KK LIVING: I seneste utgave av interiørbladet KK Living har vi vært hjemme hos komiker og programleder Sigrid Bonde Tusvik.

Sammen med ektemannen Martin og datteren Jenny (2) har hun flyttet hjem til huset hun vokste opp i på Nordstrand i Oslo. 

I reportasjen forteller hun hvordan de raskt etablerte strenge regler for generasjonsboligen, hvor hun og familien bor i andre etasje, mens foreldrene bor i første.

– Det er ikke lov å ringe på døra. Vi må ringe eller sende sms først. Og det er ikke lov å vinke fra vinduet. Vi har strenge regler mellom etasjene. Vi må ha det, smiler Sigrid, en anelse unnskyldende.

– Ikke lov å vinke, er ikke det litt ... nordkoreansk?

– Vi må ha så strenge regler for at det ikke skal skli ut. For meg gjør det ikke noe, men er du svigersønn skal du ikke merke at du bor sammen med svigers.

Hvis foreldrene hennes vinker til Jenny (2), får selvsagt Jenny lov til å vinke tilbake. Men resten slipper.

LES OGSÅ: 9 interiør-instagrammer du må følge

Flyttet hjem til foreldrene

Det er snart to år siden de flyttet inn, og Sigrid mener det fungerer strålende å bo i en generasjonsbolig. Det blir selvsagt mye hjelp til barnepass. Og Martin? 

– Han bør jo være superfornøyd, han slipper å gjøre noe i hagen, fordi mamma og pappa gjør alt, Han gjør ingenting, han passer på Jenny når vi andre raker og luker i bed. Han er veldig god på det. 

For Sigrid var det å komme hjem. For Martin ble det viktig å skape et hjem, og få eierskap til det. Derfor fikk han regien på oppussingen av leilighetens to etasjer, med 170 kvadratmeter til rådighet. 

– Det var viktig at han ikke følte at han flyttet rett inn i et gammelt, rælete barndomshjem. Fordi det var virkelig litt rælete. Han bestemte nesten alt. Og han har funnet mange kule løsninger.

Planløsningen er hun spesielt fornøyd med. Halve leiligheten er over to etasjer, og takhøyden er over fire meter i deler av stua. For å utnytte romfølelsen, har de valgt en glassvegg på hemsen i andre etasje. 

Datteren sover på Sigrids pikerom

Leiligheten er bygd helt om. Det er blitt en stram, ren og moderne leilighet, men som likevel har tatt hensyn til det gamle jugendhusets stil, med innspill av gamle patinaobjekter som gir leiligheten varme og sjel.  

Det ble nye, tykke gulv over alt, så underetasjen blir isolert mot barneføtter som konstant er i bevegelse. Og nesten alle veggene ble revet.

Men barnerommet består. På Sigrids pikeværelse sover i dag Jenny. Selv tok hun det over fra sin egen mor, og før det var det mormorens.

– Tenk at Jenny er femte generasjon i det barnerommet. 

Sigrid ser mest fordeler med å bo i en generasjonsbolig. 

– Vi er sjeleglade, vi hadde aldri hatt råd til å bo i Solveien hvis det ikke hadde vært for at vi hadde arvet det.

Innenfor (hun slipper oss inn, vi hadde ringt på forhånd) er det jul. Leiligheten gløder. For Sigrid handler jul først og fremst om lys. Hun innrømmer en overdreven begeistring for levende lys, til tross for at det er lite praktisk for en småbarnsfamilie.

Lysestaker og telys sirkulerer fritt i leiligheten, byttes ut og omplasseres hver eneste uke. Slike små fornyelser og forandringer er Sigrids interiørkrydder.

Det rareste Sigrid eier, er krakken du brenner deg i rumpa på hvis du setter deg. 

– Det er en krakk med iboende stearinlys, forklarer den stolte eier.  

Det er klart at det bare var noe hun måtte ha. Helt ubrukelig som krakk, men veldig kul. Tullete dyr var den også. Og trolig årsaken til at det røyk mellom Sigrid og Henrik Todesen. 

– Den kostet veldig mye, mente Henrik. Det var rett før bruddet. Han kjøpte Singstar og jeg kjøpte telyskrakk.

Krangler om pianoet

Det dro åpenbart i forskjellige retninger. Det var ikke «meant to be». Men dette er lenge siden nå. Og krakken kom seirende ut av det, ble med videre til neste samboerskap, og ny leilighet. Der står den trygt. Den kom nemlig i skyggen av et piano. 

– Jeg og Martin krangler litt om pianoet nå. Vi må ha det under trappa, noe som han er imot, sukker Sigrid.

Men hun håper at i øyeblikket de har en fest, kommer han til å se det med nye øyne. Det er et lite og praktisk el-piano, som Sigrid har arvet av onkelen.

– Planen er å ha en svær fest på nyttårsaften, hvor festen vil foregå rundt pianoet – vi har masse venner som kan spille og synge.

Da vet hun at han kommer til å elske det. 

– Jo, så er det noen små konflikter. Martin nektet å bære det opp også. Jeg og pappa måtte bære det, mens mamma ropte og skrek «Du er gravid, du kan ikke bære!» Martin lå på sofaen på terrassen med Jenny. Det må ha sett veldig rart ut. 

Men da Sigrid begynte å kjefte på Martin, tok moren svigersønnens parti.

– Det er sånne ting som er gøy med å bo i generasjonsbolig, konkluderer hun.

Kjeft i alle retninger og alltid noen å få støtte hos. 

En pine å besøke markeder i utlandet

Når det er sagt, er Martin og Sigrid en god match interiørmessig. Han liker store, dyre møbler. Hun elsker små pynteting. Designmøbelgutt møter tingjente. Sånt funker. 

– Han vil bare ha dyre ting. Han ville ha den dyre sofaen, han fikk den, og nå nupper den. Han vil ha kvalitetsting fra Tanum, det er hans hang up. Han har jo et argument om at det skal vare lenge og at vi slipper å bytte ut.

Sigrid kjøper stort sett småting. Lysestaker og vaser. Med noen unntak. 

– Å besøke markeder i utlandet gjør bare vondt. Det eneste jeg har lyst på der er store møbler. 

En gang klarte hun ikke å motstå fristelsen og kjøpte en kommode i en antikvitetsbutikk i en liten landsby i Frankrike. Den kostet 8000 kroner, og hjemtransporten ble enda dyrere.

Men så kom hun hjem med et ganske unikt møbel. Det gir stor tilfredsstillelse. I stor grad handler det jo nettopp om å få tak i unike ting som andre skulle ønske de hadde. Det ligger uuttalt mye status i denne misunnelsen. 

Helt imot puter i sofaen 

Sigrid må ikke bo i et arkitekttegnet hus, og drømmer ikke om betong og rene linjer. Men som resten av vennegjengen er hun veldig opptatt av interiør.

– Det er litt Westerdals å være det, vi blir veldig opptatt av design og av at ting er pent når vi går der. Og jeg leser mye interiørblader.

Men mest bevisst er hun på hva hun ikke liker. Og det er puter som topper lista.

– Jeg er helt imot puter i sofaen. I TV-sofaen er det lov til nød. Jeg gjør også et unntak for ammeputa.

Sigrids beste interiørtips:

• La tingene bytte plass. For eksempel i bestikkskuffen. — Når du kan finne gafler i blinde er det på tide med forandringer — selv i skuffen. Det er bra for hjernen.
• Kaktus er en trend jeg er imot. Kjøp heller en palme. Palme er gøy.
• Gjør små fornyelser. Bytt ut dekor i ny og ne. Små utskiftninger av lysestaker og vaser kan ha stor effekt, og gi leiligheten en ny look.  
• Ikke la deg påvirke av folk med Y-stol. Eller la deg irritere over dem som gjør de største designkuppene.  
• Rydd mens du snakker i mobiltelefon. Det er kanskje ikke noe interiørtips? 

LES OGSÅ: Sniktitt hjemme hos Sarah jessica Parker

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i KK Living 8 2015.