AGORAFOBI: Personer med agorafobi klarer ofte ikke å dra på spesifikke steder uten å ha med en de stoler på.  Foto: Shutterstock / Radharani
AGORAFOBI: Personer med agorafobi klarer ofte ikke å dra på spesifikke steder uten å ha med en de stoler på. Foto: Shutterstock / RadharaniVis mer

Agorafobi

Agorafobi er frykt for visse steder, og gjør mange ensomme

- Fobien fører ofte til at personene som har den trekker seg tilbake fra mye. Mange klarer ikke gå ut av døra uten følge, sier professor.

Har du noen gang kjent på et lite ubehag når du står klemt mellom mange mennesker på en konsert? Eller kanskje du har hatt noen ubehagelige tanker når du sitter inne i et trangt rom? Vi har vel alle kjent på slike tanker i blant, men for noen er disse tankene altoppslukende

- Agorafobi er frykt for visse plasser eller situasjoner det er vanskelig å flykte fra, eller å få hjelp i tilfelle en får et panikkanfall, forklarer Seniorforsker ved Modum Bad og professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, Asle Hoffart, til KK.no. 

Personer med agorafobi er ofte redd for at noe katastrofalt skal skje når symptomer på panikkanfall begynner. Det kan være at man er redd for å få et hjerteinfarkt og besvime, eller at man mister kontrollen og blir gal. 

LES OGSÅ: Sliter du med angst?

Psykolog Torbjørn H. Sandvik ved Torshovpsykologene forklarer at agorafobi kan deles inn i tre deler: 

  • Angst for bestemte situasjoner.
  • Angst for angsten.
  • Angst for at noe katastrofalt skal skje.
     

- Angst for bestemte situasjoner betyr at mennesker med agorafobi gjerne vil unngå ting og steder som folkemengder, gater, torg, å stå i kø, offentlige transportmidler, lukkede offentlige møtesteder som kirker, heiser, kinoer, restauranter, butikker og venterom, sier han til KK.no. 

En person som har opplevd et angstanfall på slike steder får ofte en frykt for å oppleve denne smerten igjen. Da oppstår det ofte en forventningsangst, forklarer Sandvik, en angst for signaler i kroppen som sier at en er i ferd med å få et nytt angstanfall.

- Dette er angst for angsten. Det er vanlig at en som sliter med agorafobi også sliter med panikkangst.

Når en først er i en tilstand preget av angst dukker det gjerne opp tanker om at noe katastrofalt skal skje.

- Ofte får disse en tanke om at det er noe galt med hjertet, at en besvimer, blir gal, skal skrike høyt, dumme seg ut og miste andres respekt, og dermed bli avvist og utstøtt som menneske. De er ofte redde for å bli syke og dø.

LES OGSÅ: Angst og depresjon er de psykiske lidelsene flest rammes av 

- De tar mange forholdsregler 

Det skjer mye i kroppen under et angstanfall. Mage- og tarmsystemet og anspent magemuskulatur kan føre til diaré og kvalme.

- Ubehaget i mageregionen kan tolkes som kroppsfornemmelser om at en mister kontrollen over mage og tarm eller at en skal tisse på seg. Noen med agorafobi blir derfor opptatt av hele tiden å vite hvor toalettet er.

Den som sliter med agorafobi vil benytte seg av en rekke trygghetssøkende strategier. Det kan dreie seg om å sette seg på ytterste rad i en kinosal eller eventuelt unngå å slike situasjoner helt.

- Angsten er gjerne mindre dersom en er nær en person man er trygg på, sier Sandvik. 

Hoffart forklarer at mange unngår situasjoner de er utrygge på totalt.

- Fobien fører ofte til at personene som har den trekker seg tilbake fra mye. Mange klarer ikke gå ut av døra uten følge, så de er sikre på at de kan få hjelp om de trenger det.

ISOLERER SEG: Personer med agorafobi har en tendens til å isolere seg.  Foto: REX/Juice/All Over Press
ISOLERER SEG: Personer med agorafobi har en tendens til å isolere seg. Foto: REX/Juice/All Over Press Vis mer

Slik blir mange med fobien veldig isolert, forklarer professoren, og det går ofte utover arbeid og andre ting som gjør at vi fungerer normalt i hverdagen. Det å hente barna i barnehagen blir skummelt.

Henger sammen med panikklidelse

Agorafobi oppstår ofte sammen med en panikklidelse. En har kanskje opplevd et panikkanfall og utvikler en frykt for å få nye anfall, som gjør at man unngår steder det ikke er mulig å få hjelp. 

- Det er også en arvelig sammenheng, men det kommer oftest av tilfeldigheter. Agorafobi handler mye om hvor panikkanfallet skjer. Får du et panikkanfall offentlig er det en større risiko for å utvikle agorafobi. 

Tobjørn Sandvik mener at det ikke alltid er like lett å forstå hvorfor en utvikler en angstlidelse. Kanskje har du stått i større krav og belastninger enn du har vært klar over?

- Først ved å ta et steg tilbake vil man kanskje bli klar over at en har vært utsatt for store belastninger som har tatt på, sier han. 

Så hvordan kan det behandles? I likhet med de fleste andre angstlidelser er eksponering effektivt. 

- 25 prosent av befolkningen rammes av en angstlidelse i løpet av livet. Angst er ofte kommunikasjon på at noe ikke er som det skal i livene våres, og det å finne ut av hva angsten vil si oss kan være viktig for å få det bedre, sier Sandvik. 

Gjennom samtaleterapi lærer vi hensiktsmessige måter å håndtere angsten på, samtidig som vi blir mer kjent med våre tanker og følelser, mener han. I noen tilfeller kan det være aktuelt å kombinere terapien med medikamentell behandling. 

Hoffart trekker også frem at det er viktig å ta tak i redselen om katastrofe. 

- En må arbeide med katastrofetankene. Svimmelhet under et panikkanfall kan for en med agorafobi ofte bli tolket som et tegn på at man får et hjerteinfarkt, sier Hoffart, og fortsetter;

- Det er viktig å vite at angst er ufarlig. Panikkanfall er en sterk angstreaksjon som egentlig er en sunn reaksjon som skal hjelpe oss. Det er svært ubehagelig, men ikke farlig. 

LES OGSÅ: Er du redd for terrorangrep?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: