Kjøttallergi

Aina (46) kan dø om hun får i seg kjøtt

Aina har hun alltid adrenalinpennen med seg, den kan redde livet hennes hvis hun får i seg noe som inneholder kjøtt.

ALDRI MER BIFF: Aina hadde akkurat satt tennene i en blodig biff da legen ringte og fortalte om kjøttallergien. FOTO: Privat
ALDRI MER BIFF: Aina hadde akkurat satt tennene i en blodig biff da legen ringte og fortalte om kjøttallergien. FOTO: Privat Vis mer
Publisert

Aina Ekstrøm har bodd mesteparten av livet i Moss. Hun elsker å gå på tur i skogen, plukker gjerne sopp, og flåtten elsker henne. Aina har blitt bitt de fleste steder på kroppen, vanligvis får hun fire-fem bitt hver sommer. Noen ganger får hun den berømte røde ringen rundt bittstedet, men ikke alltid.

Hun har tre barn i alderen 16- 23 år, som ikke har allergi. Det er heller ingen kjent allergi hos foreldrene eller bakover i slekta.

– Jeg er allergisk mot det meste og flåtten har også ført til borreliose, sier Aina.

– Men jeg var totalt uforberedt da legen ringte og sa at jeg aldri mer må spise kjøtt.

Annerledes enn andre allergier

– Jeg hadde vært på Harry-tur i Sverige og hadde stoppet på en kafé ved Svinesundgrensa, sier Aina.

– Der satt jeg og koste meg med en saftig biff, da legen ringte. Jeg innrømmer at jeg ikke skjønte alvoret der og da, for jeg hadde aldri hørt om noen som hadde kjøttallergi. Så jeg spiste opp biffen før jeg kjørte hjem igjen, og merket ikke noe galt.

Samme kveld fikk Aina skikkelig elveblest, som hun hadde hatt så mange ganger før. Heller ikke det koplet hun til biffen, som hun hadde spist flere timer tidligere. Senere har Aina erfart at hun får en forsinket, og ikke øyeblikkelig reaksjon, når hun har fått i seg noe som inneholder kjøtt i en eller annen form.

Og det er kjøtt i mange flere varer enn hun var klar over. Det kan derfor være rene detektivarbeidet å finne ut hva hun har reagert på når hun blir dårlig. Da må Aina tenke tilbake på hva hun kan ha fått i seg for fire-åtte timer siden, for å føre det på listen over produkter hun ikke tåler.

Kjøttallergi, eller alpha-gal-allergi, som den heter på fagspråket, skiller seg fra andre allergier ved måten den utvikler seg på. Dessuten er det vanligvis proteiner som er utslagsgivende for allergi, ved kjøttallergi er det et karbohydrat.

RESTAURANT: Når Aina går på restaurant heretter må hun unngå alle spor av kjøtt. FOTO: Privat
RESTAURANT: Når Aina går på restaurant heretter må hun unngå alle spor av kjøtt. FOTO: Privat Vis mer

Det første anafylaktiske sjokket

Aina har reagert på insektsstikk hele livet og kan huske fjerning av flått mange steder på kroppen fra hun var i sjuårs alderen.

– Mitt første anafylaktiske sjokk kom virkelig som et sjokk da jeg var 13 år. Jeg sto i skolegården og fikk en intens kløe under føttene, forteller Aina om den skremmende opplevelsen.

Bena hovnet opp, skoene måtte av og Aina ble løftet inn i enn bil som kjørte henne til legevakten. Hun fikk akuttbehandling og allergitabletter, men ingen skjønte hva hun reagerte sånn på. Årene fortsatte med hyppige anfall av elveblest og hovent ansikt.

– En natt i 2015 bråvåknet jeg av hevelse i ansiktet og følelsen av at jeg ikke fikk puste. På legevakten fant de nok en gang ut at jeg var allergisk, men ikke mot hva, sier Aina litt oppgitt.

Nå fulgte en lang kamp for å prøve å finne ut hva hun ikke tålte, men ingen fant årsaken til Ainas voldsomme reaksjoner, så hun ga litt opp. Hun ble tidlig ufør, med et overaktivt immunforsvar som gir henne svært mange plager.

– Jeg spiste allergimedisiner og håpet det beste. Inntil jeg byttet fastlege i 2016. Han henviste meg til en spesialist i allergologi, som igjen sørget for at det ble tatt utvidede blodprøver, sier Aina.

– Jeg tenkte ikke på å nevne flåttbittene, for jeg følte at jeg tidligere ikke hadde blitt hørt av norske leger. Men allergologen hoppet omtrent ut av stolen da jeg begynte å snakke om flått.

Legen hadde en mistanke om hva Aina reagerte på. Og han fikk rett. Aina tåler ikke kjøtt, hun har alpha-gal-allergi. Det var dette legen informerte om da han ringte en uke senere, og Aina satt i Svinesund og spiste biff. Det ble hennes siste kjøttmåltid.

Spor av kjøtt i mer enn vi tror

– Du aner ikke hvor mye som inneholder spor av kjøtt, og som jeg kan bli kjempedårlig av, sier Aina.

– Jeg kan ikke spise noe fra pattedyr, bortsett fra primater. Men å spise mennesker og aper frister faktisk ikke. Storfe, lam, svin og vilt må jeg holde meg helt unna. Men også diverse kremer og sminke, godteri og medisiner kan inneholde alpha-gal og være livsfarlig for meg.

Aina ler, og sier det er viktig å beholde humoren, for ikke å si galgenhumoren midt i alvoret. Hun er glad hun tåler fugl, fisk og mange typer grønnsaker. Frukt, hvetemel, melk, dyr, midd og pollen er blant andre ting Aina ikke tåler. Hun forklarer at siden kjøttallergi er så sjelden, er det få leger som har kompetanse om det.

– Jeg går nå fast til Ullevål, der staben har studert og lært hva alpha–gal-allergi, altså kjøttallergi, er. Og jeg er takknemlig for all hjelp jeg får.

Aina forklarer at kjøttallergien egentlig ikke oppstår fordi hun spiser kjøtt. Den oppstår som følge av tidligere flåttbitt. Flåtten kan selv ha fått overført alpha-gal fra et dyr den tidligere har sugd blod av, og dermed overført allergien til Aina.

Kjøttallergi

  • Ikke på langt nær alle som blir bitt av flått utvikler kjøttallergi. Det er fremdeles en relativt sjelden diagnose, men det er sannsynlig at vi kan få høyere forekomst i årene som kommer, etter hvert som bestanden av skogflått øker.
  • Kjøttallergi er den eneste karbohydratmedierte allergien vi kjenner til.
  • De som har kjøttallergi reagerer på rødt kjøtt. Det vil si kjøtt fra storfe, gris, sau og viltdyr. De kan trygt spise kylling, kalkun og fisk.
  • Kjøttallergi gir ofte forsinkede reaksjoner (cirka to-sju timer etter inntak), og oppstår oftere på kveld og natt.
  • De fleste med kjøttallergi tåler melkeprodukter i ubegrenset eller begrenset mengde.
  • Kjøttallergikere får ikke nødvendigvis en allergisk reaksjon hver gang de spise kjøtt.

Kilde: Guro Waage, Norges Astma- og Allergiforbund

Blir sett på som sær

Aina elsket rødt kjøtt og kunne gjerne spise biff til frokost. Overgangen til det nye kostholdet ble tøff, særlig fordi det er så få som kjenner til kjøttallergi. Hun har ingen problemer med å få gluten- eller laktosefri mat, men kjøttallergien blir ikke alltid tatt på alvor.

– Jeg kan for eksempel bestille en salat, og presisere at den må være helt kjøttfri. Allikevel opplever jeg at det kan ha sneket seg en bacon- eller skinkebit oppi. Det er vanskelig å bli trodd når jeg forteller at jeg kan dø av den lille kjøttbiten, sier Aina, og understreker samtidig at de aller fleste er hensynsfulle og gjør så godt de kan.

Problemet kan blant annet oppstå hvis Aina er med venninner, som har laget det lekreste, kjøttfrie måltidet til henne, men som steker kjøtt til seg selv. Da kan hun få pusteproblemer av stekeosen.

Familie og nære venner forstår og gjør sitt aller beste, men for andre er det vanskelig å skjønne hvor farlig alt med kjøtt er for Aina. Hun kan jo spise fisk og fugl, da kan det vel ikke være så farlig med et snev av kjøtt? For hun er da ikke vegetarianer, får Aina ofte høre.

– Selv om jeg ikke liker for mye oppmerksomhet rundt allergien min, må jeg hele tiden følge med, sier Aina, som tar allergitabletter hver dag, og som alltid har med seg en EpiPen, som er en akuttbehandling med adrenalin mot anafylaktisk sjokk.

– Jeg er allikevel svært takknemlig at legene fant ut av det til slutt. Helsen min er mye bedre etter at jeg la om kostholdet, jeg har ikke hatt anafylaktisk sjokk og jeg trenger ikke å dra på legevakten så ofte.

UTE: Aina har alltid likt seg svært godt ute i natur og hver sommer har hun fått mange flåttbitt. FOTO: Privat
UTE: Aina har alltid likt seg svært godt ute i natur og hver sommer har hun fått mange flåttbitt. FOTO: Privat Vis mer

Relativt ny allergi

Det finnes ingen oversikt over hvor mange som har kjøttallergi i Norge, det eneste vi vet er at det ikke er en utbredt allergi, enda i hvert fall, sier Guro Waage. Hun er mat- og ernæringsrådgiver ved Norges Astma- og Allergiforbund.

– Både allergien i seg selv, og flåttens rolle i utviklingen av den, er en relativt ny oppdagelse. Allergien ble først oppdaget ved en tilfeldighet i USA rundt 2000 tallet, og først rundt 2013 klarte svenske forskere å koble flåttbitt og kjøttallergi tettere sammen. Tilstanden er trolig underdiagnostisert.

Kjøttallergi kan kun komme som følge av skogsflåttbitt

Guro Waage forklarer at Alpha-gal er et karbohydrat (sukkermolekyl) som fins på proteiner hos mange pattedyr, bant annet storfe, lam, hjort og svin, men ikke i mennesker. Fordi mennesker ikke uttrykker dette karbohydratet selv, kan vi danne antistoffer mot det, som videre kan føre til en allergisk reaksjon. Vi får sprøytet allergenet inn via huden, sannsynligvis via bedøvelsesvæsken som flåtten bruker. sier Waage.

– Alpha-gal er i utgangspunktet ufarlig for oss, men immunforsvaret vårt kan oppfatte det som en fiende og prøver dermed å beskytte oss ved å danne antistoffer. Neste gang vi kommer i kontakt med Alpha-gal, da ved å spise kjøtt, kan det oppstå en allergisk reaksjon.

Slik stilles diagnosen

– Diagnosen kan stilles på bakgrunn av symptomer/sykehistorie, samt en blodprøve som måler antistoff mot Alpha-gal. Utfordringen kan være at mange leger ikke kjenner til denne allergien, og derfor ikke tar den nødvendige testen, sier Waage.

– Kjøttallergi kan være svært alvorlig, dette varierer fra person til person. Vanlige symptomer er elveblest, kvalme, magesmerter og diaré. I en svensk studie ble det rapportert at 45 prosent av deltakerne også hadde opplevd anafylaktisk sjokk, noe som potensielt kan være livstruende.

Borreliose

  • Borreliose er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Borrelia burgdorferi, som overføres til mennesker ved flåttbitt.
  • Sykdommen kalles også Lymes sykdom De aller fleste flåttbitt fører ikke til sykdom.
  • Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte.
  • Det er funnet smitte i alt fra 1-2 prosent til over 60 prosent av flått i ulike studier.
  • I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter cirka 2 prosent av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom. www.nhi.no
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer