Helse:

3 nye sunnhetstrender

Det finnes mange nye måter å trene eller oppnå velvære på. Vi testet tre av de mer alternative.

– De daglige cirka 20 minuttene med kundaliniyoga gjorde at jeg fikk rørt meg hver dag, skriver journalisten. FOTO: NTB
– De daglige cirka 20 minuttene med kundaliniyoga gjorde at jeg fikk rørt meg hver dag, skriver journalisten. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Lydbading

Jeg tar et bad. Med klærne på! Lydbad er ikke et ­ordentlig bad der man blir våt og derfor helst skal være naken. Det er på samme måte som fenomenet «skogbading» er mer en opplevelse av å bli renset ­fysisk og mentalt. I skogen er det trærne og naturen som bidrar til å fjerne rester av hverdagsstress. På lydbad handler det blant annet om å gi slipp på alle de lyder og sanseinntrykk man har opplevd gjennom en dag og å oppnå en meditativ tilstand. Det er rarere enn du tror, og utrolig hyggelig. Litt som å få massert øregangene med kjærlighet.

Tenk på at ørene dine er åpne døgnet rundt. Vi har ikke kontroll på hva vi hører, men heldigvis kontrollerer vi selv hvordan vår reaksjon på lydene er. Måten vi forholder oss til lydene, til oss selv og vårt miljø på i øyeblikket, ­endrer seg konstant, forklarer Cecilie Dahlin.

Hun underviser i lydbad og meditasjon tre steder i ­København, og har invitert til en prøvetime. Hun er ­musikkprodusent og dj med kunstnernavnet CÉCI, og hun har en bachelorgrad i lyddesign fra Sonic College og har bodd i London de siste tre årene.

Overbevist om at jeg er den eneste i hele landet som har hørt om dette, tropper jeg opp til det jeg tror skal være en enetime i «behagelige klær», som hun har anbefalt i telefonen.

Til min store overraskelse er det fullt hus denne fredags ­ettermiddagen ved yogasenteret Soul Fitness. Instruktør Cecilie Dahlin har lært seg å lydbade i London, der man kaller det en fordypende kroppslig opplevelse der man «faktisk lytter med kroppen». Lyd er jo vibrasjoner, og vibrasjoner kan ­virke terapeutisk og gjenoppbyggende på sinnet og kroppen.

Cecilie har gjort ting klart foran i rommet, og har plassert sine såkalte syngeskåler foran seg. De er i forskjellige størrelser og gir ulike lyder fra seg. Skålene spiller hun på – sammen med stemmegafler – samtidig med at hun bruker sin egen stemme. Lyden minner litt om å spille på glass, som man gjorde som barn, og om naturlyder som mild vind og vann.

– Vi «lytter» ikke lenger, vi «hører». Og så har vi glemt det igjen etter tre sekunder, sier Cecilie Dahlin og henviser til vår manglende evne til å være til stede her og nå helt ­generelt.

Hun har rett, og mens vi ligger her badet i lyd med ­lukkede øyne, gir det god mening at lydbad nettopp er den rette måten å finne tilbake til lyttingen på.

I motsetning til musikk, som typisk har en melodi, harmoni og spesiell rytme, er lydbad ustrukturert. ­Hjernen vår kan ikke regne den ut og vet ikke hva som er det neste som skjer, og det gjør den mer lydhør og mindre drømmende og vurderende, forklarer Cecilie Dahlin. Fordelen ved det skiftet i bevissthet er at man gir slipp på den hjernen vi normalt bruker mest, nemlig den logiske og analyserende delen, og i stedet skifter over til den som bare er.

«Hueh, hueh», lyder det, mens hun setter sving i lydene i de rosa glasskålene. Noen ligger med et teppe over seg, ­andre er støttet opp av puter. Det tar ikke lang tid før jeg mister fornemmelsen av tid. Det er satt av 45 minutter til ­timen, så mye vet jeg, men er det gått 3 eller 23 nå?

Tidsløsheten er en del av formålet med meditasjon, chanting og det å lytte til musikk, og jeg merker på meg selv og dem rundt meg at åndedrettene blir dypere og langsommere. Det sukkes, pustes ut og slippes ut kraftfulle lyder som man helst ikke vil vedkjenne seg etterpå. Det hjelper heldigvis at vi ligger med lukkede øyne og ikke er alene om det. Stresshormonene blir stille og rolig båret vekk på et flygende lydteppe og erstattet av velvære.

– Avslapning medfører aktivitet i den delen av hjernen vår som helt frigjør opioider, som er kroppens naturlige morfin, forklarer Cecilie.

– Hva kan man si om lydbad? Det er først og fremst veldig rart, skriver journalisten. FOTO: NTB
– Hva kan man si om lydbad? Det er først og fremst veldig rart, skriver journalisten. FOTO: NTB Vis mer

Det snorkes litt, noe som vanligvis absolutt ikke hører hjemme i meditasjon, fordi man sikter etter å holde sinnet avslappet, men ikke-sovende, som det heter seg. Men ­pokker heller, det er fredag ettermiddag …

Cecilie kommenterer ikke brummelydene, men spiller ­videre på skålene sine. Hun forklarer også at hvert eneste lydbad er unikt og helt sitt eget – det har aldri vært to like. Hun følger sin intuisjon og skaper lydene i samspill med det som skjer i rommet.

Hva kan man si om lydbad? Det er først og fremst veldig rart. Selvfølgelig kan man diskutere om man trenger å formalisere seg det å legge seg ned på en madrass og lytte til ­lyder. Og attpåtil betale penger for det. Men omvendt er det neppe en eneste en av oss 15 i rommet som hadde tatt oss sammen og meditert hvis det nettopp ikke var formalisert på denne måten. I tillegg er det noe som gjør lydbading spesielt i forhold til meditasjon. Dels er det lettere å meditere når man har noe – altså lydene – å samle sansene og tankene om. Dels er jo lyd som bekjent resultat av trykkbølger som er kraftfulle nok og i en nøyaktig frekvens som kan nå det menneskelige øre, men de påvirker hele kroppen, ikke bare øret.

Kundalini-challenge

Challenge meg her, challenge meg der, og challenge meg overalt. Det finnes stort sett ikke den kroppsdel man ikke kan utsette for en challenge, eller utfordring, som det heter på godt norsk. Det er bare å finne ut om jeg for eksempel vil ha fast rumpe (eller kanskje mer realistisk: ­«fastere»), markerte armer eller sterkere magemuskler og så søke på nettet, og straks har man oppskriften på hvordan man innenfor en gitt periode, for eksempel 30 dager, arbeider målrettet nettopp med det. Men hvorfor nøye seg med én kroppsdel når du kan challenge hele kroppen?

Og hvorfor begrense det til kroppen når du også kan challenge sinnet? Og det er her kundaliniyogaen kommer inn i bildet. En yogaform som jobber med kropp og sinn, og som benytter seg av både de snilleste bevegelsene og noen av de tøffeste du kan utsette din korpus for. Og det gjøres i skjønn forening med mantraer, pusteøvelser, musikk og en yogalærer, som ifølge forskriftene alltid har hvite klær på (det har med energier å gjøre). Ja, det er alternativt, men det virker.

På Youtube har kundaliniyogalærer Mariya Gancheva lagt ut forskjellige 40-dagers planer, blant annet en «Weight challenge» med forskjellige såkalte kriyaer, som er en serie øvelser som har hvert sitt formål. Og nei, jeg gikk ikke ned i vekt ved å teste dette, men til gjengjeld ble jeg heller ikke tjukkere, og det synes jeg likevel var fint, for under koronaen har kjøleskapet vært den vennen jeg oftest har besøkt. Og samtidig gjorde de daglige cirka 20 minuttene med kundalini­yoga at jeg fikk rørt meg hver dag. Og av en eller annen grunn jeg fortsatt ikke forstår, så var jeg like god (eller ­dårlig) til å løpe etter at vi var ferdig med denne perioden. Formen min ble altså holdt ved like, selv om treningen kun foregikk på en yogamatte. I tillegg er kundaliniyoga morsomt. Og slik den ble presentert i denne challenge-en, var den også variert.

Hver dag har et nytt fokus, for eksempel balanse, fordøyelse, lunger og lever. Og selv om det ikke er slik at du etter å ha «arbeidet» med leveren går rundt og kan kjenne at du har en mer velfungerende lever, så gir kundaliniyogaen generelt en bedre allround-følelse i både kroppen og hodet. Jeg har en gang hørt noen si – eller kanskje har jeg lest det – at en kundalinitime tilsvarer 10 vanlige yogatimer. Jeg tror på det.

Silent groove

Er det en amatørteatertrupp som øver inn en scene fra «Macbeth» eller er det hele lærerværelset som er på syre? Nei, det er groove. En ny behagelig form for trening som er en blanding av dans og power poses, som er glimrende mosjon når man er i gang med det. Groove som trening ble startet av den amerikanske ­danseren og tidligere fitnessutøveren Misty Tripoli, som har kjempet med spiseforstyrrelse hele livet, og som har forsøkt å passe inn i bildet av den perfekte ballerina. Groove er hennes frihetsdans uten regler og trinn, og mosjonsformen får faktisk både musklene og pulsen til å jobbe.

Vi møtes på et stort gressområde ved Bellevue Strand i utkanten av København. Noen har vanlige klær på seg, andre har treningstøy. Og alle danser barføtt rundt i sin egen boble og lever til fulle ut de viktige mottoene ved groove: «No one cares what you look like» og «your way is the right way.» Det gjør ikke noe om det ser litt ko-ko ut, for det føles godt. Og det som er mest bemerkelsesverdig, er selvfølgelig at det ikke er noe musikk å høre, for hver deltaker har høretelefoner på og har kontakt med musikken og instruktøren via dem.

NB! Vi testet dette før korona-pandemien.

«Love will keep us together» tilsatt instruktørene ­Daniella og Dorthe Lykkes ­enkle koreografi får oss til å ligne en forvokst backing-­gruppe. Silent Groove er en trenings-happening som består av én eller to instruk­tører, godt vær, plass til å bevege seg på og en kasse med høretelefoner.

Det er tirsdag kveld, været er godt, så det er 20 personer som har møtt opp. Man behøver ikke å booke tid på forhånd, for det er ingen begrensning på hvor mange som kan være med, så lenge det er nok høretelefoner. Hver økt varer en time, inklusiv avspenning til slutt.

– Det er barnlig kroppsglede som jeg sist kanskje kjente på ordentlig da jeg var i barnehagen, skriver journalisten. FOTO: NTB
– Det er barnlig kroppsglede som jeg sist kanskje kjente på ordentlig da jeg var i barnehagen, skriver journalisten. FOTO: NTB Vis mer

Inntil jeg får på meg høretelefonene selv, synes jeg det ser åndssvakt ut. Etterpå forstår jeg det bedre. Groove er lett, morsomt og umulig å gjøre feil, fordi det kun handler om å gjøre deg i godt humør og være glad i og for kroppen sin.

Vi beveger oss innimellom hverandre, jeg fortsetter å dulte borti den samme dama, helt til det går opp for meg at det er to av henne. Et par voksne tvillinger i grått treningstøy, noe som gjør meg underlig rørt over det hele. De er så ­glade og synger med. Det får meg til å tenke at dette ikke er noe sånt «prosjekt samba» og «finn fram din kvinnelighet». Det er barnlig kroppsglede som jeg sist kanskje kjente på ordentlig da jeg var i barnehagen, før jeg ble bevisst på om jeg var en gutt eller en jente, og før jeg begynte å gå på ­ballett, aerobic og turn og alltid syntes at de andre danset bedre enn meg.

Dette var en opplevelse av ekte kroppsglede. Etterpå fant jeg ut på Facebook – og ved å søke på nettet – at det arrangeres fester etter samme prinsipp av stillhet, der man danser rundt med høretelefoner og har en fest sammen og hver for seg uten sure naboer. Det sto også på Facebook at «groove er en helt fantastisk treningsform, som ved bruk av enkle dansetrinn trener alle kroppens muskelgrupper, gir høy puls, muskeltrening, smidighet og balanse». Det med kondisjonen kommer nok an på hva du vanligvis gjør. Jeg fikk ikke så høy puls, men jeg er klar for mer hiphop, urban, disko og bollywood og Alberte ­Winding.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer