EKSPERT PÅ HELSEADFERD: Bergljot Rosvoll coacher andre til bedre helsevalg. Selv unngår for eksempel hun å ha sjokolade i skapet hjemme - for da går alt på en gang. Foto: Håvard Flaatten
EKSPERT PÅ HELSEADFERD: Bergljot Rosvoll coacher andre til bedre helsevalg. Selv unngår for eksempel hun å ha sjokolade i skapet hjemme - for da går alt på en gang. Foto: Håvard Flaatten
Helse, Kosthold & Trening

Adferdsekspert: - Det er menneskelig å lengte etter sofaen framfor tredemølla

Sjokolade i skapet, slumreknapp og heis. Dert er ikke lett å stå imot! Ifølge adferdsekspertene er det heller ikke viljestyrken du skal satse på når målet er en livsstilsendring.

Planen var en dag fylt av grønnsaker og hverdagsmosjon. I stedet ble seriemaraton på sofaen det nærmeste vi kom en idrettslig prestasjon. Hva skjedde på veien?

- Du lurer på hvorfor du bryter avtaler med deg selv, og ikke gjør som du hadde planlagt? Ja, det kan jeg en del om, sier Bergljot Rosvoll, som har en master i adferdspsykologi og tilbyr coachinghjelp til de av oss som har innsett at vi stadig avviker fra planen om et sunnere og sprekere liv - fordi tre glass vin eller en neve smågodt nok en gang var mer stimulerende enn bakkeløp og brokkoli. (PSST! Fikk du med deg denne om hvor mye du bør bevege deg daglig?)

- Vi er alle mennesker! sier Rosvoll og understreker at det er helt vanlig å lengte mot sofaen - og ikke etter tredemølla.

PROFESJONELL MENNESKELUFTER: -Vi tenker bedre når vi går, så derfor går vi tur når vi legger planene for endring, forteller Bergljot Rosvoll. Foto: Håvard Flaatten
PROFESJONELL MENNESKELUFTER: -Vi tenker bedre når vi går, så derfor går vi tur når vi legger planene for endring, forteller Bergljot Rosvoll. Foto: Håvard Flaatten Vis mer

- Det som er avgjørende for å lykkes med gode vaner, er at vi gjør det enkelt å gjøre riktig, og vanskelig å gjøre feil. Det betyr å tilrettelegge for suksess, og min erfaring er at god planlegging er det som fungerer best, sier Rosvoll.

Selv kaller hun seg profesjonell menneskelufter - og foretar alle konsultasjoner gående, (fordi hodene våre visstnok fungerer bedre når vi beveger oss), og innrømmer gladelig at hun selv faller lett for fristelser (kan ikke ha sjokolade og is hjemme) og er ekstremt bedagelig anlagt. (Som de fleste av oss, med andre ord.)

- Vi lever i en tid der vi utsettes for veldig mange fristelser, og der vi har gjort det enkelt å velge minste motstandsvei. Og vi mennesker, vi tiltrekkes av kortsiktig belønning. Det er ikke lett å velge joggetur før jobb når det er deilig og varmt under dyna, eller å si nei takk til sjokolade når du er sulten og sliten, sier Rosvoll.

- Den umiddelbare belønningen er mer søvn under varm dyne, mens den langsiktige belønningen er en deilig følelse etter økta og til sist en sprekere kropp, men det er krevende for oss å motiveres av noe som er fram i tid. Selv en time fram i tid, forklarer Rosvoll.

- Og løsningen?

- Mange av oss har en forestilling om at vi skal stole på egen viljestyrke. Jeg tror mer på gode vaner, for da unngår du å sette deg selv i krevende valgsituasjoner hele tiden, der du ender opp  med å skuffe deg selv, forklarer Rossvoll.

Ifølge henne er det lurt å ikke gå i butikken når du er sulten eller lage ambisiøse treningsavtaler med venninner på fest (lett å bli giret av den umiddelbare verbale responsen, langt mer krevende å gjennomføre).

LES OGSÅ: Suzy sluttet med slanking og fant idealvekten

Utslitt i viljemuskelen

- Viljestyrken kan ifølge faglitteraturen sammenlignes med en muskel, som både kan trenes opp, men også bli utslitt, bekrefter Gro Jordalen, som er idrettspsykolog og stipendiat ved Norges Idrettshøyskole.

FORSKER PÅ VILESTYRKE OG MOTIVASJON: Gro Jordalen er stipendiat ved Norges Idrettshøyskole ved seksjon for coaching og psykologi. Foto: NIH
FORSKER PÅ VILESTYRKE OG MOTIVASJON: Gro Jordalen er stipendiat ved Norges Idrettshøyskole ved seksjon for coaching og psykologi. Foto: NIH Vis mer

Hun har skrevet doktorgradsavhandling om sammenhengen mellom motivasjon og selv-kontroll, og artikler om blant annet toppidrettsutøveres evne til å trene over lang tid mot store mål.

(Det kan nemlig se ut til at de er flinkere enn folk flest til å se fram mot en belønning som kommer senere - framfor den umiddelbare.)

- Skal du lykkes med en livsstilsendring er du avhengig av at motivasjonen varer over tid, fastslår eksperten og forklarer at vi mennesker drives av ulike typer motivasjon.

- Vi er ofte motivert av både indre og ytre typer motivasjon samtidig, og det er gjerne ytre typer motivasjon som gjør at vi starter en aktivitet, som for eksempel kan være at vi ønsker å delta i et løp. Det som da kan være avgjørende om vi fortsetter å løpe, er om vi opplever det som kalles indre motivasjon mens vi bedriver aktiviteten. At vi syns det er gøy å være i bevegelse, eller å trene med andre for eksempel.

Hun er enig med Rosvoll i at planlegging og tilrettelegging er viktig for å lykkes.

- Du må gjerne ha et langsiktig mål - men husk å sette delmål også. Og forsøk å analysere de situasjonene der du kanskje ikke gjorde som planlagt. Det ligger mye læring i det, råder Jordalen som understreker at også topptrente idrettsutøvere kan oppleve dager der de helst vil ligge på sofaen, og må bruke viljestyrken for å komme seg på «jobb».

LES OGSÅ: Hilde trente seg frisk fra depresjonen

Den skumle «what the hell-effekten»

- Det er flere årsaker til at vi bryter det vi har lovt oss selv. Nærmere 80 prosent av oss reagerer med økt sultfølelse når vi er stresset, og mange er rett og slett er sultne når de forsøker å gå ned i vekt - noe som fører til at vi tar dårlige avgjørelser, sier psykolog, NLP-coach og hypnotisør Sigurd Stubsjøen som har skrevet flere bøker om temaet.

IKKE VÆR FOR STRENG: Psykolog, coach og hypnotisør Sigurd Stubsjøen mener at mange er for harde med seg selv når de forsøker å endre livsstil. Foto: Aschehoug
IKKE VÆR FOR STRENG: Psykolog, coach og hypnotisør Sigurd Stubsjøen mener at mange er for harde med seg selv når de forsøker å endre livsstil. Foto: Aschehoug Vis mer

- Så har vi de psykologiske årsakene. Mat kan være en takknemlig distraksjon fra vonde følelser, og mange sliter med negative spisemønstre. Og til sist vil jeg påpeke de kulturelle årsakene. Det å kose seg eller feire noe er forbundet med sukker og fett, og det kan oppleves som veldig vanskelig å bryte med slike ritualer, forklarer psykologen.

- Men hva gjør at noen klarer å gjennomføre endringer - og noen ikke?

- Det er et stort tema som det forskes mye på, men et godt råd er å unngå at hjernen veldig ofte må si nei til noe den har lyst på. Det blir vi utslitt av, og du risikerer «what the hell»-effekten, nemlig at når du først har skeiet ut, så tenker du at du like gjerne kan fortsette.

Ifølge Stubsjøen kan det da bli enda vanskeligere å vende tilbake til opprinnelig plan, mye fordi du har mistet tro på egen viljestyrke.

- Mitt viktigste råd er faktisk å være litt mer tilgivende overfor deg selv. For hvis du oftere tar gode valg enn dårlige - ja, da er det kanskje godt nok, spør han retorisk.

Bergljot Rosvoll framholder også at for høye ambisjoner kan stå i veien for små endringer som vil gi god effekt over tid. 

- Det skal ofte gå fra null til hundre, og med en holdning om at «hvis jeg ikke gjør det skikkelig, er det ikke noe vits». Da psyker vi oss fort ut, mener Rosvoll.

- Forsøk å tenke mer verdibasert. Tenk heller at «jeg er en person som tar vare på helsa mi», framfor «Jeg skal trene fem dager i uka». Det er som er fint å tenke på er at du kan komme til et punkt hvor det er mer ubehagelig å ikke trene - enn å trene - og det er målet! Også pleier jeg å si at vi ikke må la det perfekte stå i veien for det bra.

LES OGSÅ: Ned i vekt? Øk proteininntaket!

 

 

 

Til forsiden