En «challenge» er som navnet antyder en utfordring der du forplikter deg selv til å følge et bestemt forløp eller gjøre noe bestemt. Thora Makita Bruun tok yoga-utfordringen for å komme mer i kontakt med kroppen sin. FOTO: NTBSCANPIX
En «challenge» er som navnet antyder en utfordring der du forplikter deg selv til å følge et bestemt forløp eller gjøre noe bestemt. Thora Makita Bruun tok yoga-utfordringen for å komme mer i kontakt med kroppen sin. FOTO: NTBSCANPIXVis mer

Thora Bruun Makita:

21 dager med yoga

Slik gikk det da journalist Thora tok utfordringen: minimum 20 minutter yoga hver dag i 21 dager.

Jeg har en kropp. Men det er ikke noe jeg daglig er så opptatt av. Jeg bruker beina mine til å gå med, armene mine til å bære poser fra matbutikken og til å dytte barnevognen. Og jeg bruker hendene mine til å skrive på tastaturet, kle av barna parkdressene og rydde opp. Noen ganger glemmer jeg å spise når jeg er sulten. Og når jeg blir irritabel, spør mannen min meg om jeg er trøtt – og ja, det er visst det jeg er, selv om jeg sier: «Nei, det er jeg ikke.» Jeg legger mest merke til kroppen min når jeg har hodepine eller kjevespenninger, vondt i halsen eller ryggen. Så løper jeg, tar paracetamol, sover og drikker grønn te. Og kjefter på kroppen: Hvorfor må den være så vanskelig?

Jeg synes at det er massevis av visdom og glede å hente fra kroppen min. Men i en travel hverdag med jobb-og-barn-og-nå-mangler-vi-melk-tid-eller-penger-hamsterhjul, er det rett og slett ikke det jeg er best til. Men det er det jeg vil prøve med en «yoga-challenge» fra yogastream.dk. Utfordringen går ut på å «elske deg selv og ære din kropp» gjennom 21 dager med yoga som jeg kan streame fra internett – med for eksempel morgen- og kveldsøvelser. Forløpet er skreddersydd med øvelser, der man skal slippe usunne tankemønstre og vaner, der selvkjærligheten er i sentrum, og der du setter nye sunne vaner i gang. Det er minimum 20 minutters yoga hver dag i 21 dager. Min yogalærer på skjermen heter Jacqueline Albers Thomasen, og hun har også studert psykologi på universitetet.

FØRSTE SEKVENS

Jeg er i gang med den første sekvensen, som handler om «intensjonen». Jacqueline Albers Thomasen titter på meg fra pc-skjermen. Hun sitter på yogamatten sin, et stearinlys er tent, og to indiske figurer står ved siden av henne.

– De gamle yogiene snakket om rene motiver. Med det mente de et effektivt motiv, altså det som fungerer i det lange løp. Den tusen år gamle tantriske filosofien bygger på at vi mennesker er som vi skal være. Intensjonen din skal komme ut fra et rent motiv. Et urent motiv er hvis det er noe du vil endre med deg selv som yogaen skal fikse. Et urent motiv er ineffektivt, forteller yogalæreren.

– Kjenn etter din intensjon inni deg, sier hun deretter. Jeg sitter i skredderstilling på det harde tregulvet i leiligheten min med lukkede øyne foran dataskjermen og spør meg selv hva jeg håper å oppnå med disse 21 dagene med yoga. Min første tanke er at jeg skal være mindre i mitt eget hode og mer aktiv. Men er ikke det nettopp å følge ideen om at det er noe feil med meg? At jeg skal forandre meg? Jeg føler videre. Så bobler «å forbinde meg med gleden ved og i min kropp» fram. Her tenker jeg ikke bare på positive tanker knyttet til kroppen, men også fysisk glede i kroppen. Ikke en hurtigløsning, ikke noe som kommer utenfra, men min indre glede. Akkurat som vondt i magen kan gjøre meg urolig, selv om det egentlig ikke er noe å være urolig for, så kan det også komme masse glede fra den samme magen, som en ivrig sommerfugl som flakser rundt av glede. Tenk om jeg kunne få mer kontakt med den følelsen der jeg kan kjenne massevis av glede i kroppen, der jeg hele dagen enkelt kan fokusere på magen og hver gang føle et sommerfuglbask fylle opp gledeskontoen? Ja, det er det som er intensjonen min, blir jeg enig med meg selv. Og mens jeg sitter der i skredderstilling, vipper jeg litt mer med beina og fokuserer på intensjonen. Jeg tenker at gulvet er hardt og at jeg burde ha kjøpt en yogamatte, men jeg er i gang. Jeg har begynt å fokusere innover, og på min egen glede.

YOGA OM MORGENEN

Jeg har stilt vekkerklokken på kvart på seks for å gjøre yoga før de andre står opp. Men først halv sju står jeg på en nyinnkjøpt yogamatte på tregulvet i leiligheten, mens jeg bestemmer meg for at det er godt nok. Så får jeg heller komme litt senere på jobb. Jeg starter i en skredderstilling, og holder hendene sammenpresset foran hjertet og tenker på intensjonen min: glede. Programmet fortsetter med mange vrier, «hundestrekk» og «kriger». Kan det virkelig stemme, at jeg skal opp i hundestrekk igjen? Beina mine gjør vondt, jeg får ikke strekt dem helt ut, jeg føler meg latterlig når jeg står i denne foroverbøyde stillingen klokken halv sju om morgenen, og så kan jeg ikke engang gjøre den riktig. Ahh, så irriterende! Og så blir jeg sur på meg selv fordi jeg er irritert.

LES OGSÅ: 7 yoga-øvelser du vil elske!

YOGA OM KVELDEN

Jeg er trøtt, men klarer likevel å finne fram til min intensjon: glede ved kroppen. Jeg gjør pusteøvelser, puster inn på 4–3–2–1, pause og puster ut på 8–7–6–5–4–3–2–1 og pause. Jeg får en ro av det. Og nettopp det å trekke pusten er essensielt i yogaen.

– Åndedrettet er en del av livskraften, det vi kaller pranaen i yogaen. Prana har å gjøre med vår energi til å handle, være og så videre. Den måten vi trekker pusten på, har betydning for energien. Pranayama kan oversettes til frisettelse av pust, og vi kan gjennom pranayama frigjøre energi gjennom pusten. Når vi for eksempel har lengre utåndinger enn innåndinger, vil det ha en positiv virkning på den parasympatiske delen av vårt autonome nervesystem. Det betyr at vi faller mer til ro, og kroppen begynner å restituere seg, og våre tanker blir klarere og mer nyanserte. Man kan faktisk måle at stresshormonene i blodet blir færre når vi trekker pusten ordentlig, sier Jacqueline Albers Thomasen.

Etter to uker synes fortsatt ikke Thora at det er kjempedeilig å stå opp en halv time tidligere for å gjøre yoga. Men følelsen i kroppen er bedre. FOTO: NTBSCANPIX
Etter to uker synes fortsatt ikke Thora at det er kjempedeilig å stå opp en halv time tidligere for å gjøre yoga. Men følelsen i kroppen er bedre. FOTO: NTBSCANPIX Vis mer

Tilbake til mine yogaøvelser om kvelden. Tankene myldrer raskt av gårde under øvelsene: «Husket jeg å sette på oppvaskmaskinen? Var det en dum bemerkning jeg kom med til venninnen min i telefonen? Bestilte jeg tannlegetime?» Jeg har vanskelig for å konsentrere meg.

– Vi får alle tankemylder, men yoga kan hjelpe oss til å bli mer fokuserte og ikke bli fanget av våre tanker, fordi mange av stillingene krever full konsentrasjon, ellers kan vi ikke utføre dem. Dessuten kan yogaen også hjelpe oss til å bli mer oppmerksom på at vi ikke er lik våre tanker. Filosofien bak yoga er nemlig at tankene bare er en del av selvet og ikke det reelle selv. Det vil si at ens tanker ikke er det samme som hvem du er, de er kun vår individuelle fortolkning av virkeligheten. Derfor øver man seg i yogaen på å bli oppmerksom på sine tanker, ikke å la dem ta plass eller la seg styre utelukkende av dem. Kort sagt ser vi virkeligheten og oss selv mer klart når våre tanker får lov til å falle til ro, utdyper Thomasen.

Etter en ukes trening er effekten mer enn noe annet at jeg er trøtt. Det forundrer meg at jeg først og fremst er trøtt. Kroppen er mykere, ikke så anspent, ikke kjevene heller, men jeg er trøtt. Det er som om jo mer jeg kommer ned i kroppen, desto trøttere blir jeg. Hvor blir det av gleden? Men det er godt nok, mener Jacqueline Albers Thomasen.

– Yoga er ikke en hurtigløsning. Så det kan være dager der det ikke føles bra, det er det også for meg, selv om jeg har drevet med yoga i mange år. Og det er helt ok med sånne dager, fordi i yoga betrakter man følelser som noe midlertidig, som en slags energi som passerer gjennom kroppen. Oppgaven vår er å romme de følelsene vi har og la dem passere – i stedet for å skulle fikse de følelsene vi ikke vil ha og krampaktig holde fast på følelser vi ikke vil slippe. Glede varer jo ikke evig – sånn er det jo heldigvis også med frustrasjon og sinne, sier hun og legger til:

– En fast yogapraksis hjelper deg til å romme følelser og tanker, og du blir på sikt bedre til ikke å identifisere deg med dine tanker og følelser. Det betyr også at hvis du dyrker yoga over lang tid, så blir du bedre til å slippe følelser som irritasjon, sinne eller andre ting.

ANDRE UKE

Det er klart for nye videoer. En morgenvideo som skal vekke kroppen, en ettermiddagsvideo som skal skape energi, en kveldspraksis som skal gi mental og fysisk ro, og en liten video der du skal bli minnet om din intensjon. Det står både hathayoga og vinyasayoga på ukens program. Og slik går dagene. Jeg står opp, går i gang, tenker på min intensjon med hendene samlet foran hjertet, strekker ut i diverse posisjoner, slik som «solhilsen» og «kriger». Jeg blir øm i ribbeina i løpet av dagen av øvelsene, men jeg liker følelsen av at jeg er en person som gjør sunne ting. Så nå skal det sies høyt hos frisøren at jeg driver med yoga.

– Hjelper det? spør frisøren.

– Ja, litt, sier jeg og nipper til min grønne te. Og ja, jeg begynner å føle meg en smule friskere etter morgenøktene, litt lettere i kroppen. Og trøttere om kvelden. Men ikke som i en jeg-er-tung-i-hodet-trøtt, mer som en jeg-har-brukt-kroppen-min-trøtt. I det øyeblikket hodet treffer puten, sovner jeg. Tankene kjører ikke rundt. Glede? Jo, det begynner å vokse et lite frø inni meg. Men når jeg kommer ut i morgentrafikken, eller når noe går galt, banner jeg igjen.

TREDJE UKE

Nye videoer, både hatha og vinyasa. Solhilsenen er tøff, men yogaen har nå begynt å bli mer rutine. Jeg tenker ikke så mye over hva jeg ellers kunne brukt tiden til. Jeg står bare opp en halvtime tidligere og gjør yoga, mens byen fortsatt sover. Det betyr ikke at jeg synes det er superdeilig å skulle stå opp en halvtime tidligere og dyrke yogaen eller bruke en kostbar halvtime om kvelden. Men jeg har en bedre følelse i kroppen. Jeg vil derfor gjerne fortsette å gjøre yoga etter denne challengen, og håper at staheten og utholdenheten min vil sørge for at det faktisk vil skje.

Hva med intensjonen jeg satte meg om å koble meg mer på kroppen, å få mer glede inn i den travle hverdagen? Funket det? Ja, forstått på den måten at jeg nå er mer involvert i dagens gjøremål. Jeg gjør dem i større grad uten sure tanker som opererer som meddommer. Jeg er blitt mer oppmerksom på å knytte meg til kroppen, og en gang iblant flakser sommerfuglen i magen og gir meg en følelse av liv og glede. Og så har jeg gjennom forløpet tenkt mye over Jacquelines poeng med at alle følelser skal være velkomne – og det er kanskje en av de helt store visdommene i yogaen når jeg nå tenker over det: at jeg ikke skal jakte en bestemt følelse, men ønske det som måtte komme, velkommen. Ingen følelser varer ved. Namaste!

LES OGSÅ: 5 grep som kan hjelpe deg om du sliter med søvnen

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: