Tiden for å pynte til jul vekker gode barndomsminner hos Sarah Aunvig Kjærgaard. I hennes barndoms­hjem ble julen alltid markert på alle mulige måter, og derfor er det først og fremst hun som står for dekoreringen av familiens leilighet i ­København når det nærmer seg jul.

I tillegg til henne og mannen Christian huser hjemmet også de to småguttene deres. For Sarah betyr det mye å gi dem minner om julen som de kan ha med seg videre i­ ­livet, ­akkurat som hun selv fikk.

– Etter at vi fikk barn, er det ekstra fint å kunne oppleve julen på nytt gjennom ­deres øyne, sier hun.

Allerede når kalenderen nærmer seg november, har hun begynt å glede seg. Til julepynten i byen, til den helt spesielle stemningen og forventningene, og til å hente ­eskene med pynt fra kjelleren.

Det siste skjer i slutten av november. Mens barna elsker tradisjonen med bomull og nisselandskap, gran og kremmerhus, er Sarah selv mest glad i det hun kaller «Stille natt»-jul med levende lys i tussmørket og julestemningen som legger seg som et fint filter over hverdagen.

– Jeg er litt gammeldags når det kommer til jul

Ønsket om å holde julepynten bare som et fint filter, er en av årsakene til at Sarah i år har valgt å holde seg til få farger som går igjen i alle rom. På julebordet harmonerer messingstakene med julegavene i gullpapir, tallerkenbrikkene i bast, gule blomster og serviettringene. Rødfargen fra stearinlysene går igjen i bærene i blomsterdekorasjonen, i båndet på gavene og i miniatyrkulene på de små sølvtrærne på bordet.