En varm julidag kan man bli nesten slått ut av blomstringen og duftene i Sylvia Wihlborgs hage. Her, hvor hun bor side om side med bølgende jorder som ligger ned mot et glitrende Øresund og med badestedet Mölle i horisonten, har hun skapt en helt egen verden bak murer, planker og myke hekker.
Den store dammen fylt med vannliljer er et godt utgangspunkt om du vil gå på oppdagelsesferd i den parklignende hagen. Her finnes alt og litt til: formklipte buksbomhekker, klatrehortensia, hvite liljer, stjerneskjermer, grusstier og vakre steinganger, hønsehus og flere drivhus med overdådig blomstring.
7 fine ting vi vil ha hjemme
«Ole» er favoritten
Men framfor alt er det roser i alle farger og nyanser – fra kremhvitt til lilla, flekkete, enkle, halvfylte, rosettformede og dypt skålformede – og i ulike blomstringsstadier.
Vi stopper opp og beundrer en rød- og gulflekkete blomst som lener seg mot det røde gjerdet og en myk rosa variant som Sylvia har satt sammen med svarthyll. En høy buskrose blant en masse hvitrosa blomster stikker seg litt ekstra ut.
– Jeg liker alle roser, men «Ole», som er blitt dyrket fram ved en lokal planteskole, er en av mine favoritter. Den er frisk og blomstrer både mye og lenge, sier Sylvia Wihlborg, som i tillegg til å være fruktbonde, hesteeier og bed & breakfast-vert, også har en hage på om lag 3000 kvadratmeter.
Det er snart 20 år siden – dagen etter at barna hennes flyttet ut – hun satte spaden i jorda og begynte å grave. Hun hadde nøye tegnet opp hvordan hagen utenfor bolighuset skulle se ut. Det skulle være pergola, drivhus og buktende, steinlagte stier. Hagen ble kjapt hysterisk blomstrende, forteller hun og ler.
– Alle vet at man bør kjøpe og plante minst fem eksemplarer av hver sort sammen, men hvis man tar én av hver, får man så mange flere sorter.
For Sylvia Wihlborg var ikke rosene en umiddelbar kjærlighet. Den kom smygende, i takt med at hagen ble utvidet. Fire–fem år etter at hun hadde formet sin egen hage, lagde hun en åpning i hekken og begynte å realisere drømmen om en egen dam innhyllet i grønne vekster. I blomsterbedene rundt dammen var det god plass til roser.
– Be folk tenke på en blomst, og de tenker nesten alltid på en rose. Roser er og blir romantiske. Og det er så mye å velge mellom. Det er så spennende når de begynner å blomstre. Plutselig slår de ut i blomst overalt i hagen, sier hun.
Rose-tabben mange gjør
På det tidspunktet hadde Sylvia oppdaget David Austin, engelskmannen som begynte å krysse gammeldagse buskroser med moderne roser i bed på 1960-tallet. Resultatet er elskede varianter som «Constance Spy», «Gertrude Jekyll», «Lady of Shalott» og «William Shakespeare».
– Jeg er kjempeglad i rosene hans. De er robuste, velduftende, og de blomstrer flere ganger i løpet av sommeren, sier Sylvia.
Tar du vare på rosene dine, får du mye igjen
På vei til den kjente danske hageprofilen Claus Dalby på Jylland besøkte hun Rosenposten, som har Nordens største sortiment av roser, og lot seg inspirere. Hun følte at roser ville trives hjemme i hagen hennes. Så da damområdet var ferdig, var det tid for et nytt prosjekt: en rosehage med buskroser.
Vi står i det myke gresset og beundrer mangfoldet av roser som klatrer på espalier av armeringsjern i runde, mursteinsinnrammede blomsterbed, noen med kledelig lavendel rundt føttene. Austinrosen «Lady of Shalott» er en av Sylvias favoritter. Knoppene har en mørk oransjerød tone, og når de blomstrer, har toppen av kronbladene en lakserosa nyanse. Og den dufter fantastisk av eple og kløver, og den blomstrer også utrolig.
– Kutter du av de avblomstrede blomstene, får du blomster hele sommeren og langt utover høsten, sier hun og fortsetter:
– Jeg liker roser så godt fordi de nærmest passer seg selv, så lenge du bare klipper og gjødsler dem om våren. Når de, som her i rosehagen min, står for seg selv, er de ekstra lette å ta vare på.
Bruk ekte rosejord og avslutt med soppjord er Sylvias råd for å lykkes med rosene. Og selvfølgelig å vanne, vanne og vanne. Det holder sykdommene unna.
– Jeg gir dem litt gjødsel i mai, og litt til etter at de har blomstret. Tar du vare på rosene dine, får du mye igjen.
Sylvias mange roser finnes ikke bare i rosariet, men nesten overalt i den store hagen. I store blomsterbed omgitt av klassiske planter som revebjelle, krysantemum og floks. Klatrende mot husvegger, drivhus og i espalier. Nederst i den enorme hagen – under beskyttelse av en høy hekk – står en praktfull rose med mørkerosa blomster og sprer herlig duft.
– Jeg fikk den for 30 år siden av hagekonsulenten på Krapperup slott, som ligger like ved. Lenge visste jeg ikke hva den het, men roseeksperten Christina Högardh-IHR, som var på besøk her en gang, kunne fortelle at det er en «Great Western», sier hun.
Sylvia har skrevet ned alle sine rosekjøp og kan fortelle at hun nå har 120 forskjellige sorter i hagen sin. Imponerende nok husker hun navnet på nesten alle, og det selv om hun har flyttet rundt på dem mange ganger i løpet av årene for å finne det beste stedet å dyrke hver blomstrende skjønnhet.
– Tidligere kunne noen av dem fryse i hjel om vinteren. Men nå med klimaendringene kan jeg dyrke de samme rosene som engelskmennene gjør i sitt milde klima.
