Gråt:

9 helsefordeler ved å gråte

Og går det an å gråte «for mye» eller «for lite»?

GRÅT: Det er flere grunner til at vi ikke bør holde gråten inne. FOTO: NTB
GRÅT: Det er flere grunner til at vi ikke bør holde gråten inne. FOTO: NTB Vis mer
Publisert

Gråt og tårer kan komme i mange forskjellige former. Vi kan gråte av alle mulige opplevelser og følelser: når vi har hjertesorg, når vi har mistet en vi er glad i, når vi får fantastiske nyheter og når vi er sinte eller redde. Tårer dukker også opp når øynene våre reagerer på ting, som når det blåser mye eller når vi skjærer løk.

Tårer er jo egentlig et ganske merkelig fenomen, og kanskje har du lurt på hvorfor vi faktisk gråter? Og går det an å gråte for mye eller for lite?

Nettmagasinet Healthline har listet opp 9 helsefordeler ved å gråte, som blant annet er basert på studier publisert i The National Center for Biotechnology Information. Her er listen oppsummert:

1. Tårer kan «detoxe» kroppen

Det finnes forskjellige typer tårer:

Refleksutløste tårer, som tar bort rusk fra øynene dine, som røyk og støv.
Kontinuerlige tårer, som smører øynene dine og beskytter dem mot infeksjon.
Emosjonelle tårer, som kommer når vi føler noe sterkt.

Mens kontinuerlige tårer inneholder 98 prosent vann, inneholder emosjonelle tårer stresshormoner og andre giftstoffer. Healthline skriver at det er behov for mer forskning på dette området, men noen tror at gråt skyller disse stresshormonene og giftstoffene ut av systemet vårt.

LINDRE SMERTE: Å gråte kan hjelpe deg med å trøste deg selv og lindre smerten du føler på. FOTO: NTB
LINDRE SMERTE: Å gråte kan hjelpe deg med å trøste deg selv og lindre smerten du føler på. FOTO: NTB Vis mer

2. Gråt kan hjelper deg med å berolige og trøste deg selv

Gråting kan være en av de beste mekanismene kroppen har til å trøste og berolige seg selv. Forskere har funnet ut at gråt aktiverer det parasympatiske nervesystemet, som blant annet hjelper kroppen din med å hvile. Fordelene er imidlertid ikke umiddelbare, det kan ta flere minutter før du kjenner de beroligende effektene av å gråte.

3. Gråt kan lindre smerte

Å gråte lenge utløser oksytocin (kjent som velværehormonet) og endorfiner, som kan bidra til å lindre både fysisk og følelsesmessig smerte. Når endorfinene er frigitt, kan kroppen gå inn i et følelsesløst stadium, mens oksytocin kan gi deg en følelse av ro eller velvære.

4. Gråd kan bedre humøret

Gråting kan også forbedre humøret vårt. Når du hulker, trekker du inn mange pust med kjølig luft. Det kan hjelpe til med regulere, og til og med senke, temperaturen i hjernen din. En kjølig hjerne er mer behagelig for kroppen enn en varm hjerne, skriver Healthline. Derfor kan humøret ditt være bedre etter at du har grått.

5. Når du gråter samler du støtte fra de rundt deg

Når du er lei deg, er gråt en måte å fortelle de rundt deg at du trenger støtte. Helt fra vi var babyer, har gråting vært en tilknytningsatferd for å få støtte og omsorg fra andre. Å gråte kan altså hjelpe deg med å bygge sosiale støttenettverk til når ting er vanskelig.

6. Hjelper deg med å komme over sorg

Sorg er en prosess, og gråt er viktig for å prosessere og akseptere det som har skjedd.

7. Gjenoppretter «følelsesmessig balanse»

Vi gråter ikke bare når vi er triste. Noen ganger kan vi gråte når vi er veldig lykkelige, veldig redde eller veldig stresset. Forskere ved Yale University tror at slik gråt kan bidra til å gjenopprette «følelsesmessig likevekt». Når du gråter fordi du er veldig glad eller redd, kan det være kroppens måte å «komme seg» fra å oppleve en så sterk følelse.

8. Hjelper babyer med å puste

En babys første skrik etter fødsel er viktig. Babyer får oksygenet sitt i livmoren gjennom navlestrengen, og når de blir født, må de puste på egenhånd. Babyens første gråt er det som hjelper lungene til å tilpasse seg livet på utsiden av livmoren. Gråt hjelper også babyer med å fjerne eventuell ekstra væske i lungene, nesen og munnen.

9. Hjelper babyer med å sovne

Gråting kan også hjelpe babyer til å sovne bedre om natten, skriver Healthline. I en liten studie om spedbarn og søvn, lot 43 deltakere/foreldre babyene gråte i et bestemt antall minutter før de grep inn. Gråtingen økte både søvnlengden og reduserte antall ganger barnet våknet om natten. Et år senere så gråtingen ikke ut til å øke stress hos spedbarn eller påvirke båndet mellom foreldre og barn negativt.

Kilder: Healthline, NCBI, Pubmed, Pediatrics

FORVERRER SMERTEN: På et punkt er det ikke lenger hensiktsmessig å gråte, sier psykolog. FOTO: NTB
FORVERRER SMERTEN: På et punkt er det ikke lenger hensiktsmessig å gråte, sier psykolog. FOTO: NTB Vis mer

Slik kan du forholde deg til gråt når du har det vondt

Det er altså flere fordeler ved å gråte. Emosjonelle tårer kommer av følelser, og vi har alle forskjellig forhold til gråt når vi føler på noe sterkt. Noen tar lett til tårene, mens andre stenger gråten inne - enten det er bevisst eller ubevisst.

Går det an å gråte for mye eller for lite? Alt med måte, mener psykolog og advokat Grethe Nordhelle. Det avhenger av hva vi har opplevd og i hvilken grad vi lar de vonde følelsene få ta plass.

- Når du går med et høyt spenningsnivå inni deg, og ikke «får ut» denne følelsen, da kan det å gråte være en renselsesprosess. Det kan være positivt. Men skal du gråte hver dag i et år? Da forsterker du den vonde følelsen, og det er viktig å komme på et annet spor, sier hun til KK, og understreker:

- Men det er klart at hvis du har mistet et menneske du var glad i, er du naturlig i sorg den første tiden.

Hun forklarer at det å holde igjen tårene heller ikke er noe godt.

- Da stopper energiflyten, og den indre spenningen vedvarer, en spenning som tapper energi. Så hvis du kjenner på at gråten letter på det indre trykket, så er det positivt å la det få komme ut, når det først har bygget opp til gråt.

Derfor er det hun kaller «førstegangsgråten» viktig. Den første gråten etter at noe trist har skjedd, kan lette på det indre trykket og føles rensende, men kontinuerlig gråt over lenger tid kan forverre situasjonen.

Slik balanserer du vonde følelser og gråt

Så hvordan kan vi balansere dette? Nordhelle forteller at vi må forsøke å se situasjonen vi er i i en større sammenheng, og dermed få en bedre forståelse av den. Hvis mannen din har gått fra deg, er det klart at du sørger. Men dersom du etter hvert klarer å akseptere det, og klarer å se at dette er en fase, er det lettere å gå videre, forklarer psykologen.

- Når vi lærer å se livet i perspektiv, vet vi at alt er midlertidig. Å lære å være takknemlig for alt det gode vi har mens vi har det, og tolerere når noe godt forlater oss, er en viktig del av prosessen med å bli et modent menneske. Den dagen vi lærer å forstå og følelsesmessig akseptere det som skjer, som vi ikke kan forhindre, skjer en indre forløsning. Aksept er nøkkelen for å gi slipp og gå videre, sier hun.

- Alt kommer og går. I dag er det regn, men i morgen blir det sol. Da blir det rom for å åpne oss for livet sånn det er, og ikke bli igjen i gråten for det som har gått fra oss, enten det er død, skilsmisse eller noe annet vi har mistet. Når en dør lukkes, åpnes en ny. Det er en av mange naturlover. Vi må ha tillit til det. Det skjer på den måte og til den tid det skal skje.

Hun påpeker at man kan komme til et punkt hvor det ikke lenger er hensiktsmessig å gråte - at det heller forverrer lidelsen. Å snakke om og å gråte for det vonde, er viktig den første tiden etter vi har opplevd noe smertefullt. Få det ut og forstå det, råder Nordhelle. Men hun forklarer at hvis du gjentar og gjentar de vonde følelsene, kan det ende med at du sitter hjelpeløst fanget i dem. Hun påpeker også at man tappes for energi av å gråte mye.

- Omgivelsene blir også lei oss når vi hele tiden er negative. Vi må ta vare på det vi har rundt oss selv om vi er lei oss på ett nivå inni oss. Alt kan snus, når vi arbeider for det. Er vi pårørende blir det derfor viktig å ikke bli i en sympati eller synes synd på, i for lang tid. Det er en bjørnetjeneste.

- Og da er det viktig at man får en avledning. Kanskje man trenger hjelp fra andre som får en med på noe annet.

Men Nordhelle understreker at det er individuelt hvor mye tid vi trenger å bruke på å prosessere vonde følelser, for eksempel ved å gråte. Det ser hun hos sine egne klienter:

- For noen tar det lang tid. Noen må ikke gråte i det hele tatt. Noen gråter en halv bøtte og noen gråter ti bøtter. Målet er å klare å legge fra seg det vonde, og hva som må til er individuelt. Gråt er ofte et uttrykk for hjelpeløshet. Når man blir hjulpet, ser man en vei videre. Avhengighet av det vi har mistet, gjør det vanskeligere å gi slipp. Nøkkelen er da å bygge seg opp mer selvstendig og bruke seg selv i meningsfulle aktiviteter.

Hun minner også om at vonde opplevelser kan gjøre oss sterkere og mer herdet for nye vonde opplevelser. Hun siterer fra den kinesiske visdomsboken «Tao Te Ching»: Hvis man ofte berører en skarp spiss, kan den ikke lenge vedbli å være hvass. Hvis vi opplever noe vondt, for eksempel å bli avvist eller forlatt, og det skjer igjen, vil det oppleves som smertefullt inntil vi er blitt herdet og ikke reagerer på den samme måten lenger, forklarer hun.

- Men når du er midt i noe og gråten er i halsen, så slipp den ut. Så er det mange som merker at de ikke kan holde på med gråten lenger, at de må gå videre. Dette kan man ofte kjenne selv - når det er tid for å ikke gråte lenger. Da har omsider fornuften seiret over emosjonene, sier Nordhelle.

FØLELSER: Det er viktig å kjenne på vonde følelser, men det kan også ta overhånd. FOTO: NTB
FØLELSER: Det er viktig å kjenne på vonde følelser, men det kan også ta overhånd. FOTO: NTB Vis mer

Gråter du av vakre opplevelser eller triste filmscener?

Det finnes forskjellige typer gråt, påpeker Nordhelle. Vi kan gråte av triste ting som skjer med oss, men vi kan også gråte fordi vi blir rørt eller fordi vi ser en trist film.

- Gråter du fordi du synes noe er vakkert? Det er en følsomhet, en sensitivitet. Jo mer sensitive vi er, jo lettere kan vi beveges av det vakre eller triste som skjer andre. Men det handler ikke bare om sensitivitet, men også om kontroll på tankene våre og sinnet vårt. Lar vi det gå innover oss når det ikke er hensiktsmessig?

Hun påpeker at vi kan bli mer sensitive for noen erfaringer. For eksempel kan vi lettere gråte eller bli rørt av noe som minner om noe vi selv har opplevd, på godt eller vondt.

- Det er veldig vanlig at når vi da blir så berørt og beveget, så er det fordi vi har noe uforløst av triste ting i egne liv, som blander seg inn i en situasjon vi opplever nå.

Hvis vi gråter av en filmscene eller fordi vi hører om noe trist som har skjedd med noen andre, er det mulig vi faktisk gråter over noe smertefullt fra vårt eget liv samtidig.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer