Kanskje drar du kjensel på den blå inngangsdøren til den sjarmerende gamle gården, eller det storblomstrete tapetet som dekker stueveggen? Eller kanskje rett og slett den vakre og energiske damen som står bak det hele? Da er du kanskje en av snart 48 000 som følger Hanne Aamodt (42) på Instagram.
Der deles vakker natur, romantisk gårdsliv, inspirerende stillebener, humoristiske hverdagsglimt, livsbejaende dansevideoer og kloke livsrefleksjoner. Kontoen startet Hanne kort tid etter at hun og mannen Tor Egil, nærmest ved en tilfeldighet, la rekkehuslivet i hovedstaden bak seg og flyttet til gården Sulerud i Indre Østfold.
Deilig hjemmelaget konfekt
Det må kunne betegnes som et kvantesprang. Ingen av dem hadde gårdserfaring. Men noen sjanser må man jo ta? De trengte større plass og hadde lenge snakket om å flytte ut av Oslo. Da muligheten åpnet seg og slektsgården, der Tor Egils mor vokste opp, plutselig sto der og ventet, var det bare én ting å gjøre:
– Vi hev oss rundt. Jeg har alltid vært glad i dyr og drev mye i stallen da jeg vokste opp. Også Tor Egil har i alle år hatt det som en liten drøm å gjøre noe sånt. Vi følte, og føler fortsatt, at det var en mulighet vi ikke kunne si nei til. Det ville jo vært mye skumlere ikke å gripe en sånn sjanse, sier Hanne.
De ante ikke hva de gikk til. Og godt var kanskje det:
– Når jeg ser tilbake på iveren vi gikk inn i det med, midt i den mest hektiske perioden i livet, med tre småbarn, er jeg glad vi ikke visste hva vi skulle gjennom!
Ni år senere kan ikke Hanne lenger huske hvordan det var å ha en åtte-til-fire-jobb.
– Hva gjorde vi om ettermiddagen før? Det aner vi ikke lenger. Gårdslivet er en livsstil, og at det innebærer mye arbeid, er det ingen tvil om. Men det er en givende jobb, sier hun.
Gården er en familiebedrift, og det er godt å ha svigerforeldrene boende i kårboligen. Også barna hjelper til. Kornproduksjon og skog er hovednæringen på Sulerud, men her tipper også høns og ender rundt, i tillegg til fem firbeinte familiemedlemmer, som sørger for at ingen møbler er fri for katte- og hundehår. Hanne vil ikke ha det på noen annen måte, og har for lengst gitt opp kampen mot pels på avveie.
Katten Flekken vil inn i varmen og stryker seg mot en gråkledd pyntenisse. På Sulerud er lyktene tent, og en hjemmelaget grangirlander ruver over inngangspartiet.
Snøen Hanne lengter sånn etter, lar dessverre vente på seg. Hun synes ikke det lille drysset som har lagt seg på trammen er nok.
Hanne elsker snø og forstår ikke folk som klager når det laver ned. Det er jo så vakkert! Hun må alltid ut med en gang den første snøen faller. Hun hjelper julestemningen på vei med levende lys. Hun fyrer i bålpannen. Varmer gløgg. Roper og maser på alle, nå må de ut! Det er noe eget ved å bo med naturen og årstidene så tett innpå seg, synes trebarnsmoren. Hun synes nesten synd på søsteren sin, som bor i leilighet i Oslo, og knapt ser hva slags vær det er utenfor.
– Her kan vi sove på verandaen om sommeren. Om vinteren går vi skøyter på de to dammene som finnes på gården. Vi trenger ikke å ta hensyn til andre. Livet her gir utrolige muligheter, sier Hanne.
På Instagram-kontoen deler hun også sine refleksjoner rundt livet med en funksjonsnedsettelse. Hanne er svaksynt på grunn av medfødt grønn stær. Enkelte blir overrasket over at hun er så opptatt av det vakre rundt seg, også med nedsatt syn.
– Mange tror at man ikke verdsetter estetikk når man er svaksynt. Men kanskje er det heller motsatt: Jeg setter ekstra stor pris på det jeg ser. Når jeg ser på en fargesprakende himmel, tenker jeg: «Herregud, at dere som ser skarpt, ikke bare dør av hvor fint det er!»
5 gode gløgger du kanskje ikke har prøvd før
Kanskje er det også litt fordi hun ser dårlig at farger er så viktige for henne?
– Jeg får ikke med meg alle detaljer, men farger ser jeg. Jeg tror ikke jeg kunne ha levd med bare hvite vegger, jeg ville gått rundt og vært konstant sur.
Sur er hun definitivt ikke, og at Instagram-kontoen er blitt en suksess, forstår man lett. Du skal ha en langt framskredet depresjon om humøret ikke stiger mange hakk av en sveip i Hannes ujålete, men inspirerende Insta-univers.
«Du har det så koselig», får hun ofte høre. Og hvorfor skulle hun ikke ha det? En god atmosfære vil vel alle ha, og det kan man jo skape selv? Dyrt trenger det heller ikke å være, mener hun.
– Jeg kjøper svært sjelden noe nytt. Vi eier mer enn nok. Storkonsum gir meg en dårlig følelse, men jeg elsker variasjon og forandring, og det får man jo enkelt bare ved å flytte på ting!
Da Hanne for første gang var på besøk på gården på middagsbesøk hos Tor Egils familie, lenge før det hadde streifet noen at de en gang skulle kalle den hjemmet sitt, falt hun for det overbygde inngangspartiet. Det var midt på sommeren, likevel tenkte hun umiddelbart på jul. I sitt indre så hun for seg hvordan hun skulle pynte det, med granbar, lykter og julepynt.
Det er kanskje ikke noen overraskelse at juleiveren og pyntetrangen nesten tok overhånd da Hanne flyttet inn. Å pynte i bare ett rom er ikke nok. Her strøs det et dryss av jul overalt, både inne og ute.
– Jeg jobber med å moderere meg, det må tross alt ikke bikke over til å bli slitsomt, ler Hanne.
Hun hopper bukk over sju slag og hjemmelagde medisterkaker, men pepperkaker må lages – gjerne flere ganger. Og det må flettes kranser og lages hjemmelaget pynt. Det er ingen grunn til å sitte hjemme og tvinne tommeltotter og vente på julestemningen. Den kan oppsøkes, mener hun.
– Jeg er med på alt som skjer av julegateåpninger og julegrantenning, og drar entusiastisk med meg hele familien!
Rød julekake med hvit glasur
I julen er det den magiske stemningen fra barndommen hun vil kalle tilbake. På pianoet i barndomshjemmet sto en spilledåse som spilte «Glade jul» i stjerneklare kvelder. Den sitrende følelsen sitter ennå i kroppen.
– Jeg er utvilsomt en nostalgiker, og for meg har ikke julestemning noe med pakker å gjøre, det er det magiske ved alle småtingene, snøen, ritualene, pynten man lager, duftene, som betyr noe. Det er så fint!
Stress ned med denne deilige juleteen
Få stilen
Tradisjonsrikt, nostalgisk, landlig og bare lekkert!
