NOMINERT TIL ÅRETS NYKOMMER I FRIVILLIGHETEN: Kine Sliper er en av tre nominerte til å få prisen som deles ut til personer som nylig har engasjert seg i frivillig arbeid. FOTO: Supal Desai
NOMINERT TIL ÅRETS NYKOMMER I FRIVILLIGHETEN: Kine Sliper er en av tre nominerte til å få prisen som deles ut til personer som nylig har engasjert seg i frivillig arbeid. FOTO: Supal Desai Vis mer

Frivillig arbeid

Allerede som 8-åring begynte Kine å slite med mat

Nå engasjerer hun seg for å hjelpe andre. – Ikke alle vet at man kan bli helt frisk, sier hun.

Publisert

5. desember deler Frivillig.no og Frivillighet Norge ut prisen «Årets nykommer i Frivilligheten». Prisen hedrer helt vanlige mennesker som nylig har gjort en innsats for andre i fritiden.

En av årets nominerte er Kine Sliper (33) som siden i fjor har jobbet som frivillig for Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).

Kine forteller at hun gjennom å være frivillig har fått mulighet til å bruke sine egne erfaringer for å hjelpe andre. Selv begynte hun allerede som åtteåring å få problemer med å spise mat.

– Som barn var jeg veldig engstelig og utrygg. Fokus på mat ble for meg derfor en måte å beholde kontrollen på og spiseforstyrrelsen ga meg trygghet. Den ble en slags strategi for å takle følelsene mine.

– Jeg hadde også utrolig høye krav til meg selv om at alt skulle være perfekt. Jeg skulle være flink og få gode karakterer, ingenting var bra nok. Sånn var det med spiseforstyrrelsen også, selv den gjorde jeg ikke bra nok, forteller hun.

Spiseforstyrrelsen utviklet seg over tid og vokste seg stadig større. I starten unngikk hun spesielle typer mat og sultet seg, etterhvert begynte hun også å overspise og kaste opp. Det hele var hennes lille hemmelighet og noe hun skjulte godt for omverdenen.

Men spiseforstyrrelsen tok stadig større plass i livet hennes og jo større plass den tok, desto mindre plass ble det til alt det andre. Hun måtte slutte på videregående og hadde ikke lengre tid til å være med venner, hele hverdagen handlet om spiseforstyrrelsen. I 17-årsalderen fikk Kine diagnosen anoreksi.

Ble bortvist fra treningssenteret

Til slutt kom hun til et punkt hvor hun begynte å skjønne at det måtte skje en endring. Kine husker tilbake til én spesiell episode på treningssenteret som fikk ballen til å rulle.

– Jeg var på det tidspunktet veldig dårlig på grunn av anoreksi. Jeg levde liksom i en boble av kontroll hvor jeg måtte trene og spise en viss mengde hver dag. Etter en treningsøkt kom en av de ansatte bort til meg. Personen fortalte at jeg var så undervektig at de var nødt til å be meg om å ikke trene der mer, da det ville være uforsvarlig av dem. De ville fryse medlemskapet mitt og la meg få komme tilbake når jeg hadde gått opp i vekt.

– Det var en utrolig ekkel opplevelse. Jeg følte en veldig skam og ble sint på personen. Men i ettertid ser jeg at selv om det var veldig vondt, så hjalp det meg utrolig mye. Personen stakk hull i den kontroll-bobla jeg hadde laget meg og fikk meg til å innse at ting ikke var så greit som jeg trodde det var, sier hun.

Ønsket om å bli frisk kom også som et resultat av at hun følte seg så lei av å ha det dårlig og av å gjøre det samme hver eneste dag.

– Jeg skulle ønske det fantes en oppskrift på hvordan man kan bli frisk fra spiseforstyrrelser og som man bare kan dele ut, men det er veldig individuelt og komplekst. For meg var det kombinasjonen av disse tingene og at jeg i flere år hadde snakket med en psykolog om det jeg synes var vanskelig i livet mitt. Etter hvert var det noe inni meg som sa at det måtte finnes noe mer, sier hun.

Fullt mulig å bli kvitt spiseforstyrrelsen

Kine har aldri gått i behandling for spiseforstyrrelsen og klarte helt på egenhånd å ta seg ut av den.

Men fordi problemene hadde startet i så ung alder, var det en svært utfordrende oppgave.

– Jeg hadde opparbeidet meg veldig dype mønstre og matvaner. For å bli helt frisk måtte jeg lære meg å handle og spise mat på nytt. Jeg kjempet lenge med den indre dialogen, men etter cirka ett år kjente jeg at jeg spise helt vanlig uten å tenke over hva jeg gjorde. Det handlet egentlig om å normalisere alt som hadde med mat å gjøre.

– Mange som sliter med dette tror ikke det går an å bli helt frisk og jeg fikk selv høre fra leger at dette nok var noe jeg måtte slite med resten av livet. Men i ROS jobber det kjempemange som har blitt helt friske fra spiseforstyrrelser, så det er fullt mulig!

Hjelper andre på veien mot å bli frisk

I dag jobber Kine som frivillig i ROS, hvor hun blant annet snakker med mennesker på chat, holder individuelle støttesamtaler og foredrag. I høst har hun holdt et syv ukers kurs hvor temaet har vært identitet, kontroll og andre utfordringer man kan ha når man har spiseforstyrrelser.

Kine er veldig opptatt av mental helse og synes det frivillige arbeidet har vært en fin måte å engasjere seg på, samt føle seg til nytte.

– Jeg har hatt mange sterke opplevelser i møte med mennesker som kommer og ber om hjelp. Det er helt rått å få støtte en person helt frem til vedkommende blir friskmeldt. Flere ganger i uka får jeg oppleve at noen «våkner opp» og forstår at de egentlig er veldig sterke som står i dette. Det frivillige arbeidet gir meg så mye, sier hun.

Hun håper flere vil gjøre som henne og engasjere seg i noe de brenner for.

– Jeg hadde aldri forventet at dette siste året skulle bli sånn det har blitt. Til andre som har lyst til å jobbe som frivillig er rådet mitt; ikke nøl! Det er bare å kaste seg ut i det og teste forskjellige ting for å se hva som passer for deg. Å jobbe som frivillig er veldig spennende og gir deg så utrolig mye tilbake.

Verdensmestere i frivillighet

Ifølge Frivillighet Norge er vi nordmenn verdensmestere i oppslutning rundt frivillig arbeid. Hele 63 prosent svarer at de har bidratt med frivillighet i løpet av det siste året.

I dag finnes det cirka 100.000 lag og foreninger hvor man kan bidra med alt fra planlegging eller arrangering av aktiviteter, sitte i styrer, steke vafler, frakte ting eller folk, snakke i telefon, hjelpe andre, gjøre fysisk dugnad, eller organisere og lede.

ØNSKER SEG FLERE FRIVILLIGE: Ifølge Irene Kingswick, generalsekretær i ROS, gjør de frivillige en svært viktig jobb for organisasjonen. FOTO: ROS
ØNSKER SEG FLERE FRIVILLIGE: Ifølge Irene Kingswick, generalsekretær i ROS, gjør de frivillige en svært viktig jobb for organisasjonen. FOTO: ROS Vis mer

Irene Kingswick, generalsekretær i ROS, forteller at den innsatsen de frivillige gjør for organisasjonen er helt avgjørende.

– De siste fem årene har antall henvendelser til organisasjonen økt med 157 prosent. Uten de frivillige hadde det vært helt umulig å besvare alle henvendelser, sier hun.

– I 2018 hadde vi i overkant av 7000 rådgivningshenvendelser og i 2019 nærmer vi oss 10 000. Vi tilstreber å ha et tilbud uten ventelister. Dette er dessverre ikke alltid mulig. Vi trenger sårt flere frivillige gjerne med helse eller sosialfaglig bakgrunn i kombinasjon med egenerfaring eller pårørendeerfaring.

Ifølge Kingswick kan de frivillige bidra med en rekke forskjellige oppgaver, basert på hvilken bakgrunn de har. Har du helse eller sosialfaglig-bakgrunn er dette for eksempel et godt utgangspunkt for å kunne hjelpe til med noen av rådgivningstjenestene deres.

– Vi vektlegger egenerfaring og pårørendeerfaring høyt, men alle må ha vært helt frisk i minimum ett år for å kunne få hjelpe oss med rådgivingstjenester. Det kan være på chat, individuelle samtaler, telefon og epost.

– I dag har vi cirka 150 frivillige på landsbasis og nesten alle bidrar med sin innsats på ettermiddag og kveldstid. Vi har også behov for noen som kunne tatt telefoner for oss på dagtid men det virker som det er vanskeligere å få til, sier hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer