HØYSENSITIV: Kanskje merker du stemninger spesielt godt, uten helt å kunne sette på fingeren på hva det er?   Foto: Shutterstock / AJR_photo
HØYSENSITIV: Kanskje merker du stemninger spesielt godt, uten helt å kunne sette på fingeren på hva det er? Foto: Shutterstock / AJR_photo Vis mer

Høysensitiv

20 prosent av befolkningen har egen «radar»

Kan du ofte fornemme hva mennesker rundt deg tenker og føler?

På jobben virvler en kollegas fjerne blikk opp en storm av usikkerhet. «Har jeg sagt noe galt?» Du forsøker å nærme deg henne ved kaffemaskinen, kollegaen smiler, men du har likevel en indre fornemmelse av at ting ikke er på stell. «Er alt i orden?» spør du. Hun rykker bakover, setter opp en forvirret mine, før hun svarer: «Hvordan visste du …?» Etter hvert som hun forteller, kjenner du pulsen stige, du blir rød, svett og oppjaget. Først av sinne, så en uendelig sorg, men det er ikke dine følelser. Det er kollegaen som har samlivsproblemer. Du har bare latt hennes opp­levelser sno seg inn i ditt svampelignende sjelsliv. 

LES OGSÅ: -Jeg gråter flere ganger om dagen

Som prinsessen på erten kan du kjenne hver eneste ujevnhet, høre det som ikke sies, overta tanker som ikke er dine. Resten av dagen føles det som du bærer en bør. Tyngdekraften drar deg nedover, der du blir gående og tygge på problemer som ikke er dine. Må stadig minne deg selv på at «alt er i orden, er det ikke?». Du hører ekkoet av din mors formaninger: «Du må ikke være så følsom!» Men du har alltid vært sånn, og kan ikke noe for det. Kan du vel? 

– Noen fanger opp antakelser om andres sinnsstemninger som om de har en stor «radar» som de ikke klarer å stenge av. Deres sensitivitet og intuisjon gir viktig informasjon, og det er ofte en sannhet i det, sier coach Sissel Stoltenberg.

Hun påpeker at virkelig å lytte og vise forståelse er viktig i dialog og i relasjoner med andre, men at det noen ganger kan bli for mye av det gode. Coachen vet hva hun snakker om. Hun har selv en sensitiv styrke, også kjent som høysensitivitet. Det er ikke en diagnose, heller ikke en overnaturlig kraft, men et medfødt karaktertrekk som rundt 20 prosent av befolkningen har. Deres spesielt fintfølende nervesystem gjør dem ekstra følsomme for alle typer stimuli. En evne som altfor ofte ifølge henne framstilles som «gråtende kvinner» i media. Følsomheten er nemlig en gave når du bare vet hvordan du skal bruke den. 

LES OGSÅ: Derfor er det sunt å gråte

– Fordelen er at man har evnen til å sette seg godt inn i menneskers tilstand, forstå dem og ha et klart bilde av situasjonen. Når jeg jobber med utvikling av mennesker, er dette et viktig verktøy, sier hun.  

– Ulempen kan være at du «overforbruker» deg selv i iveren etter å hjelpe, eller at du prioriterer andre før deg selv. Du kan også «laste inn» for mye negative stemninger og følelser, noe som gjør deg utslitt, fordi du legger for mye i det. Da er det viktig å sette grenser og være flink til å se på egne behov, ikke prioritere andre før deg selv, du er tross alt den viktigste i livet ditt, påpeker Stoltenberg.

HØYSENSITIV: Blir du veldig påvirket av omgivelsene? Du kan være høysensitiv. Foto: Shutterstock
HØYSENSITIV: Blir du veldig påvirket av omgivelsene? Du kan være høysensitiv. Foto: Shutterstock Vis mer

LES OGSÅ: Maria utviklet en spiseforstyrrelse da hun var 9 år gamme

Overdose av negative følelser

Men ikke alle som blir påvirket av omgivelsene, er høysensitive. Det kan også være at du bare er særlig empatisk. Å være en «empat» betyr at du bokstavelig talt føler det andre mennesker opplever følelsesmessig. Det kan farge kroppen, humøret og tankene dine, både bevisst og ubevisst. Det sier seg selv at dette kan være overveldende, særlig i møte med negativitet.  

– Hvis man stadig vekk møter personer som er triste, sinte eller redde, kan man oppleve at man får en overdose av å leve seg inn i andres negative følelser. Dette er jo en vesentlig del av å være empatisk, men blir det mye av dette, kan det bli for lite positive følelser som glede og nysgjerrighet i hverdagen. Denne ubalansen kan oppleves som emosjonell utmattelse, forklarer psykolog Kirsti MacDonald Jareg. 

LES OGSÅ: Derfor gråter du

Det kan være vanskelig å skille mellom egne og andres «greier» når du er spesielt følsom, men om du stadig ender opp som andres følelsesmessige «søppelbøtte», er det på tide med en opprydning. 

– Spør deg selv om du har glede av relasjonen. Vennskap bør være et likeverdig forhold som gir noe til begge. Føler du deg alltid tom etter samtalene? Som om energien er sugd ut av deg? Hvis svaret er ja, kan du enten bruke mindre tid med dette mennesket, eller forsøke å komme mer på banen med hva du selv er opptatt av og se om du får respons, anbefaler psykologen. 

Stoltenberg kaller disse for «huff-venner». Det er de som stjeler all energi og oppmerksomhet og sjelden spør hvordan vi har det.  

– Det finnes nok mange «energivampyrer». Men i relasjoner har du ansvar for deg, og den andre ansvar for seg – du kan ikke ta ansvaret for begge. Du kan kjenne på hva det gjør med deg. Og heldigvis har du et valg: Du kan unngå venner som stadig overfører negativ energi, og velge dem som gir deg god følelse og god energi. 

Au da, det innebærer at du kanskje må velge vekk noen.
– Tro meg, det er verdt det, lover Stoltenberg. 

LES OGSÅ: Er vennskapet ødelagt?

Slik snur du følsomhet til en styrke!

  • Pusteteknikker er et viktig redskap når du føler deg følelsesmessig invadert. Ta fem minutter, pust ut negativitet, pust inn ro og glede. Kjenn forskjellen.
  • Styr unna emosjonell forurensning som typisk finnes i store folkemengder. Unngå steder og situasjoner som gjør deg overveldet og utmattet. 
  • Tenk på den andre som et selvstendig menneske med ressurser som er i stand til å løse egne problemer – du kan lytte, men trenger ikke å ordne opp.
  • Vonde følelser er en del av et normalt liv. Det betyr ikke at de må fjernes, tvert imot kan de være nyttige.
  • Hvis du merker at en person typisk legger beslag på andre med lange monologer, ikke oppmuntre det gjennom spørsmål og interesse. Finn deg en annen å snakke med.
  • Ikke ta ting personlig. Det handler ikke alltid om deg, og du har ikke ansvar for andres følelser. Spør deg selv: Handler dette om meg eller den andre?
  • Bevisstgjør deg, lag en god plan med grensesetting, tillat at du er i en prosess og se fram til å nå målet ditt. Du får det til hvis du vil. Heia deg! 

Test deg selv

Hvis du svarer med ordene «ofte» eller «vanligvis» på følgende påstandene, indikerer det at du har vanskelig for å sette sunne emosjonelle grenser:

  • Jeg føler at min lykke er avhengig av andre.
  • Jeg har en tendens til å smittes av humøret til dem jeg omgås.
  • Jeg har en tendens til å gruble på andre menneskers problemer.
  • Jeg er overfølsom for kritikk.
  • Jeg føler meg ansvarlig for andres følelser.
  • Jeg bruker så mye tid og energi på å hjelpe andre at jeg neglisjerer egne behov og ønsker.

Denne artikkelen er også publisert i KK nr. 26.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: