NEGATIV TENKING: Må vi alltid tenke positivt om alt mulig? Er det ikke lov å være sliten og lei? Foto: NTB Scanpix
NEGATIV TENKING: Må vi alltid tenke positivt om alt mulig? Er det ikke lov å være sliten og lei? Foto: NTB Scanpix
Tenke Positivt

Å tenke positivt kan virke mot sin hensikt

Dersom du er utbrent eller deprimert skal du faktisk ikke tvinge deg til å se lysere på tilværelsen.

Motivasjonssitatene hagler mot oss på Facebook og Instagram. «Happiness is a choice». «Work hard – dream big». Ideen om at vi alle har et ansvar for egen lykke og tilfredshet er allment akseptert, og vi får beskjed om at evnen til å tenke positivt kan løfte oss ut av enhver hverdagsutfording, som for eksempel følelsen av utbrenthet. 

Men så er det altså innimellom slik for de fleste av oss at evnen til å tenke positivt svikter, i hvert fall for en liten stund. Da er det noe befriende over The Guardian-spaltisten Oliver Burkemans annerledes-bok med tittelen: «The Antidote: Happiness for People Who Can’t Stand Positive Thinking». I boka hevder han at folk som sliter med enten utbrenthet eller depresjon, slett ikke skal tvinge seg selv til å se lysere på tilværelsen. Nei, la de negative tankene få plass – skriver Burkeman og foreslår at du også skal forestille deg det verste som kan skje.

Selvhjelp mot selvhjelp

– Problemet med positiv tenkning er at du forteller deg selv at det er din egen feil at du er utbrent, fordi du ikke tenker positivt nok, og at du kan dra deg selv ut av utbrentheten ved å tenke positivt. Ny forskning tyder på at dette bare er en oppskrift på å synke enda dypere ned i utbrentheten, sier Burkeman til HENNE.

Han slår heller et slag for en mer aksepterende holdning til situasjonen. Hvis du allerede er tappet for energi, skal du ikke legge ytterligere sten til byrden ved å bruke ekstra energi på å forsøke å være motivert når du ikke er det.

Men det betyr vel ikke at vi bare skal akseptere situasjonen, eller?

– Det er selve anstrengelsen ved å prøve å føle seg lykkelig som nettopp gjør at vi føler oss elendige. Det er vår konstante streben etter å eliminere det negative – utrygghet, usikkerhet, mislykkethet eller tristhet, som nettopp gjør oss utrygge, usikre, mislykkede og triste, skriver han i boka og kritiserer samtidig en hel bransje som selger bøker og kurs om nettopp positiv tenkning. Burkeman er for øvrig ikke den første som kritiserer selvhjelpsbransjen og positivitetsbølgen.

Spesialist i psykiatri og professor ved Institutt for ­nevro­medisin ved NTNU i Trondheim, Are Holen, sier at positiv tenkning allerede har vært gjenstand for faglig og viten­skapelig kritikk over lang tid, og at Oliver Burkemans tanker føyer seg inn rekken.

SELVHJELP MOT SELVHJELP: – Problemet med positiv tenkning er at du forteller deg selv at det er din egen feil at du er utbrent, fordi du ikke tenker positivt nok, og at du kan dra deg selv ut av utbrentheten ved å tenke positivt. Ny forskning tyder på at dette bare er en oppskrift på å synke enda dypere ned i utbrentheten, sier Burkeman til HENNE. Foto: Shutterstock / Stokkete
SELVHJELP MOT SELVHJELP: – Problemet med positiv tenkning er at du forteller deg selv at det er din egen feil at du er utbrent, fordi du ikke tenker positivt nok, og at du kan dra deg selv ut av utbrentheten ved å tenke positivt. Ny forskning tyder på at dette bare er en oppskrift på å synke enda dypere ned i utbrentheten, sier Burkeman til HENNE. Foto: Shutterstock / Stokkete Vis mer

– Den deprimerte, slitne eller utbrente må få lov til å være seg selv for å kunne hente seg inn igjen. Det blir noe presset og uekte over å måtte tenke positivt når man er et helt annet sted, sier han.

Det er selve anstrengelsen ved å prøve å føle seg lykkelig som gjør at vi føler
oss elendige.

Kunsten å være utbrent

Så hvis du er utbrent og har gått fullstendig lei, skal du med andre ord ikke legge unødig ekstra press på deg selv og kaste bort verdifull energi på å prøve å motivere deg for jobben.

– Det betyr jo i virkeligheten at du tukter deg selv fordi du ikke føler deg motivert. Tillat deg selv å ha de negative tankene og følelsene mens du forsøker å gjøre noe med situasjonen, sier Burkeman.

– Ro ned tempoet, gjør en ting om gangen uten å fokusere på mer enn det, vær sosial utenfor jobben og unngå kontakt med kolleger på fritiden, er noen av hans konkrete råd for å bedre en tilstand av langvarig stress og utbrenthet.

Den britiske forfatteren vil lære oss å nyte utryggheten, elske våre feil og nederlag og kjenne på de negative tankene vi har i forhold til jobben, sjefen og en altfor stressende hverdag. Det er bare på den måten en virkelig lærer seg selv å kjenne.

– Jeg tror denne måten å tenke på passer i mange situasjoner. I en tilstand av utbrenthet tror jeg det er spesielt lett å komme på den tanken at du må bli motivert og finne ny energi, sier han.

Samtidig understreker han at det i og for seg ikke er noe galt i å være en optimist, hvis du virkelig er det, eller å tenke positivt, hvis du virkelig gjør det, men han mener likevel det er nød­vendig å understreke den negative veien til lykke i en verden som ifølge ham er så ensidig opptatt med å tenke positivt og ser på positiv tenkning som den eneste veien til lykke. 

LES OGSÅ: Kristin Oudmayer skammet seg over å være utbrent

Worst case-scenario

Samtidig minner Burkeman oss om at det slett ikke er noen katastrofe å oppleve et nederlag eller oppleve noe trist. Hvis det skjer, så skal vi fokusere på at det alltid finnes noe som er verre og det kunne faktisk ha gått verre. Ved å fokusere på det verst tenkelige som kan skje, blir det man opplever uansett ikke så ille som det kunne ha vært. Det er ifølge ham viktig å skille mellom et dårlig resultat og et forferdelig resultat.

Professor Are Holen påpeker at Burkemans tanker om at det er bedre å se for seg det verste, har flere fellestrekk med det som kalles logoterapi, utviklet av psykiater Viktor Frankl etter opphold i konsentrasjonsleir under krigen. I en slik leir er det ikke lett å tenke positivt. Frankl fortalte i ettertid at det som hadde gitt ham styrke i denne situasjonen, var nettopp å se for seg det verste som kunne skje. Med denne metoden fikk man et klarere og mer realistisk perspektiv på egen situasjon. Professoren tror FNs helsedefinisjon og velferdsstatens løfter kanskje gjør oss til et altfor lett bytte for en ensidig positiv tenkning.

– Jeg tror det er rett å hevde at positiv tenkning kan gjøre oss mindre egnet til å takle livets vanskelige sider, nederlag og motgang. Dette er livserfaringer ingen slipper unna i lengden. Derfor trenger man en mer nyansert holdning til takling av stress, kriser og vanskeligheter enn det positiv tenkning har å by på, sier psykiatri-professoren fra NTNU.

Hakuna matata

Positiv tenkning-kulten skyr usikkerheten og forsøker å gjøre fremtiden oversiktlig og lykken permanent. Den virke­­lige kraften ved negativ tenkning er at den lar fremtiden forbli usikker og beholder dermed noe av det mystiske i tilværelsen.

Noe av det verste ved den positive tenkningen er at den skaper et vedvarende press for å være munter og i godt humør. Dette presset er i virkeligheten svært destruktivt og bidrar til å trykke oss ned.

Hvis noen griper deg i å være mørk til sinns, stresset eller i å synes synd på seg selv – som uansett er veldig menneskelig og veldig naturlig av og til – så truer det med å underminere alt du står for. Den negative tenkningen tillater deg å være stresset, ulykkelig og i dårlig humør. Og noen ganger er det akkurat det du trenger.

Jeg tror det er rett å hevde at positiv ­tenkning kan gjøre oss mindre egnet til å takle livets vanskelige sider.

Oliver Burkeman er journalist i The Guardian og mest kjent for den ­populære psykologi-spalten «This column will change your life». Han har også gitt ut to selvhjelpsbøker. «The Antidote: Happiness for People Who Can’t Stand Positive Thinking» og «HELP!: How to Become Slightly Happier and Get a Bit More Done»

Denne reportasjen er også publisert i Henne nr 1/2016. Denne saken har tidligere vært publisert på KK.no, men er hentet frem igjen til glede for nye lesere!

Til forsiden