KOSTHOLD: – Du kan spise og trene helt eksemplarisk, men hvis du er for stresset, kommer du likevel ikke til å ha det bra, sier Maria Borelius. FOTO: Robin Gautier
KOSTHOLD: – Du kan spise og trene helt eksemplarisk, men hvis du er for stresset, kommer du likevel ikke til å ha det bra, sier Maria Borelius. FOTO: Robin Gautier Vis mer

Maria Borelius:

- Alt begynte da jeg var 52

Maria Borelius var alltid oppblåst i magen og følte seg pjusk og sliten. Så la hun om kostholdet – og fikk et nytt liv.

Vi burde være mer som ørner enn som surikater. Det høres kanskje merkelig ut, men sitatet er hentet fra Maria Borelius’ nye bok «Bliss». Du trenger bare å se for deg setningen i bilder. En ørn svever med bredt vingespenn, vurderer og tar seg tid, flyter med vinden og har full kontroll over bevegelsene sine. En herlig tanke. Hvem har ikke lyst til å føle at de har kontroll, men likevel fri?

Surikaten, derimot, dette lille rovdyret i snikekatt-familien, den spaner og speider opp og ned, vrir nakken hit og dit, den vil se og reagere på alt, rask som en røyskatt. Man kan bli sliten bare ved tanken. Det minner rett og slett ganske mye om den inntrykk-og-belønningstilværelsen vi løper rundt i til daglig. Den som sliter oss ut og tømmer sjelen for kraft og lyst.

«Bliss» er oppfølgeren til boksuksessen «Helserevolusjonen», og byr på Maria Borelius’ fortsatte reise til forskjellige verdenshjørner i jakten på flere helsenøkler. Hun møter alt fra forskere til livsglade hundreåringer, og hun er fortsatt åpen om sine egne innerste tanker og tvil. Hun søker nye svar, hun finner nye svar. Hun finner undring. Men også flere spørsmål. Og motstand.

Men én ting virker sikker for henne – sammenhengen mellom kropp og sjel er viktigere enn vi har ant.

– Alt begynte da jeg var 52 år og fikk vondt i ryggen. Dessuten var jeg alltid oppblåst i magen og følte meg generelt ganske pjusk og sliten. Som et klassisk vestlig skolert menneske tenkte jeg at ryggen var vond på grunn av for mye stillesitting, at muffinsmagen handlet om feil kosthold, og at slitenheten kom av at jeg var litt trist og lei meg for at barna hadde flyttet hjemmefra. Alle symptomene fikk egne forklaringer, sier Maria.

Men da Maria møtte en personlig trener, fikk hun også nye kostholdsråd ‒ og innen åtte uker var gått, var alle plagene borte.

– Jeg syntes jo selvfølgelig at det var veldig merkelig. Samtidig møtte jeg en professor som arbeidet med helt ny forskning på antiinflammatorisk kost, og dette førte i sin tur til min private helsereise, til den første boken min og nå «Bliss». Det handler om mat, bevegelse, åndelighet. Det handler om kropp og sjel som en enhet, ikke bare sammen-satt i tomme fraser. En 180 graders snuoperasjon, slår hun fast.

«Det inflammatoriske sinnet»

Oppfølgeren «Bliss» ble til etter at Maria fikk et tilbakefall, til tross for at hun var nøye med mosjon og kosthold. Under suksessen med «Helserevolusjonen» kom ryggsmertene og trøttheten tilbake etter en stressende periode. Først følte hun seg mislykket – de antiinflammatoriske teoriene og tipsene hennes så ikke ut til å holde hele veien inn likevel. Men etter hvert innså hun at hun fremdeles ikke hadde kontroll over stresset – og at det var årsaken til at helheten ikke fungerte.

I arbeidet med den nye boken reiste hun blant annet til Cambridge og møtte nevrologen Ed Bullmore, en av verdens mest framstående hjerneforskere og forfatter av boken «The Inflamed Mind».

– Han har utfordret hele legestanden og tatt store sjanser gjennom å lansere begrepet «det inflammatoriske sinnet». Det er det ingen som har snakket om tidligere, sier Maria.

Slik fungerer denne tankegangen: Langvarig stress utløser en lavere grads inflammasjon, eller betennelsestilstand, både i kroppen og i hjernen. Kroppen utsondrer proinflammatoriske cytokiner (en gruppe proteiner og peptider) som indirekte påvirker nivåene av flere signalsubstanser i hjernen, som i sin tur påvirker hvordan vi har det psykisk.

Ny forskning viser at det ser ut til å finnes gener som gjør enkelte mennesker mer sårbare for lavere grads inflammasjon i kroppen, noe som kan manifestere seg i sinnet. Det er ganske tankevekkende tatt i betraktning at vi lever i et samfunn der psykisk uhelse øker, fremdeles er knyttet til stigma og blir sett på som en sykdom som «bor i hodet», ikke sant?

Kropp og sjel ser også ut til å være knyttet sammen via immunforsvaret. Lavere grads inflammasjon utgjør en form for rusk i maskineriet, og tankene bak den antiinflammatoriske livsstilen er at en slik lavere grads inflammasjon kan utløse plager som vondt i ryggen, depresjon, hudproblemer, overvekt, diabetes, leddsmerter, søvnvansker – alt mulig.

– Dette er selvfølgelig utrolig komplekst, og jeg er ikke forsker, jeg er biolog og vitenskapsjournalist. Men jeg har snudd mange steiner, løftet fram den forskningen som allerede finnes og satt sammen puslespillbitene. Hva ville skjedd hvis legene gjorde det samme? spør Maria.

I sin nye bok «Bliss» undersøker Maria Borelius sammenhengen mellom kosthold, stress, mosjon og åndelighet. FOTO: Robin Gautier
I sin nye bok «Bliss» undersøker Maria Borelius sammenhengen mellom kosthold, stress, mosjon og åndelighet. FOTO: Robin Gautier Vis mer

- Du kan spise og trene helt eksemplarisk, men hvis du er for stresset, kommer du likevel ikke til å ha det bra

Grunnen til at kropp og hjerne er så strengt atskilt innenfor legestanden, har sin forklaring langt tilbake i tid, i antikkens Platon og hans modeller for materie- og idéverden. Sykdommer i kroppen ble ansett som forventede; de lå innenfor rammen for det forgjengelige. Kroppen kunne være vissen, men den kunne lappes sammen og repareres. Sykdommer i hjernen fikk derimot en helt annen og mye dårligere status.

En nøkkel som legene fremdeles holder seg unna i forskningen, er betydningen av kosthold. Hvilken rolle spiller det vi spiser? Hvilken rolle spiller kostholdet i kampen for å bli kvitt inflammasjoner i kropp og tanke? Maria vet hva hun tror, og hun kommer til å fortsette å søke etter svar. Etter hvert vil kanskje betydningen av riktig kosthold trigge legene nok til at de tar det med i betraktningen.

– Det er som om ingen helt tør ta steget. Jeg kjenner flere leger som stiller nysgjerrige spørsmål «på bakrommet» og synes at jeg skal fortsette researchen min, men så lenge det ikke finnes store epidemiologiske studier, tør de ikke bringe kostholdet på bane overfor pasientene sine. Men beviset ligger der, i mindre studier. Jeg er overbevist om at jeg er på riktig spor, sier Maria.

Noen øyeblikk underveis på reisen glemmer Maria aldri. Som de tre dagene med stille-retreat i Wales og forståelsen av den svevende ørnen. Eller den 100-årige kvinnen i japanske Okinawa, der verdens eldste mennesker lever. Hun som danset i stuen sin, som gjorde gymnastikkøvelser hver dag, og som hadde en smittende livslyst og humor. Som ikke kunne leve uten kaffeslabberasene med venninnene sine og litt sladder hver dag. Og som hadde åndelighet som et naturlig innslag i livet. Hvordan har det seg at befolkningen på akkurat dette stedet lever så lenge? Og ikke bare lever, de nyter tilværelsen. Hvilke nøkler henger i deres knippe?

– «Bliss» skal være som et koldtbord. Vurder de ulike tingene som tilbys, og plukk ut de bitene som frister deg, smak, kjenn etter hva som skjer. Det sjelelige aspektet er like viktig som maten. Du kan spise og trene helt eksemplarisk, men hvis du er for stresset, kommer du likevel ikke til å ha det bra, ettersom den lavere grads inflammasjonen hele tiden får nytt brensel.

Alle må velge sin egen vei

Åndelighet kan for mange være et ord som skaper avstand, men Maria Borelius påpeker at det finnes mange veier dit.

Jeg er selv kristen og søker meg fram med meditasjon, bønn, musikk og yoga. Alle må velge sin egen vei til det store og svimlende, til mening og samhørighet. Jeg tror virkelig at vi er her på jorden for å få oppleve livet med alle sinn, men stresset gjør at vi går glipp av fargene, smakene og duftene. Det blir platt og meningsløst.

Mye i den antiinflammatoriske livsstilen er velkjent for oss. Vi vet at vi ikke har godt av for mye sukker og gluten, at vi brytes ned av stress, og at vi beveger oss for lite. Men den gir likevel nye tanker og innsikter, en ny forståelse for kropp og hjerne som helhet.

Maria Borelius vil dele sin kunnskapsmessige detektivreise, som også innebærer tvil, usikkerhet og prøving og feiling. Hun vil gi håp om at det finnes svar.

Mine lesere er ofte kvinner over 40 som selv vier mye tid til refleksjon, og de liker at jeg har vitenskapelig belegg for det jeg gjør og forteller om.

Hun blir inspirert av framskrittene innenfor forskningen, men er samtidig frustrert over at alt går så sakte. At samtalene ikke lenger går over grensene, at det mangler samarbeid og delte visjoner. Når alle bitene i puslespillet legges på samme bordplate, er hun sikker på at vi står foran et historisk skifte.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: