I hjertet av Randers ligger en 157 m² stor murmestervilla med en fin utestue, et hyggelig oransjeri og en vakker hage.
Her bor Birgit og Eric, og de overlater ingenting til tilfeldighetene, for her er alle møbler og mindre ting nøye utvalgt. Paret elsker å innrede og liker begge å gå på jakt etter gode funn til hjemmet, men rollefordelingen er klar.
– Det er jeg som finner de små pyntetingene, mens Eric finner de større møblene. Han finner dem på nettet eller de mange loppemarkedene vi besøker i sommermånedene, sier Birgit.
Der er spesielt ett møbel som paret er ordentlig glad for at Eric fikk kjøpt fra auksjonsnettsiden lauritz.com. Det er det store skapet som står på kontoret. Et massivt teakskap som ikke lignet noe paret noensinne før hadde sett, så derfor bød han på det med en gang.
– Det er så spesielt. Vi er blitt fortalt at det kan være et gammelt arkivskap som en gang sto på et legekontor. Det var så tungt at vi måtte hente hjelp fra naboene, forteller Birgit.
Nettopp teaktreet har en spesiell plass i innredningen og skaper en sammenheng mellom alle rommene fra kontoret til de to stuene. Sofabordene, det bhjemmelagde barskapet og de rå skallstolene rundt spisebordet er alle av parets yndlingsmateriale.
LES OGSÅ: Da familien ikke fant herskapsvillaen fra 1920-tallet de drømte om, bygget de den selv
Birgit elsker å skape opplevelser i innredningen, så overalt på hyller og i karmer står små stilleben sammensatt av nytt og gammelt, samt glass og keramikk. Og kommer du forbi en uke senere, kan du være sikker på at de små dekorasjonene ser helt annerledes ut.
– Jeg elsker å gjøre om, flytte rundt og skape nye konstellasjoner, sier Birgit.
Birgit fargekoordinerer oftest oppstillingene for å skape sammenheng og et harmonisk uttrykk. På kontoret står for eksempel en grønn samling av vaser og skåler som er høye og slanke, samt lave og buttede, mens det i stuen på en liten skjenk er samlet fine funn i rosa nyanser.
En annen del av opplevelsen ved Birgits og Erics innredning er alle historiene som møbler og mindre ting forteller. Det finnes nemlig både arvestykker og loppefunn i parets hjem som bærer på morsomme historier. For eksempel stammer det turkise rullebordet på kontoret fra Skive sykehus, der Erics far var anestesilege. Det er et tidligere operasjonsbord, men brukes nå til grønne planter og rosa keramikk.
Det store, hvite vegg-til-vegg-vitrineskapet i spisestuen har paret fylt med et musselmalt servise som pynter fint opp, men som faktisk også blir brukt daglig.
– Det fine, gamle serviset har vi fått av Erics mor. Vi har et komplett til 12 personer, som i mange år bare sto pakket ned på et gammelt loft. Erics mor mente at hvis det var noen som kunne finne på å bruke det, så var det oss, forteller Birgit.
Det er spesielt tanken på å gjenbruke og å bevege seg bort fra en bruk-og-kast-kultur som er grunnen til at paret finner det meste til hjemmet på loppemarkeder og i gjenbruksbutikker. Og de er gode til å finne fram til hvor de får tak i de beste tingene. På badet har de et badekar som har hatt en annen eier før dem, og som ble deres ved en tilfeldighet.
– Badekaret vårt med løveføtter fant vi på en gjenbruksstasjon. Det var splitter nytt, men de tidligere eierne hadde målt feil i ombyggingen av badet, så de fikk ikke badekaret inn. De måtte gi det opp og selge det. Ergerlig for dem, men herlig for oss, smiler Birgit.
I parets oransjeri oser det av sommerhus-stemning, for her er det godt med dagslys og grønne planter overalt.
– Alt er malt hvitt og svart for å skape en hyggelig stemning. Nå venter vi bare på at vinplantene sprer seg til taket, så den sydlandske stemningen for alvor kan innta oransjeriet, sier Birgit og fortsetter:
– Oransjeriet er bygget av materialer fra et gammelt uthus. Alt er gjenbruk. Det er rustikt og hyggelig, akkurat som det skal være. Det fiskebeinsmønstrete gulvet er laget av murstein som var til overs fra utestuen, og alle vinduene har vi fått av venner og bekjente, forteller Birgit.
Interiøret i oransjeriet er også gjenbruk. For eksempel har de kjøpt det marokkanske kakkelbordet brukt og har overtatt de rå stolene rundt bordet fra en tapasrestaurant som skulle legges ned. Også utestuen har fine gjenbruksvinduer som andre kanskje hadde kassert, fordi glassene var buede og hadde et slitt og umoderne uttrykk.
– De små sprossevinduene, som vi ønsket oss så inderlig til utestuen, fantes ikke lenger. I hvert fall ikke i de målene vi trengte, sier Birgit.
LES OGSÅ: Slik får du et klassisk og eksklusivt hjem på budsjett
