligheten sin der. Familien har fire barn og to hjem, og en fransk drøm av en butikk på hippeste Grünerløkka. Og alt takket være en oppussingstabbe.

- Jeg kan takke den fuktsperren både for mannen i mitt liv og for familiebedriften, konstaterer Nina.

I dag driver Nina og Didier import og salg av møbler gjennom butikken Fransk bazar
og Franskbazar.no. Og i det gamle verkstedet bor de to sammen med Anna (3), Tibor (14) og delvis Thelma (8) og Cana (19). 

LES OGSÅ: Sjekk hjemmet med gammel fransk landsbystil

TAVLE PÅ VEGGEN: Bordet er norske Siesta av Ingmar Relling. Teppet er vintage fra Istanbul, gyngestolen norsk fra 1890 kjøpt på bruktbutikk i Oslo. Gulvlampen er en gammel filmlampe fra Paris. Trillebordet er et gammelt fransk industribord, stolen fra en fransk skole. Tavlemaling på veggen gir rom for stor variasjon – prøv tegninger, visdomsord eller bare en helt tidsriktig, matt overflate. Du kan følge Nina på Instagram: @franskbazar. Foto: Yvonne Wilhelmsen
TAVLE PÅ VEGGEN: Bordet er norske Siesta av Ingmar Relling. Teppet er vintage fra Istanbul, gyngestolen norsk fra 1890 kjøpt på bruktbutikk i Oslo. Gulvlampen er en gammel filmlampe fra Paris. Trillebordet er et gammelt fransk industribord, stolen fra en fransk skole. Tavlemaling på veggen gir rom for stor variasjon – prøv tegninger, visdomsord eller bare en helt tidsriktig, matt overflate. Du kan følge Nina på Instagram: @franskbazar. Foto: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Mitt liv i interiør

Lavmål:  Da jeg kjøpte huset i 1998 var det et snekkerverksted med bad og kjøkken. En av to seksjoner var delvis påbegynt som bolig, og der bodde jeg alene med en toåring. Arkitekter, advokater og hundre håndverkere var konstant i sving rundt oss.

Høydepunkt: Å hver dag ha et fint hus midt i byen. Årevis med slit ble verdt det til slutt, selv om det ikke føltes sånn mens byggingen pågikk.

I et nøtteskall

Mitt beste interiørkupp: Jeg lever av interiørkupp, og gjør flere i uka. Nå synes jeg det er morsomt med møbler fra 90-tallet, folk er altfor redd for humor i interiøret. Mitt siste kupp var en 90-tallssofa, det er en litt vanskelig periode. Men jeg tror det kommer.

Jeg falt for: Det var rått, jeg så for meg at jeg kunne gjøre noe eget ut av det. Når du er veldig sensitiv for hvordan du bor vil du ikke betale for noe noen andre har lagt penger i, og som du egentlig ikke liker. Da er det bedre å gjøre jobben selv.

Det første jeg redder ut: Jeg tror ikke jeg kommer på noe jeg ikke kan leve uten. Jeg er mer opptatt av stemningen ved alle tingene sammen, enn en spesiell ting.

Jeg er mest fornøyd med: At vi har plass og luft.

Vi drømmer om: Plassbygde skap og hyller. Vi er så mange at det lett blir rot, i tillegg til at vi drar så mye ting ut og inn.

Jeg har dilla på: Humoren i 70-, 80- og 90-tallsinteriøret.

Ninas beste interiørtips

1. Se etter rare ting! Og prøv å sett dem sammen med noe roligere og mer klassisk. Det kan være morsomt å være i hjem som bare har odd pieces. Og det kan være en deilig hotellfølelse å være i perfekte hjem. Men mitt tips er å ikke gå i disse to lette retningene, og heller ikke blande de to. Kunsten er å finne den lekne balansen. Det er det samme som å lage en god film eller en god roman: Man må tro på karakterene som er satt sammen.

2. Ta bilder av en del av rommet. Da er det lettere å få øye på det som er bra og det som kan gjøres bedre. Det kan bli for stort og overveldende for meg å innrede et helt rom, og å se helheten under ett. Det er lettere å ta for seg en del om gangen i form av fotografier. Jeg jobbet på samme måte da jeg laget bokcover som grafisk designer: Hva vekker interesse uten å bli for spektakulært eller kjedelig! 

3. Gi bort noe ved hvert eneste lokale loppemarked. Det må være plass til de som kommer på besøk også.

TURKISE FLISER: Badet har turkise mosaikkfliser etter barnas ønske. Nina ønsket seg duse grønne og angrer tidvis på diplomatiet. Flisene går helt opp til taket, noe som er uvanlig når takhøyden er på hele fire meter. En murvegg og en røff bjelke i taket er beholdt. Foto: Yvonne Wilhelmsen
KUL VEGG: Veggen har Nina malt med tavlemaling. Foto: Yvonne Wilhelmsen
GAMLE TRENDER: Et fransk, gammelt skolekart har fått plass ved siden av den røde skinnsofaen fra 80- eller 90-tallet, som Nina mener vi vil se mer av fremover. Foto: Yvonne Wilhelmsen
FINT MED BLÅTT: Døren og trappen er original, og tilhørte snekkerverkstedet i første etasje. Ninas pappa malte den blå. Foto: Yvonne Wilhelmsen
GAMLE MØBLER: Kjøpmannsdisken som står mellom kjøkkenet og stuen er funnet hos en låsesmed i Tønsberg. Stolen er en fransk industriarbeidsstol. Foto: Yvonne Wilhelmsen
FRANSK KROK: Anna har mange små kroker i stua, her er en av dem med franske skolemøbler. Foto: Yvonne Wilhelmsen
STOR PLASS: Da den gamle døråpningen mellom kjøkkenet og det som var snekkerverksted ble fjernet, ble det plass til åpne, plassbygde hyller. Foto: Yvonne Wilhelmsen
FRANSK MAT: Didier kom over denne gamle skjæremaskinen, han bruker den til å skjære gode, franske skinker. Foto: Yvonne Wilhelmsen
VÅR I HUSET: Kjøkkenbordet har industriunderstell fra en nedlagt bedrift, toppet med resirkulert plank. Røde, franske skolestoler, kontorstolen er en fransk atelierstol. Taklampen er en fransk industrilampe, vegglampe fra franske Jielde. Den lille, hvite kommoden er fra Ninas pikerom. Enkleste måten å få litt vår inn i huset: et par grener vintergrønt fra bakgården! Foto: All Over Press Norway
KLÆR PÅ SOVEROMMET: Klærne får henge framme på soverommet, i hyller som var i huset da Nina kjøpte det. Kjøkkenhåndtak fra Clas Ohlsson gjør nytten som kjolehengere. Den grønne kommoden mellom vinduene er fransk industri, den har fått ny treplate på toppen. Foto: Yvonne Wilhelmsen
HVERDAGSLUKSUS: I taket på soverommet henger en silkeskjerm fra en gammel gulvlampe. — Jeg liker at skjermen er av silke. Eksklusive materialer gir en følelse av hverdagsluksus. Den er et eksempel på at luksus ikke trenger å være dyrt, mener Nina. Foto: Yvonne Wilhelmsen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: