Mikrohus:

– Livet i mikrohus er ikke som på instagram

Innetemperatur på 10 grader, enkle doløsninger og tom vanntank. Dette er også livet i mikrohus, forteller Linn Thea (26).

MIKROHUS: Linn Thea Kaldager Josefsen er faktisk både huseier og leietaker – og dette i form av et mikrohus på hjul. Foto: Privat
MIKROHUS: Linn Thea Kaldager Josefsen er faktisk både huseier og leietaker – og dette i form av et mikrohus på hjul. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Å finne den perfekte boligen, er langt fra enkelt. Det er tross alt viktig å ha et hjemme. Men prisene er stive, og etterspørselen ofte stor. Og hvilke behov har man egentlig, og i hvilke bydeler eller områder vil man helst bo?

Linn Thea Kaldager Josefsen (26) har tenkt annerledes på bolig. Nå lever hun ut boligdrømmen på 7,5 x 2,55 x 4,15 meter og det på hjul. I alle fall teknisk sett.

– Et mikrohus har vært i bevisstheten min ganske lenge. Jeg satt mange ganger og drømte om dette og lagde planer, mens jeg så på modeller fra Norske mikrohus og Vagabond Haven på nettet, forteller Josefsen til KK.

Hun endte ikke opp med å kjøpe hus fra noen av de nevnte, men bor i mikrohus likevel.

– Ja, det er en henger

Da pandemien kom, var Josefsen på utveksling i utlandet, og kom hjem for å tilbringe koronatiden hjemme på foreldrenes småbruk like utenfor Tromsø. Da tiden kom for å leve mer som normalt igjen, var huskjøp for dyrt og vanlig utleie fristet lite.

Det var på tide å sette drømmen om mikrohus ut i livet. Og det kom rullende oppover fra Bergen.

Ja, det er en henger, og den er registrert som henger. Jeg har vognkort, og den har vært kjørt flere strekk, bekrefter Josefsen.

Hun forteller at hun ikke ville fått huslån med inntektene fra delstidsjobbene hennes, og at hun håpet på å kunne finne et sted som ikke innebar skyhøye leieutgifter som ville tvunget henne til å jobbe ekstra samtidig som hun tok master.

Jeg tenkte at å eie gir en annen form for stabilitet enn å leie. Og med mikrohus desto mer; hvis jeg vil flytte til et annet sted, kan jeg ta huset mitt med meg, forteller hun.

Josefsen omtaler mikrohuskjøpet som en økonomisk mulighet.

– Jeg har faktisk et hus, og jeg har ikke tatt opp lån for det. Det har ikke løst alle problemene mine – og jeg venter jo på at det kommer noen ramlende, jeg er vel litt pessimistisk av meg – men jeg har kontroll her og nå! Jeg samtidig betalt ned på studielånet og lagt av noe til sparing bare med deltidsjobben og stipendet, deler hun.

Mikrohuset har også bidratt til en form for indre ro, forteller Josefsen. Hun trives på sine 18 kvadratmeter – med generøs takhøyde.

– Det gir en følelse av stabilitet. Her kan jeg gro fast, jeg kan gjøre det til mitt, hit kan jeg vende tilbake. Her kan være hjem. Utsikten kan endre seg, men inni er det mitt, beskriver hun.

– Og utgiftene er på et nivå som jeg føler meg trygg på at jeg kan klare. Det er en stor lettelse å ha med seg i livet, å ikke være redd for økonomien sin, legger hun til.

HUS PÅ HENGER: Mikrohuset med 18 kvadratmeters gulvplass er faktisk en henger, og ble kjørt store deler av veien opp til nord fra Bergen. Foto: Privat
HUS PÅ HENGER: Mikrohuset med 18 kvadratmeters gulvplass er faktisk en henger, og ble kjørt store deler av veien opp til nord fra Bergen. Foto: Privat Vis mer

– Plassutnyttelsen er god

Mikrohus-kjøping er en aktivitet som går mer ordinært for seg enn man kanskje skulle tro. Huset fant hun fram til på Finn – og ja, hun dro på visninger.

– Det veldig typiske for mikrohus er at man får barn og at det blir for lite. Jeg oppdaget at det var mye mer overkommelig prismessig å kjøpe på Finn enn å kjøpe et nytt – og øynet da muligheten for å kjøpe uten å måtte ta opp lån, forteller Josefsen.

Siden i sommer, har hun bodd i helt eget mikrohus på leid tomt i Tromsø, på Kvaløya. Både fjell og fjære er et steinkast unna.

– Jeg er veldig fornøyd med plasseringen. Jeg står i kanten av et jorde, og det er ingen andre bygninger mellom huset mitt og nærmeste fjære, så det er ikke noe trangt, sier hun.

Med over fire meter under taket, bygges det godt oppover i høyden, selv om gulvflaten ikke er den største.

– Jeg har sengehems, en liten oppbevaringshems over en del av badet, og oppbygd gulv med lagringsluker under kjøkkenet. I tillegg til skap og skuffer i trappa til hemsen. Plassutnyttelsen er god!

I tillegg, har hun uteplass i form av platting med overbygg utenfor døren, som hun fikk med på kjøpet av forrige eier.

– Det er veldig kjærkommen oppbevaring til sykkelen min, ved og reserveflaske med gass. Også er det jo faktisk litt avstand fra døra ned til bakken, forteller hun.

PLASSUTNYTTELSE: Josefsens mikrohus har god planløsning og plassutnyttelse, mye takket være ekstra god takhøyde. Foto: Privat
PLASSUTNYTTELSE: Josefsens mikrohus har god planløsning og plassutnyttelse, mye takket være ekstra god takhøyde. Foto: Privat Vis mer

Bodplass har hun også inkludert i leien, i en gammel låve på eiendommen.

– Dog er døra litt smal, så det jeg egentlig trenger å ha der nå – sykkeltilhengeren min – får jeg ikke inn! legger hun til.

Selve hengeren, altså mikrohuset, er stor og veier tett oppunder maksvekt for henger, altså 3500 kg. Man må ha både førerkort klasse BE og en bil som kan trekke 3,5 tonn for å flytte det – men det kan faktisk mange SUV-er. Ellers, er det flere flyttefirmaer som har erfaring med flytting av mikrohus, forteller Josefsen.

– Gulltrikset for å komme seg ut av dyna i kulden

Det er ikke særlig fjernt at et lite og idyllisk hjem kan friste. Men hvordan fungerer det egentlig å bo så lite, og på hjul? Josefsen var i alle fall godt forberedt.

– Fungerer huset som et vanlig hus? Ja og tja, innrømmer hun.

Først og fremst er det viktig å slå fast at mikrohus ikke bare er én ting, mener Josefsen. Flere ting som gjelder for hennes hus gjelder ikke for andre mikrohus og vice versa.

– Jeg reiste litt rundt og så på flere før jeg kjøpte, og hadde pappa med meg som litt mer byggteknisk kyndig på den første turen. Da så vi på et som hadde alt mulig: varmekabler i gulvet, vaskemaskin med integrert tørketrommel, oppvaskmaskin, spesialbygd vedovn. «Dette er jo en enebolig på hjul», var pappas spontane reaksjon, forteller hun.

Selv om Josefsens mikrohus er mer moderat enn som så, føler hun at det koker ned til nettopp det: Enebolig på hjul. Eller i alle fall en som kan flyttes, da.

– Plassmessig har jeg alt jeg trenger. Jeg kan rulle ut ei yogamatte på gulvet, og det er uproblematisk å ha fire-fem gjester på besøk. Jeg har god plass på hemsen, greit med benkeplass på kjøkkenet og så videre, beskriver hun.

I Josefsens mikrohus snakker vi vedovn, forbrenningstoalett, gassovn. Vanntank på 300 liter som må fylles opp med slange. Ingen varmekabler, ingen oppvaskmaskin eller vaskemaskin. I alle fall foreløpig.

GOD BELIGGENHET: Mikrohuset står på leid tomt på Kvaløya, midt mellom fjell og fjære, men heller ikke langt fra Tromsø sentrum. Foto: Privat
GOD BELIGGENHET: Mikrohuset står på leid tomt på Kvaløya, midt mellom fjell og fjære, men heller ikke langt fra Tromsø sentrum. Foto: Privat Vis mer

Josefsen trekker derimot frem en viktig forskjell mellom mikrohus levert fra det veletablerte Norske mikrohus og hennes:

– Huset mitt er bygd av privatpersoner og ikke fagfolk – men under veiledning av fagfolk! – og de hadde bygget for å bo mer «off-grid», med gass, solcelle og komposttoalett, forteller hun.

Solcellen lader et batteri i huset, og under mørketiden kan det også kobles på nettstrøm via ledning. Det er lagt opp for vaskemaskin, men Josefsen forteller at det må til litt utbedring av batteriet før den tid.

– Foreløpig vasker jeg klær hos foreldrene mine. Men det er jo ikke fordi jeg ikke kan ha, jeg bare har ikke gjort arbeidet for å få det ennå, forteller hun.

Når det gjelder naturens gang, innrømmer hun at hun ganske fort skrotet toalettløsningen som fulgte med.

– Komposttoalett kan være en god og miljøvennlig løsning, men det involverer regelmessig tømming. Du må ha et sted å grave ned avfallet, og jeg bor litt for urbant til at det er helt greit!

Mikrohusets eneste varmekilde er en vedovn. Men den er arealeffektiv.

– Det er koselig, men gir kanskje mer hyttefølelse. Og jeg har tilgang på gratis ved fra gården til foreldra, så det er en drømmeløsning med tanke på strømpriser også, sier hun.

– Jeg synes det er kurant, men det er ikke sikkert at mine krav til komfort speiler gjennomsnittnordmannens!

Josefsen innrømmer at mikrohustilværelsen har gitt henne et ganske nytt perspektiv på oppvarming og innetemperatur. Hun har omstilt seg ganske kraftig.

– Her om dagen hørte jeg en bokpodkast fra Morgenbladet hvor de pratet om Maja Lundes siste bok, og mente den var urealistisk fordi «ingen kan akseptere en innetemperatur på fjorten-femten grader» – men siden frostnettene og snøen kom her, er innetemperaturen min ofte rundt ti grader når jeg står opp. Så da synes jeg femten grader er helt greit, forteller hun.

NYTT PERSPEKTIV: Linn Thea Kaldager Josefsen innrømmer at mikrohustilværelsen har gitt henne nytt perspektiv på innetemperatur. På vinterstid kan det være knappe 8-10 grader inne. Foto: Privat
NYTT PERSPEKTIV: Linn Thea Kaldager Josefsen innrømmer at mikrohustilværelsen har gitt henne nytt perspektiv på innetemperatur. På vinterstid kan det være knappe 8-10 grader inne. Foto: Privat Vis mer

– Jeg har måttet forsone meg med at superundertøyet ikke skal av igjen før til våren! Å sove i stillongs og langermet er gulltrikset for å komme seg ut av dyna i et kaldt rom, rett og slett, slår hun fast.

Heldigvis, tar det ikke lange tiden å varme opp huset på hjul.

– Jeg tenner opp før jeg tar av meg ytterklærne når jeg kommer hjem, og hvis jeg gjør ting som genererer litt varme, lager mat eller vasker opp, så blir det fort så jeg må ta av ullenseren igjen!

– Det beste eller det verste av begge husverdener

Det funksjonelle satt til side, skal det sies at mikrohusets mobile aspekt ikke umiddelbart var det som appellerte til Josefsen aller mest. Det er tross alt ikke bare-bare å flytte med huset – det er langt fra noen campingvogn-tilværelse det er snakk om. Enda så mye hytte-stemning det kan være.

– Hvor mobilt det egentlig er i praksis vet jeg ikke helt. Det kommer nok en del an på hvordan man bor i det. For det første har man jo gjerne en det ting i huset sitt, minner hun.

– Jeg lever her som at det skal stå mer permanent, og har ingen sikring av skuffer, bokhyller, kjøleskap, komfyr, ovn og så videre. Alt dette bør tas ut og transporteres separat ved flytting, sier Josefsen.

Eventuelt sikres på innsiden. Da mikrohuset var på vei oppover fra Bergen, lå vanntanken hennes blant annet midt på stuegulvet, holdt på plass av en sammenrullet madrass, forteller Josefsen.

Et par ytre ting ved mikrohuset bør naturlig nok sikres når det skal settes opp et sted over tid. Hengerhjulene må avlastes ved oppbygging så de ikke blir deformerte og byr på problemer neste gang det skal flyttes.

– Oppbygging av en henger tar tid! Særlig fordi huset må være helt i vater for at døra og vinduene skal gå opp, forteller Josefsen.

– Pappa og jeg jekka og bygde opp i halvannen dag før alle hjulene var klare av bakken. To dager seinere hadde det seget litt – det merker man særlig på døra som blir treig – så det måtte justeres igjen, forteller hun.

Litt senere, etter en skikkelig storm var det på'n igjen. Og apropos storm – her har mikrohuseiere flere hensyn å ta.

– Huset er jo også uten fundament, det er ikke fast i noe, og jeg står veldig vindutsatt til. Det er fantastisk utsikt over Sandnessundet inn Balsfjorden, men baksida av medaljen med åpne landskap er jo gjerne at det blåser litt, sier Josefsen.

Derfor er huset også bardunert med kraftige kjettinger festet i halvmeterlange metallplugger som er slått i bakken. Å bli vugget i søvn når uværet står på har hun blitt vant til. Mikrohuset står trygt.

– Det er litt usikkert om vi noensinne får dem opp igjen, egentlig, eller bare må skru kjettingene løs, kan hun fortelle.

BYGGET OPP OG SIKRET: Mikrohuset er bygget opp samt står helt i vater for å avlaste hengerhjulene, og i tillegg er det sikret for vær og vind med kjettinger. Foto: Privat
BYGGET OPP OG SIKRET: Mikrohuset er bygget opp samt står helt i vater for å avlaste hengerhjulene, og i tillegg er det sikret for vær og vind med kjettinger. Foto: Privat Vis mer

– Men det er ikke helt bare-bare å finne en plass å stå heller, i og med at det er en del jobb med å finne ut av regler - samt en søknadsprosess. Så jeg tenker nok nå at nei, jeg har ikke et korttidsmobilt hus – men om jeg skal flytte seinere, så kan jeg ta det med meg dit. Men da kan det godt være at jeg støter på problemer med å finne et sted å stå, forteller hun.

Akkurat dette vet hun at hun kanskje må ta stilling til heller før enn senere:

– Jeg har en kort leiekontrakt og må kanskje finne nytt sted å stå om halvannet år, innrømmer hun.

– I det store og det hele litt usikker på om jeg har fått det beste eller verste av begge husverdener, ved å både leie og eie. Jeg har løpende leieutgifter og dessuten usikkerheten rundt leiekontrakter.

– Regelverket er ikke helt tilpasset

Men både Josefsen og mikrohuset tåler å stå i litt vær og vind. Og hun kan fortelle at bokostnader og utgifter er lavere enn ved andre boløsninger – slik hun håpet på.

– Jeg betaler 2500 kroner i leie,og strøm i tillegg. Sammenlignet med hybler eller leiligheter i Tromsø er det absurd billig, forteller Josefsen.

– Flere har kommentert at de synes leien er dyr – bare for å få stå på ei tomt, liksom, men jeg tror ikke jeg kunne fått det billigere andre steder uten å flytte meg lengre unna sentrum, slår hun fast.

For selve huset ga hun 550 000 kroner. I dag er utgiftene utover dette stort sett gassflasker og eventuell vedlikehold i hjemmet.

– Jeg har jo forbrenningstoalett som man trenger sånne papirhatter til å legge i – én per besøk. Jeg kjøpte nettopp en pakke med 500 hatter til 579 kroner, det er drøyt ei krone per dobesøk! Jeg tenker umiddelbart at det er dyrt, men klarer ikke helt se for meg hvor mye det blir i lengden ennå, forteller Josefsen.

– Hvor mange uker eller måneder er 500 dobesøk for en énmannshusholdning? undrer hun.

Når det er sagt, kan Josefsen tipse om at papirarbeid og søknader i forbindelse med mikrohus kan vise seg å bli både utfordrende og by på tilleggsutgifter. Mang en telefon til kommunen og diverse andre parter har vært nødvendig for å sørge for at alt er på stell.

Er det en henger eller er det et hus? Her treffer man på at regelverk ikke er tilpasset denne boformen, kan hun fortelle.

OMFATTENDE PROSESS: 26-åringen innrømmer at det har vært en stor prosess å sørge for at alt av søknader og papirarbeid er på plass i forbindelse med mikrohuset. Foto: Privat
OMFATTENDE PROSESS: 26-åringen innrømmer at det har vært en stor prosess å sørge for at alt av søknader og papirarbeid er på plass i forbindelse med mikrohuset. Foto: Privat Vis mer

For å kjøre på vei bør du ha en campingvognforsikring eller transportforsikring, men siden hun skal bli stående, kom Josefsen raskt fram til at det var billigere og mer relevant å gå for en hytteforsikring. Dersom hun flytter, og altså endrer adresse, må hun ha ny – selv om hun tar med huset.

Søknadsprosessene har bydd på noen «skjulte utgifter» – og det samme kan komme til å gjelde fraktkostnadene.

– Frakten fra Indre Arna via Bergen og hit var i størrelsesordenen femti tusen – og det var for det meste på båt, som vi ble anbefalt som billigste alternativ, deler hun.

– Et priviligert og litt livsfjernt perspektiv

Priser og utgifter er kanskje en god motivator for å bli mikrohuseier, men husene på hjul har også et interessant miljømessig aspekt ved seg. Mindre bolig, enklere kår – eller i alle fall mer håndterbare kår – kan potensielt åpne for en grønnere hverdag og økt bevissthet rundt en grønnere livsstil.

Men Josefsen bemerker at mikrohus ofte blir fremstilt som både mer miljøvennlig og mer lettvint enn det nødvendigvis er. Det synes hun er en anelse ergelig.

– Mikrohus framstilles ofte som en superideell og miljøvennlig Løsning På Alt, mener hun.

Selv er hun svært miljøbevisst, og forsøker i stor grad å leve grønnere gjennom flere personlige livsstilstiltak. Selv liker hun ikke se hvordan mikrohus fremstilles som en miljøtrend og mener det lett kan føre til oversalg.

– Man lover noe som realiteten ikke kan holde og da hopper folk av. Jeg opplever at Instagram-versjonen og tabloid-versjonen av mikrohusbevegelsen er veldig mye... Som det meste som framstilles for massekonsum og reklame, sier Josefsen.

– Det blir mye søte bilder av smarte interiørløsninger eller folk som sitter med en kaffekopp og laptop og ser ut over majestetisk landskap, alt er enkelt og reint og ryddig og man svipper bare huset sitt med seg fra ett sted til et annet, forklarer hun.

MILJØVENNLIG? Linn Thea Kaldager Josefsen er opptatt av og anstrenger seg for miljøet, og irriterer seg over måten mikrohus ofte blir fremstilt som en optimal, grønnere løsning. Foto: Privat
MILJØVENNLIG? Linn Thea Kaldager Josefsen er opptatt av og anstrenger seg for miljøet, og irriterer seg over måten mikrohus ofte blir fremstilt som en optimal, grønnere løsning. Foto: Privat Vis mer

Realiteten handler aller mest om hverdag, ifølge Josefsen.

– Du skal håndtere husholdningas bæsj, du skal ut og fylle vanntanken som gikk tom akkurat da du orka det minst, minner hun.

– Jeg har sett minihusprosjekt framstilt som en slags miljøreise, et prosjekt i å forstå ressursbruk. På den ene siden er det flott, for noen får plutselig en forståelse for at «oi, dette som jeg vasker håret eller tar oppvasken med, og hva er det egentlig, det havner i naturen». Mikrohus representerer jo en ekstremversjon hvor dette kan renne rett ut på bakken!

At å kjøpe et nytt, lite hus skal være veien til et grønnere liv mener hun ikke henger helt på greip.

– Det opplever jeg som et privilegert og litt livsfjernt perspektiv. Man kan bli bevisst disse tingene også hvis man bor i en helt vanlig leilighet hvor gråvannet i tillegg filtreres gjennom systemer som allerede finnes, understreker hun.

Josefsen påpeker at selv om en liten bolig klart bruker færre ressurser, og kanskje også gjerne bidrar til at man ikke kjøper ting bare for å ha når man har begrenset med plass, er hun opptatt av at slike faktum ikke bør «bli en hvilepute».

– Sånn «jeg bor så trangt og er så miljøvennlig hjemme, så det gjør ikke noe om jeg reiser med fly», liksom. Jeg har ikke forsonet meg med at jeg lager mat og varmer vann på gass, og jobber veldig bevisst med rutiner som kan holde forbruket mitt lavest mulig, sier Josefsen.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer