FLERE ROM I ETT: Spisestue, glasstuen og sofaen med plass til slekta når den kommer på besøk.  Foto: Siv-Elin Nærø
FLERE ROM I ETT: Spisestue, glasstuen og sofaen med plass til slekta når den kommer på besøk. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Interiør

- Vi rev alt, bortsett fra veggene i andre etasje

Da Marianne var liten, drømte hun om å bo i det fredelige huset nede ved sjøen. Nå bor hun der, etter å ha gitt huset nesten helt ny drakt.

Her bor:

Navn: Marianne (35) og Christer (34) Nærø Torvik, og også Christers sønn Oliver (11) når han ikke bor hos moren sin
Sted: Nærøya ved Fosnavåg på Sunnmøre
Bolig: Opprinnelig fra 1700-tallet, renovert og bygget på
Stil: Historisk stil med grått og duse pasteller

Omtrent fem kilometer fra den lille byen Fosnavåg på Sunnmøre, ligger Nærøya. Der står det et hus som trolig er fra 1700-tallet. Det ligger nesten nede ved sjøen, der man før i tiden trakk opp båtene. På den andre siden av det lille sundet står et gammelt naust. Og en bauta fra vikingtiden. Dette er historisk grunn.

De nygiftes hus

Drømmeboligen står ved gården Nærø Nordre, hvor Marianne Nærø Torvik vokste opp. Huset har bestandig vært en del av familiens historie: Unge nygifte par, som oldefar Abel og oldemor Amalie, bodde gjerne her en tid før de tok over hovedhuset på gården.

– Da jeg gikk på barneskolen, leste jeg en bokserie om en jente som het Elisabeth. I mitt hode bodde hun i dette huset. Jeg har bestandig syntes at det har vært et godt hus. Det var en sånn merkelig fred i det, forteller Marianne.

– Da vi fikk tilbud om å kjøpe det for fire år siden, ringte jeg mannen min, Christer, som var på jobb i Nordsjøen. Han var helt med, forteller Marianne.

Tidkrevende renovering

Opprinnelig var husets grunnflate på 48 kvadratmeter. De skjønte fort at det ville ta tid å sette det i stand.

– Jeg husker at vi hadde med oss svigerforeldrene mine for å titte på det. De sa ikke så mye. Med deres erfaring fra byggebransjen så de nok at vi hadde mye arbeid foran oss. Men Christer og jeg var enige om at vi ville ha det.

Marianne tror ikke det hadde gått hvis Christer hadde hatt en vanlig åtte til fire-jobb. Han er i oljebransjen, og er hjemme flere uker i strekk. Det var tid som han brukte på å sette huset i stand. Hun hadde ordinær arbeidstid, men har jobbet mye med huset, hun også.

I begynnelsen var planen å ta vare på så mye som mulig.

– Men da vi begynte å grave i materien, skjønte vi at vi ikke ville kunne klare å bevare så mye som vi ønsket likevel. Vi rev alt, bortsett fra veggene i andre etasje. I flere måneder sto det som var igjen på påler. På dette tidspunktet døpte mødrene våre huset om til «Den røde ruin» og «Villa gjennomblest», forteller hun og ler.

Huset vokste

Huset er nå blitt mye større: 170 kvadratmeter. Det er to etasjer. I andre etasje er det to soverom og et gjesterom, en tv-stue, bad og gang. I første etasje er det to innganger. Et vaskerom, en «hverdagsgang» som brukes til oppbevaring av klær og utstyr, en gang som er mer presentabel for gjester, og et bad. Kjøkkenet har åpen løsning til spisestuen og «glasstuen» med sine store vinduer og utsikt over sundet. En verandadør fører ut til den gamle hagen, der planen er å bygge en terrasse. I tillegg drømmer Christer om å lage et lite naust til kajakken sin.

Trappen mellom de to etasjene er helt ny. Men da naboen, som Marianne og Christer kjøpte huset av, stakk innom en dag, så hun ut som et spørsmålstegn. Hun hadde hørt at de skulle kjøpe en ny trapp, og nå forsto hun ingenting. For der sto jo trappen slik hun husket den.

– Jeg tegnet en helt ny trapp, men kopierte så godt jeg kunne fra bilder av den gamle, forklarer Marianne. LES MER: Ekte hyttestemning får du med naturstein, torv og skinnfeller ispedd litt luksus

STORT PROSJEKT: Marianne og Christer har brukt fire år på å bygge opp igjen det gamle huset på Nærøya. Arbeidsfordelingen har vært fin – og de har kost seg. Foto: Siv-Elin Nærø
STORT PROSJEKT: Marianne og Christer har brukt fire år på å bygge opp igjen det gamle huset på Nærøya. Arbeidsfordelingen har vært fin – og de har kost seg. Foto: Siv-Elin Nærø Vis mer

Nostalgisk følelse

Huset er nytt, men tapetene, fargene, vinduene og dørene gir en nostalgisk følelse av forgangen tid. Marianne har tilbakelagt massevis av timer på internett og over blader og bøker, for å finne fram til akkurat det hun ville ha.

– Jeg er ikke så god på småpynting og dilling. jeg er mye bedre på «grovpynting» – som tapeter og sånt, konstaterer hun og forteller at det første hun gjorde var å lage seg en fargepalett.

En gråfarge ble utgangspunktet. Planen var å finne farger som passet til den.

– Den grå fargen Snedråpe (S 2002-Y) fra Jotun ble brukt som base for mesteparten av fargene og tapetene i huset. Og av denne benyttet jeg meg av både lysere og mørkere varianter. Dette er varme gråtoner som passer perfekt til fargen Bomull (S 0502-Y), som er standardfarge på de ferdigmalte eller «skitne» fargene, som er typiske for gamle hus.

Generelt har hun sett mye til Sverige for inspirasjon:

– Svenskene er dyktige til å bevare gamle hus og gjenstander.

Blomster og ruter

På veggen mellom de to etasjene er det nå en lys tapet med duse, grønne blomster. På «roserommet», som er gjesterom, er det en småblomstret tapet i litt sterkere farger. På hovedsoverommet er det en blågrå tapet med lyse roser. Og på stueveggene en dus tapet med ruter. Tapetene er fra Storeys Claremont, Colefax & Fowler og favoritten, svenske Sandberg Tapet (sandbergwallpaper.se).

– Der har de utrolig mye fint. Jeg hadde veldig lyst på dem, men de er litt dyre. Det tok sin tid å prøve å finne andre som jeg syntes var like fine. Til slutt sa mannen min: «Nå bestiller du dem du virkelig vil ha». Da var jeg ikke vond å be.

Kjøkkenet er på omtrent femten kvadrat, og ligger i husets eldste del. Her var det opprinnelig lavt under taket – slik byggeskikken var en gang i tiden.

SARTE BLONDER: Dåpskjolen var eksamensoppgave da Marianne gikk på kunst- og håndverkstudiet. Den er laget av mormors kjøkkengardin. Foto: Siv-Elin Nærø
BLOMSTRENDE: Tapetet på gjesterommet er fra Storeys Claremont. Jesus-bildet er et bruktfunn. Foto: Siv-Elin Nærø
ELSKER LYSESTAKER: Marianne er glad i ting som har en funksjon, og ikke at de bare er til pynt. Bortsett fra lysestaker: «Der kan jeg ikke styre meg». Bildet er fra Argentina. Foto: Siv-Elin Nærø
BLÅTT TIL LYST: En vakker kiste. Tipp-tipp-tipp-oldefar eide den, og den var omtalt i et arveoppgjør på 1700-tallet. Foto: Siv-Elin Nærø
PRYD: Den gamle klokken er arv fra gården. Ellers har Marianne funnet flere og andre skatter som lå på stabburet. I bakgrunnen sees glasstua. Foto: Siv-Elin Nærø
NYTT TILBYGG: Glasstua har utsikt mot sundet. Vinduene er fra Frekhaug Vinduet AS utenfor Bergen. Møblene er fra Englesson og Ikea. Foto: Siv-Elin Nærø
GOD TREKK: – Vi rev alt, bortsett fra veggene i andre etasje. I flere måneder sto det som var igjen på påler. På dette tidspunktet døpte mødrene våre huset om til «Den røde ruin» og «Villa gjennomblest», forteller Marianne. Foto: Privat
ÅRGANGSTONER: Pianoet er arv fra foreldrene til Marianne. Hun spiller til husbruk. Foto: Siv-Elin Nærø
AVSTEMT PALETT: Grått er utgangspunktet for fargepaletten som Marianne brukte i huset. Den passer fint til tapetene hun har valgt også. Foto: Siv-Elin Nærø
TRO KOPI: Trappen er en kopi av den opprinnelige. Kommoden fulgte med huset. Pleddet i kurven er heklet av en svigerinne. Foto: Siv-Elin Nærø
STEMNINGSFULLT: En vegg på kjøkkenet er tapetsert. Tallerkenhyllen er fra bruktbutikk. Kakeformer til telys – også brukt i Marianne og Christers bryllup. Foto: Siv-Elin Nærø
NY GLASSVERANDA: Huset ligger nesten ned ved sjøen – på gammel vikinggrunn. Det er sannsynligvis fra 1700-tallet. Nå er det blitt mye større – og nesten helt nytt. Foto: Siv-Elin Nærø
KOSELIG: I kjøkkenet er gulvet senket, og det er nytt tak. Skapene er fra Ikea, men innramming og sokkel er hjemmesnekret. Døren er en favoritt, og oppkalt etter svigerfar – «Inge-døren». Foto: Siv-Elin Nærø
LANGBORD: Spisebordet er arv fra Amalie; en kunstnerisk og bereist slektning som Marianne har mange fine minner om. Stolene er fra Ellos. Foto: Siv-Elin Nærø
FINE FLISER: Marianne er veldig glad i å bake. Redskapene står framme, også til pynt. Foto: Siv-Elin Nærø
HYGGE OG NYTTE: Glasskrukker med ulik type mel og diverse redskap står på hyllen. Foto: Siv-Elin Nærø
TAR TIDEN: Kjøkkenklokken ble kjøpt for mange år siden. Gardinkappen er fra Kid Interiør. Foto: Siv-Elin Nærø

– Vi senket gulvet og la nytt tak med nye bærebjelker. Christer har stått og frest ut hver eneste bjelke. Han har gjort det aller meste selv, med uvurderlig hjelp av svigerfar.

Kjøkkenskapene er fra Ikea, men selve innrammingen og sokkelen er hjemmesnekret.

– Vi ville ha et gammeldags, plassbygd kjøkken. Men de vi så på, ble fort fryktelig dyre. Så kom jeg over en avisartikkel på nettet: «Dette kjøkkenet kan du lage selv». Der viste de framgangsmåten for hvordan en kan «ramme inn» modulene fra Ikea-kjøkkenet.

Det var Christer som snekret kjøkkenet. Ifølge Marianne snakket han ikke på noen dager mens han holdt på med dette. Til slutt sa hun til ham: «Vi kan droppe det?» «Nei, nå har jeg tenkt så mye på det, at nå skal jeg gjøre det ferdig».

Hendig svigerfar

Det var svigerfar som godkjente kjøkkenet da det kom opp.

– Gjennom disse fire årene har Christer og jeg hatt mange ideer, og noen ganger har nok svigerfar tenkt: «Den ideen er ikke så lur». Likevel har han blitt med hver eneste gang, og lagt til rette for at ting skulle bli sånn som vi ville ha det. Det er vi så takknemlige for.

Og mens hun snakker om svigerfaren sin, kommer hun til å tenke på kjøkkendøren også. Den er hun er fryktelig glad i, røper hun. Døren har tre vinduer på toppen, og ser ut som en dør fra 1800-tallet eller der omkring.

– Den er en favoritt. Hvordan fikk vi tak den? Jeg tegnet tilfeldigvis opp en sånn drømmedør i dørkarmen, og det hadde kanskje svigerfar fått med seg. En dag kom han med et bilde: «Ta en titt på denne døren. Er du interessert?». Og der var den! Den er kjøpt på Bygg 1 produkter AS i Ørsta, og heter «Odin». Men for meg er den bare «Inge-døra», etter svigerfar.

På stuen står en klebersteins-ovn. Huseierne har lagt varme i gulvene i den nye delen av huset, men ikke i den gamle delen. Derfor er det kjøligere i stuen og kjøkkenet om morgenen.

Marianne har et fast morgen-rituale:
– Jeg står opp, og tar på tykke ullsokker. Så loffer jeg ned trappen og går inn i stua for å legge ved i ovnen. Deretter tusler jeg ut på kjøkkenet for å sette over kaffen. Og gradvis blir det varmere i rommet. Det gir meg stor glede.

Om huset:

Huset står på Sagatun, som ligger på Nærøya i Herøy kommune på kysten av Sunnmøre. Lokalhistorikere mener at den eldste delen av boligen opprinnelig var fra 1700-tallet. Marianne og Christer kjøpte det i 2011, og har totalrenovert den gamle delen samt bygd på en ny.

Dette er blitt gjort med huset: Senket gulvet, økte innvendig takhøyde. Bygde tilbygg og glasstue. Nytt bjelkelag
i den eldste delen av huset. Nye vinduer og dører. Nytt tak og pipe. Nytt VVS- og elektrisk anlegg.

Mariannes tips:

- Gjør ferdig ett og ett rom. Delmål er viktig!
- Lag en fargeplan. Velg en hovedfarge som andre farger og tapeter kan matches mot.
- Et lite dykk inn i fargepsykologien kan kanskje gjøre valg av farger både enklere og annerledes enn du i utgangspunktet hadde tenkt.
- En farge som blir brukt i sør- og østvendte rom med mye naturlig sollys, vil oppføre seg annerledes i et nordvendt rom, der det er et kaldere lys. Test ut farger før du maler.
- Ta pauser fra oppussingen. Gå på kino, ta en tur i fjellet, reis på ferie. Det viktigste er å tilbringe tid sammen der husbyggerhatten legges på hylla en liten stund.

 

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: