Høytid med historisk sus

Kaja og barna har hjemmelagde pepperkaker, rampenisse og selvhogget tre. Men det er slett ikke sikkert de vasker gulvet eller bærer ved. Hverdagen er da hektisk nok fra før!

Hjemme hos Mette er det ikke noe rødt å finne i desember

Ute knirker snøen under skoene. Inne spraker det i peisen, mens det glitrer i skinnet fra et titall stearinlys. Det dufter av gløgg, gran­bar og julebakst. Ser du veldig nærme etter, kan det godt hende du finner en hybel­kanin i hjørnet.Det trenger ikke vært helt som i sangen, mener Kaja Vang, og sikter til «Julekveldsvisa» av Prøysen.

– Har du ikke vasket gulvet eller båret ved? Glem det. Vi må ikke forvente for mye av oss selv og stresse oss i hjel.

På Øvre Vang Gård er det historie i veggene, og den er på ingen måte kort. Kårboligen, som Kaja og barna bor i, ble bygget i 1739, men det sto bygninger på gården allerede i middelalderen.

Her bodde Anders Øvre Vang, Kajas tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp oldefar (!), født i 1577, og etter ham førte Vang-slekten gården ­videre i 300 år. Deretter ble gården solgt og kjøpt av ulike familier med tretti års intervall, før den ble ­tilbakeført til Anders’ slekt da Kajas foreldre kjøpte gården tilbake i 2005.

Selv har Kaja vokst opp i Oslo og gått hele skole­gangen i hovedstaden. Men i voksen alder flyttet hun til Hadeland for å hjelpe til med oppussing og videreutvikling av gården. Hele flyttelasset fikk plass i en rød Jeep Wrangler, som bare så vidt hang sammen i svingene over Sollihøgda, minnes hun.

– Nå har jeg bodd her i 16 år. Tiden flyr!

Mange ville nok tenke at det var et modig valg å flytte fra Oslo til en gammel gård. Kaja ser ikke slik på det.

– Selv om jeg har vært en sosial Oslo-jente, vokste jeg opp på rolige Vettakollen med skogen som nærmeste nabo. Jeg er glad i luft rundt meg. Egentlig har jeg vel alltid syntes at det har vært deilig å bo landlig. Jeg er nok en guttejente, mye mer glad i å kjøre ATV enn å sitte på kafé, sier hun.

Med tre barn, hund, fire mohairgeiter, seks hester, ni kaniner og en katt blir det i seg selv lite tid til å tvinne tommeltotter. I tillegg driver Kaja Hadeland Catering fra den gamle driftsbygningen på gården. Bedriften ­leverer mat til hele distriktet og er nesten fullbooket med konfirmasjoner, bryllup og andre arrangement for flere år framover. Det er nok å gjøre. Men det til tross:

– Tid er gull, mener Kaja. Tid til å lage julepynt. Tid til å bake. Eldstedatteren fikk slippe til på kjøkkenet fra hun var tre år gammel.

– Nå er Nora 12 og lager både konfekt og kaker helt alene. Mange foreldre tenker at det blir for ­rotete, eller at barna kan skjære seg på skarpe kniver. Jeg tror de har godt av «learning by doing». Å få måle opp ­ingredienser, smake og lukte. Så får man heller rydde vekk de skumleste knivene, mener hun.

– Jeg begynner forberedelsene i august og holder på helt til lillejulaften

Kajas foreldre, «Mommo» og «Moffa», flyttet inn i hovedhuset på gården i fjor sommer.

– Det blir mange boller gjennom vinduet til ­Moffa. Min kollega Gøran lager den beste loffen. Med ­kjøkkenet ti meter fra huset til foreldrene mine er det klart det drysser litt hjemmebakst på dem.

I fjor feiret Kaja sin første jul som nyseparert. Det kjentes, naturlig nok, litt trist.

– Julen er en familietradisjon, og selvsagt blir det en utfordring når barnefordeling og tradisjoner blir snudd på hodet i høytiden. Det kan nok mange kjenne seg igjen i, sier trebarnsmoren.

Den lille sorgen var definitivt til stede, og det ble ekstra viktig at bruddet ikke skulle få legge noen demper på julestemningen til barna. Kaja har holdt fast ved de kjære ritualene. Som juletrejakten i egen skog.

– Vi går ut i skogen med Moffa på slep og håndsag i sekken, og finner det fineste treet hvert eneste år, sier hun.

Treet pyntes alltid helt hvitt, i gammel tradisjon med perler, og fritt for glitter.

– Jeg liker klassiske og gamle tradisjoner. Men selv om jeg liker levende lys, tør jeg ikke bruke det på juletreet enda så vakkert det er …

Hvert år er Rampenissen på plass i desember. Kaja filmer nissen med mobilen og lager rampete filmer i tussmørket, som barna ser når de spiser frokost dagen derpå.

– Det er et høydepunkt i hverdagen!

To shetlandsponnier, en shire, to islandshester og en araber utgjør hesteflokken på gården. På julaften får hestene bjeller om halsen og tar med familien på en stemningsfull ridetur før middag: Mommos ­ribbe med verdens beste saus.

– Og det må være stekte erter til. Det er kanskje litt sært, men det er en tradisjon. Jeg spiser erter kun på julaften, ler Kaja.

Om gulvet ikke er skrubbet til perfeksjon, får det heller være.

– Jeg liker å ha det ryddig, men er ikke så ­pertentlig anlagt. Det er folk som betyr mest for meg. Jeg vil at det skal være et åpent hus for barna og vennene deres. Ofte blir det folksomt rundt middagsbordet. Det er slik jeg vil ha det!Når lysene tennes, ribben står i ovnen og jule­freden senker seg, er det kanskje ingen som tenker over hybelkaniner uansett?

Lyst på noe nytt til kaffen? Her er ni deilige småkaker

Få stilen

Kom i stemning med krystallkrone, rustikke tremøbler og skinnende gull.