OPPGJØR MOT KROPPSPRESS: Responsen etter et Facebook-innlegg fikk Birgit Skarstein til å innse hvordan mange lar seg hindre av et negativt kroppsbilde. FOTO: Astrid Waller
OPPGJØR MOT KROPPSPRESS: Responsen etter et Facebook-innlegg fikk Birgit Skarstein til å innse hvordan mange lar seg hindre av et negativt kroppsbilde. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Birgit Skarstein

- Å ha en kropp som fungere er en fantastisk gave

Birgit Skarstein har selv kjent på kroppsmisnøye i ungdomstiden. Nå ønsker hun å fremme og normalisere brukskroppen.

– Jeg brenner veldig for brukskroppen, da det beste med kroppen vår er at den virker. Det er en fantastisk gave å ha en kropp som kan gjøre ting for oss, men det er fort gjort å fokusere mest på utseendet, sier Birgit Skarstein (30).

Paralympics-utøveren og verdensmesteren fikk i sommer stor oppmerksomhet da hun tok et oppgjør med kroppspress.

I et Facebook-innlegg oppfordret hun folk til å glemme idéen om den perfekte sommerkroppen, stresse ned og gå rakrygget inn i ferien;

«Det er ikke hvordan rumpa di ser ut i sommervarmen som teller, men hvordan den bærer deg opp trappen til terrassen. Det er ikke størrelsen på magen som avgjør om du kan gå tur i favorittkjolen, men hvordan den rake ryggen din tar deg dit du vil. Det er gleden og rausheten dere deler, og ikke antall strekkmerker på låret, som avgjør hvor trivelig det er på café med venninner. Og det er ikke grevinnehenget på armene som avgjør hvor god du er til å kaste kubb.», skrev hun.

Hindrer oss i å gjøre det vi ønsker

Alle tilbakemeldingene hun fikk på innlegget åpnet øynene hennes for hvordan et negativt kroppsbilde ofte hindrer oss i å gjøre ting vi egentlig ønsker å gjøre.

– Jeg fikk enormt mye respons fra folk som synes det er vanskelig å gå på stranda. Mange fortalte at de ikke turte bade fordi de ikke følte seg fine nok. Men hvorfor skal du begrense deg fordi du er redd for at andre skal forvente at du ser ut på en bestemt måte? Hvorfor skal du tenke på hva folk synes om kroppen din, i stedet for å bare gi litt beng og heller stikke og svømme?

– Jeg fikk også kommentarer fra folk som synes det er vanskelig å danse fordi kroppen deres er på en spesiell måte. Men selvfølgelig kan du danse med den kroppen du har, andre har ikke noe med det. Tenk heller på hvor fantastisk det er at kroppen din faktisk kan danse, sier hun.

Den samfunnsengasjerte idrettsprofilen er i samarbeid med treningssenterkjeden EVO aktuell med en ny kampanje mot kroppspress. Under hashtagen «Ingen fasit» er målet å fremme og normalisere brukskroppen, det vil si den kroppen som fungerer til det vi har lyst til å bruke den til.

Skarstein mener nettopp treningssentre kan være arenaer hvor mange føler på kroppspress.

– Noen tror de må gå ned et visst antall kilo og bli «fit nok» for å kunne dra på treningssenteret, det er helt vilt! Hensikten med trening er å gjøre kroppen din sterkere, hvordan du ser ut mens du gjør det er helt irrelevant.

– Hvis du kommer inn på Olympiatoppen hvor landets toppidrettsutøvere trener vil du se mange svette folk uten sminke og med håret i alle kanter. De er der for å jobbe med det de skal jobbe med og du skal gå på treningssenteret for deg selv. Jeg synes derfor det er så viktig at treningssentre fokuserer på å bygge et romslig miljø hvor alle er velkomne, sier hun.

Bøyde nakken for å skjule høyden

Skarstein tror vi alle går gjennom forskjellige faser i livet hvor vi har ulikt syn på kroppen vår. Hun forteller at hun som ungdom selv lot seg påvirke av andres meninger om hvordan hun så ut.

– Jeg er ganske lang, 180 cm, og allerede på barne- og ungdomsskolen var jeg veldig høy i forhold til mine jevnaldrende. Jeg husker de kalte meg stankelbein og fikk ofte høre at jeg nok hadde spist flaggstangfrø. Det er pussig hvordan kroppen vår betegnes helt fra vi er små, jeg hadde nok ikke tenkt så mye over høyden min hvis jeg ikke hadde fått så mange kommentarer.

– Det førte til at jeg på ungdomsskolen begynte å gå med bøyd nakke for å se like høy ut som de andre. Jeg hadde også en greie hvis jeg stod stille, da bøyde jeg alltid det ene kneet slik at jeg liksom hang på hoften for å se litt lavere ut. I ettertid tenker jeg; herlighet, hva var det jeg holdt på med? Hvorfor kunne jeg ikke bare stå rett opp og ned med den kroppen jeg hadde?

LOT SEG PÅVIRKE: På ungdomsskolen ble Birgit Skarstein ertet for høyden sin, noe som fikk henne til å forsøke å se lavere ut. FOTO: Erik Norrud
LOT SEG PÅVIRKE: På ungdomsskolen ble Birgit Skarstein ertet for høyden sin, noe som fikk henne til å forsøke å se lavere ut. FOTO: Erik Norrud Vis mer

Fikk kommentarer på arr

Skarstein forteller at hun etter hvert vokste av seg de negative tankene om høyden sin, som hun jo tross alt ikke kunne gjøre noe med.

Fokuset hennes lå på at man fint kan bruke kroppen sin selv om den ikke treffer normalen og at normalen i seg selv ikke er et mål.

– Jeg kjente en del på dette etter at jeg ble lam og fikk en kropp som ble veldig annerledes. Jeg fikk kommentarer på at jeg hadde stygge arr og at kroppen min hadde rare proporsjoner med veldig tynne bein. På grunn av andres kommentarer og forventninger om at jeg skulle se ut på en viss måte, kjente jeg et sterkt behov for at ingen skal få lov til å fortelle meg hvordan jeg burde se ut.

– Hva så om jeg har arr på beina, det må jeg vel kunne ha? Og det er jo naturlig at beina mine er tynne, da jeg ikke har muskler som virker. Samtidig har jeg også en kropp som er veldig oppegående og sterk, og som hjelper meg med de tingene jeg trenger i livet mitt.

Skarstein mener det er kjempeviktig å være godt forankret i seg selv og at vi har et bevisst forhold til hva vi tenker om egen kropp. Hvis ikke er det lett å la seg pushe og kjenne på at man ikke er bra nok.

– Vi påvirkes alle av omgivelsene våre og vi får mange ulike impulser om hvordan vi skal se ut. Det er derfor viktig at vi er bevisste på hva vi tar til oss, spesielt når det kommer til kropp og helse. Det finnes ingen riktig og feil kropp, det finnes ingen fasit!

Kroppsmisnøye kan føre til dårligere helse

Hva vi tenker om kroppen vår har ifølge forskere ikke bare betydning for hvordan vi har det her og nå.

En ny studie fra Universitetet i Bergen viser at ungdommer som er misfornøyde med kroppen sin, opplever lite tilfredshet med livet og har dårligere helse i voksenlivet.

Forskerne fant blant annet en klar sammenheng mellom opplevelse av kroppsmisnøye i ungdommen og bruk av midler mot ulike sykdommer, sovemedisiner og antidepressiva i voksen alder.

Denne sammenhengen var helt uavhengig av ungdommenes faktiske vekt og var lik for både kvinner og menn.

HENGER SAMMEN MED SELVBILDE: Mennesker med godt selvbilde vil ifølge psykolog Nina Monclair ikke la seg hindre i hverdagen, selv om de kanskje har et dårlig kroppsbilde. FOTO: Privat
HENGER SAMMEN MED SELVBILDE: Mennesker med godt selvbilde vil ifølge psykolog Nina Monclair ikke la seg hindre i hverdagen, selv om de kanskje har et dårlig kroppsbilde. FOTO: Privat Vis mer

Ifølge psykolog Nina Monclair hos Oslo Psykologkollektiv, vil hvor mye vi lar oss hindre av vårt eget kroppsbilde blant annet henge sammen med selvbildet vårt. Det vil si hvilken oppfatning vi har av oss selv, god eller dårlig.

– Hos noen vil kroppsbildet være en stor del av selvbildet og da er ofte ikke kroppsbildet til den det gjelder særlig positivt. Da kan det være lett å bli kategorisk ved at man tenker «alt eller ingenting»; dersom jeg er misfornøyd med én del av kroppen min, blir alt i livet feil.

Hos andre vil kroppsbildet ikke utgjøre en særlig stor del av selvbildet og hva de tenker om kroppen sin vil derfor ikke hindre dem i å leve det livet de ønsker. De kan ha tanker om for store lår eller at magen er større enn de ønsker, men vet at de allikevel er en god venn, fin kjæreste eller en god arbeidstaker, sier hun.

Hvor godt du skiller kroppsbilde og selvbilde, kan ifølge Monclair også ha sammenheng med hvilket miljø du er i. Undersøkelser viser at ungdom er særlig misfornøyde med egen kropp og at kvinner på gruppenivå er mer misfornøyd enn menn. Hvordan man vurderer sitt eget utsende har imidlertid ikke så stor sammenheng med hvordan man faktisk ser ut.

Viktig å eksponere seg for det man unngår

For å bryte dette tankemønsteret mener psykologen at du derfor først og fremst bør forsøke å ikke sammenligne deg så mye med mennesker du vurderer som veldig attraktive.

En annen viktig strategi er å eksponere deg for aktiviteter du unngår, for eksempel det å gå på stranda i bikini.

– Enkelte fokuserer veldig på en liten detalj ved kroppen i stedet for å se helheten. For eksempel at man synes magen er for stor og ikke klarer å se at den er proporsjonal i forhold til resten av kroppen.

– Dette kan hindre oss i å gjøre ting fordi vi blir fanget i det og legger begrensninger på oss selv. Vi tror at vi ikke kan gå på stranden fordi andre vil legge merke til det vi selv ser. Vi innser ikke at det finnes hundrevis av kropper i alle fasonger, noe som gjør at vi ikke skiller oss særlig ut.

Fokuser på funksjon og glede

Det at noen føler de må slanke seg litt før de kan troppe opp på et treningssenter, er ifølge Monclair en vond sirkel som kan gjøre ting verre.

Hun mener du heller bør fokusere på at du gjør ting som fører til at du får glede av kroppen din, slik at hvordan den ser ut kan tre litt i bakgrunnen.

– Forsøk å ikke gi kroppen din så stor oppmerksomhet. Ta deg en sykkeltur fordi det er deilig å kjenne vinden i ansiktet, ikke fordi du vil kjenne at det brenner i lårene. Du bør også forsøke å ikke gjøre ting som opprettholder det negative fokuset, som for eksempel å trekke ned genseren for å skjule rumpa eller legge en pute foran magen.

– Tenk på det du liker ved kroppen din. Har du vakre øyne eller fine hender fokuser på det fremfor de tingene du ikke liker. La det at du har en kropp som fungerer og som er frisk nok til å gjøre ting komme i forgrunnen, i stedet for hvordan den ser ut. Det å ha god helse er ikke noe man kan ta for gitt.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: