- Hele 1 av 4 nordmenn svarer at de har vært bekymret for en venn eller familiemedlem.
Det sier Ragnhild Kaski, generalsekretær i Av-og-til, om undersøkelser som alkovettorganisasjonen har gjort.
- Slike tall bør vi ta på alvor. Å se at noen man er glad i har problemer med alkohol kan være fryktelig vondt – og kan være forbundet med både frustrasjon, utrygghet og skam, sier Kaski.
Uavhengig av om det gjelder en forelder, et barn, et søsken eller en ektefelle, kan det være vanskelig å vite hvordan vi skal gå frem.
Men kanskje kan det føles litt annerledes når det gjelder en venn, sammenlignet med en vi bor med?
For er det egentlig «vår plass» å stille spørsmålstegn ved en venns drikking? Hva om vi ikke er helt sikker på at mistanken vår stemmer? Bør vi kontakte vennens partner eller foreldre - eller bør vi ta opp bekymringen vår direkte med den det gjelder?
Derfor drikker fedre mer og oftere foran barna
- Vanskelig å snakke om
Som Kaski var inne på, er det ikke uvanlig å være bekymret for alkoholinntaket til en vi er glad i. Hvis du mistenker at en venn drikker for mye, er du absolutt ikke alene om det.
Usikkerhet, tristhet, frustrasjon og håpløshet er ikke uvanlige følelser å ha i en slik situasjon, og det kan virke umulig å vite hvordan vi skal håndtere bekymringen vi sitter med.
For utfordringer med alkohol er fremdeles tabu å snakke om - dessverre. Det er dumt, men det er også merkelig, mener Kaski - når vi vet at hele 1 av 10 nordmenn drikker på en måte som medfører risiko for å utvikle avhengighet.
- Et alkoholproblem kan ramme alle, og jo mer åpenhet rundt problemet – jo lettere blir det å oppdage og oppsøke hjelp.
Kaski forteller at det kan være veldig vanskelig å snakke om alkoholbruk med noen som står oss nær.
- Fordi alkoholproblemer er tabu, fordi alkohol er ansett å være en privatsak og fordi det kan være vanskelig å føle seg sikker nok på at vedkommende har et problem.
Hvorvidt du føler at du kan ta opp problemet med den det gjelder, kan i stor grad avhenge av hvor nære du føler at dere er.
- Jo mindre nær man står hverandre, jo vanskeligere kan det også være å føle at man med sikkerhet vet at vennen eller familiemedlemmet har et problem. Det kan gjøre det enda vanskeligere å ta opp, sier Kaski.
Det første Mette gjør etter jobb, er å ta seg et glass vin
Det samme tenker psykolog Kyrre Dyregrov.
- Jo mer perifer relasjonen er, jo vanskeligere er det ofte å ta det opp. Når du er tett på noen vil ofte din bekymring både være mer velbegrunnet, men også lettere å uttrykke, blant annet fordi det er større sjanse for at relasjonen «tåler» det, sier Dyregrov, som er daglig leder for Onlinepsykologene, til KK.
Han tror mange er litt redde for å ta opp bekymringen med vennen sin, rett og slett fordi det er er ømt tema som vi vet kan føre til konflikt:
- Både om man har et alkoholproblem, og hvis man ikke har det, så kan det være ubehagelig å få søkelyset rettet på seg på denne måten. Mange kjenner på en frykt for å såre andre, eller frykt for å skape konflikt, og å konfrontere noen med dette har potensialet for begge deler. Derfor tror jeg mange vegrer seg for akkurat dette - forståelig nok!
- Uten mamma hadde jeg ikke vært i live i dag
Dersom du er i tvil om dette er noe du bør ta tak i eller ikke, har ekspertene følgende oppfordring til deg:
– Det beste og det vanskeligste vi kan gjøre for en venn eller et familiemedlem vi tror har utfordringer med alkohol, er å ta det opp med vedkommende, sier Kaski.
Hun får støtte fra Dyregrov, som mener at når man ser at vedkommende ikke lenger ser ut til å styre alkoholinntaket sitt, eller hvis alkoholvanene gradvis endrer seg i negativ retning, så er det lurt å si fra.
- Still spørsmål, men unngå krass kritikk
Men hvordan skal en slik samtale egentlig foregå?
Det er helt normalt å være litt nervøs og usikker på hvordan du skal gå frem, men husk at du gjør dette av kjærlighet for vennen din.
Ekspertene har gode råd til hvordan du kan ta en slik prat, samtidig som du minsker risikoen for konflikt.
Dyregrov anbefaler å ta praten ansikt til ansikt, under fire øyne. Ikke mens andre er til stede, og ikke på melding, der det er større rom for fortolkning og misforståelse.
- Det er viktig å gjøre det på åpent og ærlig vis, forsøke å gjøre det uten å virke anklagende, men få frem om at man sier ifra fordi man er bekymret, og fordi man bryr seg om vedkommende. Moralisering hjelper fint lite, og øker bare sjansen for at det blir en konflikt.
- Kan det være en idé å først snakke med vennens partner, søsken eller foreldre - eller er det best å gå direkte til vennen?
- Her tenker jeg det er viktig at man tar det opp direkte med den det gjelder. Det å ta det opp med andre først, vil fort kunne oppleves som et svik, og som om man går bak ryggen til den det gjelder. Om det ikke nytter å ta det direkte med vedkommende, så kan man uttrykke bekymring til de nærmeste rundt, råder Dyregrov.
Kaski understreker først og fremst viktigheten av å ta det opp når vedkommende er edru.
- Fortell hva du har lagt merke til, gi uttrykk for bekymringen din og fortell hvordan drikkingen påvirker deg. Ved å stille spørsmål ved drikkingen vil den det gjelder bli mer bevisst på problemet.
Still gjerne åpne spørsmål. Unngå krass kritikk, ikke vær dømmende, og unngå å bruke merkelapper som for eksempel «alkoholiker», råder Kaski.
- Fortsett å støtte vedkommende i en vanskelig situasjon, og oppfordre gjerne vennen eller familiemedlemmet til å ta en prat med fastlegen eller søke hjelp andre steder.
Og det er viktig å huske på én sentral ting:
- Du kan bety noe, men det er ikke ditt ansvar å løse utfordringene den andre står i. Personen det gjelder må selv ønske hjelp, oppsøke hjelp, og ha ressurser til å gjøre endringer i drikkevanene sine. Du kan være en støtte og en hjelp, men du kan ikke løse problemene.
Gi det tre måneder, da kjenner du hva et liv uten alkohol er
Råd fra alkovettorganisasjonen Av-og-til
Det er ikke sikkert du og vennen din kommer frem til en løsning - eller i det hele tatt er enige - under den første samtalen.
Det kan føles håpløst, men her får du noen gode råd til veien videre, fra Kaski og Av-og-til:
- Et alkoholproblem er ikke løst på en dag. Vedkommende kan være uenig med deg, så vær tålmodig og forberedt på å måtte bringe temaet på banen flere ganger.
- Vær bevisst på ikke å legge opp til drikkeanledninger sammen med den det gjelder – men prøv å gjøre noe annet hyggelig sammen.
- Oppmuntre vennen eller familiemedlemmet til å ta opp temaet med fastlegen eller søke hjelp på annet vis, som hos RUSinfo, Alarmtelefonen for barn og unge, Kirkens SOS, Mental Helse Hjelpetelefon. En lavterskel start kan være å sende den du er glad i linken til avogtil.no/drikkestatus – en test hvor man får svar og råd om sitt alkoholkonsum.
- Vær der for vedkommende i denne vanskelige situasjonen, men pass også på deg selv. Ikke dekk over eller unnskyld for drikkingen, vær tydelig på hva du kan akseptere og være konsekvent på dette videre.
Fem steg: Slik tar du det opp
Til slutt tar vi med oss noen innspill fra professor i filosofi, Peg O'Connor. Hun har selv vært avhengig av alkohol, og har de siste årene brukt mye av yrkeslivet sitt på å forske på avhengighet.
I en artikkel på Psychology Today skriver hun om hvordan vi bør gå frem for å snakke med en som har utfordringer med alkoholen.
O'Connor er motstander av såkalte «intervensjoner» - der venner og familie overrasker personen det gjelder, for så å snakke etter tur om hvordan alkoholinntaket til vedkommende påvirker dem. Hun mener at en slik fremgangsmåte bare vil føre til at personen det gjelder vil føle seg overrumplet og fordømt, og han eller hun vil kunne bli mer defensiv.
Her er filosofens beste råd:
1. Tenk over forventningene du har til samtalen
Du vil nok ikke få personen til å kutte ut all alkohol etter én samtale. Det er ikke sikkert det blir noen "eureka"-øyeblikk.
2. Ha en en-til-en-samtale - unngå intervensjon!
Ta den første samtalen privat. En intervensjon med flere mennesker som det aller første steget, vil mest sannsynlig gjøre vondt verre.
3. Fortell personen på forhånd hva du ønsker å snakke om
Gode venner og familie vil kunne merke at det er noe som skjer, så vær ærlig om hva du ønsker å ta opp.
4. Tenk over lengden på samtalen
En kortere samtale er en god start. Ta et steg tilbake hvis samtalen begynner å bli til en konflikt - en konflikt kan nemlig gjøre at muligheten for fremtidige samtaler blir vanskeligere.
5. Snakk fra dine egne observasjoner
Ikke ta på deg rollen som ekspert. Unngå å si ting som: «Du har nådd bunnen», og «du burde...». Snakk heller fra dine egne observasjoner, men ikke si hva andre eventuelt har sagt om vennens drikkevaner - det vil kunne oppleves som baksnakking.
Du finner tilbud og veiledning til pårørende her (Helsenorge.no).
- Selvfølgelig skal man være der for mennesker i en vanskelig situasjon, men man må kunne sette grenser for hva man selv takler
Levde et dobbeltliv: - Jeg drakk til alt ble svart
