INAKTIVITET: Vi sitter mye stille, noe som blant annet kan gjøre cellene i kroppen flere år eldre enn de egentlig er. Nok aktivitet kan imidlertid gjøre at den negative effekten av lange inaktive arbeidsdager uteblir. FOTO: NTB Scanpix
INAKTIVITET: Vi sitter mye stille, noe som blant annet kan gjøre cellene i kroppen flere år eldre enn de egentlig er. Nok aktivitet kan imidlertid gjøre at den negative effekten av lange inaktive arbeidsdager uteblir. FOTO: NTB Scanpix
Inaktivitet:

70 prosent av den norske befolkningen er fysisk inaktive

Ifølge forskning gjør dette at vi eldes raskere.

At vi sitter mye stille er det liten tvil om, og en del er også inaktive, noe som er koblet til høyere risiko for blant annet hjertesykdom og død. Heldigvis er det imidlertid ikke så mye som skal til for å minske denne risikoen betydelig igjen.

- Det er viktig å skille mellom stillesitting og fysisk inaktivitet Ved fysisk inaktivitet så følger du ikke anbefalingene til fysisk aktivitet, og rundt 70 prosent av den norske befolkningen er fysisk inaktive, forteller professor ved Norges Idrettshøgskole, Ulf Ekelund.

Minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet satt av helsedirektoratet er moderat fysisk aktivitet i minst 150 minutter i uken, eller 75 minutter med høy intensitet.

Omtrent én av tre oppfyller disse kravene. Blant Norges yngste voksne (20-34 år) er det 30-25 prosent som oppfyller disse kravene, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Tallene øker litt med årene, og blant 50 til 64-åringene er det mellom 35 og 40 prosent som oppfyller kravene, før det synker litt igjen. Kvinner er hakket mer aktive enn menn.

Det å være fysisk aktiv er viktig av mange grunner. Ekelund og kolleger har tidligere gjort en stor europeisk helseundersøkelse som viser at 676 000 europeere dør som følge av fysisk inaktivitet hvert år, og at inaktivitet øker risikoen for død langt mer enn det overvekt gjør.

- Det er enormt mange fysiologiske prosesser i kroppen som påvirkes av aktivitet. Er du fysisk aktiv så vil du senke blodtrykket, senke nivået av fett i blodet, øke insulinfølsomheten, og bedre immunforsvaret så du er mer motstandsdyktig mot for eksempel flere typer kreft, forteller Ekelund.

LES OGSÅ: De som jobber mye utover kvelden sover ofte dårligere og er mer utsatt for helseplager

Vi eldes raskere uten aktivitet

- Økt inaktivitet, det vil si den tiden som man sitter eller ligger ned, er koblet til en økt risiko for kardiovaskulære hendelser, som hjerteinfarkt med 2,5 ganger, og med økt risiko for tidlig død, med rundt 1,5 ganger. Risikoøkningen er mest konstant for diabetes, som er en viktig risikofaktor for både hjertesykdom og død, ifølge Per Ladenvall, som er forsker ved universitetet i Gøteborg.

Det finnes også forskning som viser at vi eldes raskere hvis vi beveger oss lite. En amerikansk studie, der 1481 kvinner over 64 deltok, og som er publisert i American journal og epidemology i januar i år viste at cellene i kroppen eldes raskere hvis vi beveger oss lite. Hos kvinnene som beveget seg lite var det celler som var åtte år eldre enn kvinnenes faktiske alder.

- I den aktuelle studien så man at de kvinnene som hadde lav fysisk aktivitet og mye stillesittende tid hadde kortere telomerer på kromosomene sine, noe som anses å være et tegn på tidlig aldring. Hos kvinner som hadde perioder med fysisk aktivitet over mediannivået i studien så man ikke sammenheng mellom stillesittende tid og telometerlengde, kommenterer Ladenvall.

- Det kan muligens påskynde aldringsprosessen når vi har mye stillesittende tid, men det ser også ut til at det kan motvirkes med moderat fysisk aktivitet, fortsetter han.

LES OGSÅ: - Det er ikke slik at vi kvinner skal måtte klippe oss kort fordi håret er grått, eller fordi vi har passert 50

Litt aktivitet kan motvirke effekten av stillesitting

For det å sitte stille mye, øker selvsagt sannsynligheten for at man er inaktive, men man kan altså godt sitte stille store deler av dagen, og likevel få inn litt mosjon.

Ifølge Ekelund er alt bedre enn ingenting, og kanskje i enda større grad enn en skulle trodd.

Ifølge den internasjonale helseundersøkelsen han ledet hadde de som var i moderat aktivitet i mellom 60 og 75 minutter om dagen ingen økt risiko for sykdom eller tidlig død, selv om de satt stille hele arbeidsdagen.

- Er man tilstrekkelig fysisk aktiv, så kan man nøytralisere effekten av stillesitting. Det er ikke det at det er så farlig å sitte stille, men det er farlig å være inaktiv, sier Ekelund.

- I et folkehelseperspektiv så holder det å snakke om å for eksempel gå fort, sykling, og annen moderat aktivitet. Det vil ha gode effekter.

Ladenvall forteller også at bare det å reise seg noen ganger i løpet av dagen vil ha god effekt. Han viser til en amerikansk studie der nærmere 8000 kvinner og menn over 45 år deltok. Deltakerne som hadde mer enn 12.5 stillesittende timer i døgnet hadde høy risiko for tidligere død, men mønsteret for hvor ofte de beveget seg spilte inn. Det vil si om de var stillesittende i lengre eller kortere perioder av gangen.

- Det taler for at bare det å røre seg litt kan minske den stillesittende tiden og dermed også risikoen. Ved å røre seg gjennom moderat fysisk aktivitet kan man få ytterligere minimering av risikoen, sier Ladenvall.

LES OGSÅ: Bli sterk og rask på 20 minutter

Til forsiden