Trening er bra for helsen vår, det vet vi alle. Allikevel er det ofte først og fremst tanken på vektnedgang som får oss til å flokke til treningssentrene i begynnelsen av januar.
Men jevnlig trening gir mange andre positive effekter, som det er lurt å kjenne til for å holde motivasjonen oppe.
1. Du spiser sunnere
En av disse positive effektene er at trening kan få deg til å spise sunnere.
Ifølge klinisk ernæringsfysiolog og personlig trener Håvard O. Rise, vil nemlig mange som kommer i gang med trening oppleve mer bevissthet rundt eget kosthold.
Dette vil kunne føre til et ønske om å gjøre gunstige endringer i kostholdsvanene.
– Når man har fått smaken på de mange positive resultatene av trening, er det ofte slik at man ønsker mer og begynner å se etter løsninger for å oppnå enda bedre effekt på helse og kropp. På den måten vil det å starte med trening og innarbeide gode aktivitetsvaner, kunne virke som en pådriver for å forbedre andre deler av livsstilen, sier han.
2. Du får bedre fordøyelse og roligere mage
Rise forteller at trening også kan ha en positiv påvirkning på fordøyelsen.
– Fysisk aktivitet er forbundet med redusert risiko for en rekke sykdommer i fordøyelsessystemet, inkludert tarmkreft og gallestein. Trening gir også redusert forekomst og mildere symptomer av vanlige plager som oppblåsthet og forstoppelse. Mange som sliter med mage- tarmplager opplever bedring av sine symptomer ved lett fysisk aktivitet, sier han.
Akkurat hvorfor fysisk aktivitet gir en positiv effekt på fordøyelsessystemet, er ikke fullstendig kjent. Men det kan være knyttet til at det blir bedre bevegelse i tykktarmen og at maten bruker mindre tid på å passere gjennom fordøyelsessystemet.
– I tillegg er fysisk aktivitet også knyttet til redusert stress, som har positiv innvirkning på de vanlige fordøyelsesplagene mange opplever, for eksempel magesmerter, oppblåsthet og forstoppelse. Lett fysisk aktivitet kan altså virke både forebyggende og lindrende på mage- og tarmplager.
Men når det gjelder fordøyelsen, kan mye trening bli for mye av det gode. Intensiv trening kan nemlig på kort sikt bidra til økte fordøyelsesplager.
– Ved hard fysisk trening vil blodtilførselen til mage og tarm reduseres til fordel for den arbeidene muskulaturen, forklarer Rise.
– Aktiviteter som løping og hopping vil også gi mye bevegelse i buken som kan oppleves som ubehagelig. I tillegg vil hard trening føre til mye press på fordøyelseskanalen fra hardt arbeidene lunger og bukmuskler. Dette kan føre til smerter og ubehag fra mage- og tarmsystemet som også vil påvirke både opplevelsen og prestasjonen på treningsøkten.
For å unngå dette kan det ifølge ernæringsfysiologen derfor være nyttig å planlegge inntak av mat og drikke før hard trening, dette vil minimere risikoen for fordøyelsesplager.
– Sørg for at det er god tid fra forrige store hovedmåltid frem til den harde treningsøkten, gjerne to-tre timer. Det vil gjøre at måltidet er ganske godt fordøyd og at du unngår store plager underveis. Dersom du skal spise ganske tett opptil økten, vil et lite og lettfordøyelig måltid som gir rask energi uten å kreve for mye fordøyelse, være gunstig for å være best mulig forberedt til treningsøkten, råder han.
– Litt trening er alltid bedre enn ingenting
3. Du blir i godt humør og får mindre angst
Karen Kollien Nygaard er psykolog og har lang erfaring som treningsinstruktør. Hun peker på at det å holde seg i fysisk aktivitet også er en av de beste medisinene for behandling av angst og depresjon.
– Det finnes flere studier som viser at trening er utrolig viktig for den mentale helsen og at det både har en forebyggende og behandlende effekt. Under fysisk aktivitet skilles det blant annet ut endorfiner som er kroppens naturlige smertestillende medisin og som er deilig og veldig lindrende. Adrenalinnivået øker også, man føler seg klar i hodet, pigg og sterk, sier hun.
Ifølge Kollien Nygaard er det heller ikke så mye trening som skal til før du kan oppleve positiv innvirkning på den mentale helsen, knappe 20 minutter om dagen.
Noen studier viser også at disse minuttene ikke behøver å være sammenhengende for at det skal gi en god effekt.
4. Du vil takle stress bedre
Hva du trener er heller ikke avgjørende for den mentale helsen, da styrketrening ifølge psykologen kan være like bra som å trene kondisjon.
– Det fine med fysisk aktivitet er at alt hjelper på den mentale helsen. Positive opplevelser har dessuten en tendens til å gi deg lyst til å gjøre mer, kroppen vår er nemlig slik at den ber om mer av det den har positiv effekt av.
– Studier har vist at mennesker med angst har spesielt god effekt av styrketrening. Det har nok en sammenheng med at du får kontakt med kroppen din. Du føler deg sterk og det er en trygghet i at du kan bevege deg. Trening gjør også at du tåler stress bedre. Hvis kroppen din er vant til pulsøkningen og de hormonene som oppstår, står du bedre rustet til å mobilisere mot stress eller traumer.
5. Sexlivet ditt får en boost
Å komme i gang med trening kan ifølge psykologen også gi sexlivet ditt et skikkelig boost. Trening fører nemlig til mer overskudd i hverdagen, som igjen gir oss mer energi og lyst på sex.
– Sex er dessuten mye gøyere hvis man er bevegelig. Seksualitet er jo en fysiologisk øvelse det også og når vi beveger oss får vi kontakt med egen kropp. Vi blir bedre kjent med den og hva vi liker.
– Trening kan også gi oss bedre selvbilde, noe som er kjempeviktig for alt her i livet. Kroppsbevissthet er grunnlaget for det å bli glad i kroppen sin og like den som den er. Studier av overvektige viser at de trives bedre i kroppen sin når de er fysisk aktive.
6. Du vil oppleve bedre og lengre søvn
Dersom du føler deg «frisk som en nyutsprunget rose» dagen etter en god treningsøkt, kan det ha sin naturlige forklaring. Trening har nemlig ofte en positiv innvirkning på søvnen.
Ifølge Ståle Pallesen, søvnforsker og professor ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen, kan trening gi noe bedre søvnkvalitet og økt søvnlengde.
I tillegg viser undersøkelser bedring av søvn hos personer som lider av spesifikke søvnsykdommer, som insomni og obstruktiv søvnapne.
– Vedrørende sistnevnte har man vist at trening gir en viss reduksjon i antall pustestopp under søvn, selv om trening alene ikke er en fullgod behandling. Dette skyldes trolig vekttap og økt muskeltonus, sier han.
– Det er riktignok ikke mye støtte for å si at visse treningsformer eller intensitet er bedre enn andre. En meta-analyse viste at sykling ga bedre effekt på mengden dyp søvn enn løping, men kun på denne søvnvariabelen. Men generelt ser det ut til at lengden på treningsøkten er positivt assosiert med gunstig effekt på søvn.
Motsatt kan mangel på søvn ifølge professoren både påvirke idrettsprestasjoner, særlig når det gjelder utholdenhetsøvelser, og treningsmotivasjonen.
– En del studier som er kommet de siste årene indikerer at det å øke søvntiden til 9-10 timer per døgn, kan være gunstig med tanke på ekstra prestasjonsfremgang. Men dette er trolig mest aktuelt for meget seriøse utøvere som er villig til øke søvnlengden for å få bedre prestasjoner, sier han.
Tidligere ble det advart mot å trene for sent på kvelden, fordi den kroppslige og mentale aktiveringen kunne forstyrre søvnen. Selv om det kan være slik hos noen, får denne antagelsen allikevel lite vitenskapelig støtte.
– Det var til og med en tendens til at kveldstrening gav mer positive effekter på søvn enn trening tidligere på dagen. Men med tanke på døgnrytmeproblematikk viser oversikter at det å trene om ettermiddagen trolig er mest gunstig om man vil bli mer A-menneske, sier Pallesen.
Tobarnsmoren Hilde (33) trente seg frisk fra depresjon
7. Du holder deg frisk
Og sist men ikke minst; det å komme i gang med fysisk aktivitet vil gjøre deg bedre rustet for å takle daglige gjøremål og holde deg frisk lengst mulig.
– Trening gir ikke bare gode effekter på kort sikt, men er også veldig gunstig i et lengre perspektiv. Det å være fysisk aktiv gjør deg godt forberedt på alderdommen ved at du har styrke, muskulatur, koordinasjon og balanse, sier ernæringsfysiolog og personlig trener Håvard O. Rise.
– Dette fører til mindre risiko for sykdom, fall og skader og at du har bedre muligheter for å være selvstendig.
